Grand Hotell 18. desember

Det var en kjent sak at gamle Tante Toa ikke ville ha en mørk krok i sitt hus nå som det var jul, men da Dolokk og Dr. Fanny kom innom en tur i dag morges, hadde det gått litt over styr. Etter noen timer hadde de allikevel klart å samle sammen all belysningen som viste seg å ha dekket fasaden til Kjøpesenteret; Dorullbys høyeste bygning. Dolokk Holmes og Dr. Fanny dro så av gårde for å levere lasset med lys, men ikke før de lovet gamle Tante Toa å komme tilbake senere i dag for å undersøke den enorme julebjellen i spisestuen som minnet om den som Dorullbys gamle kirke pleide å ringe julen inn med.

Dolokk Holmes banket på døren markert med nummeret 18 på Dorullby Grand Hotell. I dag var det ingen liten alv som åpnet døren, men en helt vanlig stor liten dame. Hun hadde roser i kinnene og stjerner i øynene. De lange blonde krøllene danset rundt hodet hennes da hun presenterte seg.
– Jeg heter Christmas Carol, jeg har ventet på dere, sang hun. Så fikk de komme inn i leiligheten hennes. I bakgrunnen spilte det lavt musikk. Julemusikk de aldri hadde hørt før, men som allikevel vekket nostalgiske minner om barndommens jul. Når Carol snakket, var det som om hun sang til en melodi som kom fra ingen steder.
– Det er jeg som har ansvaret for julens sanger, sang Carol.
– Hvordan fungerer det? lurte Dolokk Holmes som nynnet med til melodien han ikke kunne.
– Som regel fungerer jeg litt som komponisters muse. Når de møter meg og hører mine melodier, får de en trang til å gå hjem og komponere. De husker ikke meg i ettertid, men de husker melodiene jeg gir dem. Det er jo en grunn til at all julemusikk gir deg en viss stemning.
– Det stemmer ikke alltid, sa Dr. Fanny skeptisk. Hun var ikke like bergtatt som Dolokk.
– Da er det ikke en ekte julesang, smilte Carol. – Da har ikke jeg vært involvert.
– Hva er de boksene der på bordet, spurte Dolokk. Han forsøkte å synge det i melodien de hørte, men det gikk liksom ikke like bra som når Carol gjorde det.
– Det er rytmeboksene mine. Jeg fyller dem med ulike ting. Mat og sånn, for å undersøke de ulike lydeffektene det gir. Hun holdt opp noen bokser og viste frem lappene under der det stod hva de inneholdt. Det var: Turbinella, Pyrule, Nautilus, Volute og Ranella. Dette ble notert i blokken til Dolokk, og så takket de for seg og dro av gårde for å hjelpe gamle Tante Toa igjen. Mens de gikk, forsøkte de iherdig å bli kvitt den nye sangen de begge hadde fått på hjernen. Til ingen nytte.