
Dolokk og Dr. Fanny hadde startet dagen med et besøk til gamle Tante Toa, Dr. Fannys tante. Hun var ikke den hun en gang var, og i dag hadde de tatt turen fordi det store juletreet utenfor Hotellet på mystisk vis hadde endt opp hjemme hos henne. Hun sa hun var sikker på at hun hadde kjøpt det, men mesterdetektiven Dolokk Holmes kunne fortelle henne at vanlige juletreselgere ikke solgte åtte meter høye juletrær. Nå hadde de plukket løs familiebilder, bestikk og småmøbler fra grenene og skulle til å bære det ned til hotellet igjen. Dr. Fanny lovte at de skulle komme tilbake igjen senere og se nærmere på de to tusen klementinene som fylte kjøkkenet hennes.
Snart var treet på plass igjen, men Dolokk ble ukonsentrert av å se en plakat for en juleforestilling.
– Se på den plakaten. Jeg blir gal!
– Hva er galt med forestillingen om «Da pingvinene reddet julen»? utbrøt Dr. Fanny. – Ikke fortell meg at det er dette tullet ditt om at pingviner ikke bor på Nordpolen igjen, for jeg vet at dette er basert på favorittboken din da du var liten!
– Har jeg fortalt det? Dolokk klarte ikke å huske at han hadde nevnt dette.
– Javisst, svarte Dr. Fanny. – Og du sa den nesten var umulig å få tak i igjen, og det hadde du jammen rett i!
– Barndomsminner er nå en ting, brummet Dolokk. -Men at de fremdeles lager slikt forstår jeg ikke. Dr. Fanny så oppgitt på ham.
Nå kunne de starte å avhøre mistenkte. Den første de ville snakke med, bodde på rom 15 på Dorullby Grand Hotell.
– Snømannen Kalle, formoder jeg. Dolokk Holmes tok snømannen i hånden og blunket til ham.
– Hva avslørte meg, sa Kalle og ga dem et blikk som fikk det til å gå kaldt nedover ryggen deres. De ble invitert inn på det iskalde rommet. Små og store is- og snøskulpturer stod over alt.
– Jeg forstår det slik at du er kunstnerisk ansvarlig for Julenissen?
– Det stemmer. Jeg er jo et kunstverk selv, så det er naturlig for meg.
– Det ligger i blodet? spurte Dr. Fanny.
– Jeg har ikke blod, svarte Kalle. – Jeg har snø. Dr. Fanny syntes han ga dem en i overkant kald skulder.
– Vi lurte på om du kanskje kunne ha tatt pastaen til makaroniengel-alven.
– Nei, jeg foretrekker å lage av is og snø. Det lille ekstra jeg dekorerer med, står i boksene på hylla der.
De gikk bort til hylla og så på boksene. De var markert med: Wando, Maestro, Lincoln, Snowbird, Avalanche. Dolokk og Dr. Fanny så på hverandre og trakk på skuldrene. Så noterte de ned det som stod. Mesterdetektiven og assistenten takket for seg før de sa farvel.
– Farvel, svarte Kalle furtent. Dr. Fanny lurte på om det kunne ha vært noe sur nedbør i den snøen han ble laget av.
Hvem har knabbet makaronien?
Når du vet svaret på ukens mysterium skriver du svaret i kommentarfeltet nedenfor. Ditt svar blir ikke synlig for andre lesere før løsningen er publisert. Du kan svare når du vil, gjerne flere ganger men husk begrunnelse. Svarfristen er førstkommende lørdag. Løsning og vinner publiseres på søndag. Det er også lov til å komme med en hyggelig hilsen i kommentarfeltet. Du kan se bilde av ukens premie HER.
Kalle gjorde det bare for å ERTE!
LikerLiker
Oh snap!
LikerLiker
Jeg mistenker at gamle Tante Toa har vært ute i et litt småsenilt øyeblikk, og i dette «tilfeldigvis» samlet makaronienglepastaen. Den hadde passet fint sammen med hotellets juletre og de to tusen klementinene som på mystisk vis også hadde dukket opp hos henne.
LikerLiker
Det er jeg helt enig med deg i, men jeg tror ikke hun visste om makaronien. Hadde hun fått med seg at de var der hadde du nok fått helt rett.
LikerLiker
Erter?? Hvorfor pynter han han med erter?
LikerLiker
Hvorfor ikke? Du er jo kreativ selv. Prøv 😉
LikerLiker
Det var Kalle! Han ville bli like jordnær som en makk-aroni!
Hatten var det perfekte hjemmested! Og snøengler var utkonkurrert av disse pastabøyene!
LikerLiker
Nesten. Men overhodet ikke.
LikerLiker