7. desember i Dorulldalen

Velkommen til årets dorullnissekalender. I år skal dere prøve å gjette på hvem som besøker den lille dorullnissefamilien i den lille stua deres i skogen. Hver søndag trekker jeg en vinner blant alle de som har svart riktig i løpet av uken. Vinneren får tilsendt en årskalender med Dorullnissene. I går hadde de besøk av selveste  Jordmor Matja (som var en faktisk person). Velkommen til Jul i Dorulldalen.
2016-11-28 21.55.27.jpg

Nissemor og Lillebror var ute for å handle inn mat og slik man trenger i julen. Julebrus og kaker for det meste.
På gaten så de en jente som gikk med altfor store tøfler. Lillebror sprang bort til henne mens Nissemor gikk inn til bakeren og handlet alle mulige slags julekaker som var for vanskelige å bake selv. Peppernøtter og sånn. Utenfor butikken møttes mor og sønn igjen.
– Var det hyggelig å snakke med henne, spurte Nissemor.
– Nei, det var bare grusomt trist, svarte Lillebror.
– Jeg kjøpte en liten førjulsgave, sa Lillebror stolt. Dere skal få det når vi tenner i peisen i kveld.
2016-12-04 10.25.54.jpg
Hvem er det som er på besøk i Dorulldalen i dag?
Svar i kommentarfeltet. Svaret ditt blir ikke synlig før løsningen er ute.

20 Comments on “7. desember i Dorulldalen

  1. 7.desember – Tragisk og fin fortelling av H.C Andersen,vi skal fram til «Piken med svovelstikkene»

    Liker

  2. Den stakkars piken med svovelstikkene.
    Per Aabel leste alltid den på TV nyttårsaften.
    Savner det.

    Liker

  3. I dag var det den stakkars lille piken med svovelstikkene. Håper noen har vett nok til å ta henne med inn før hun blir en død ispike med svovelstikker.

    Liker

  4. Piken med svovelstikkene er på besøk i dag.

    Liker

  5. Huff, da! Dette er Den lille Piken med Svovelstikkene. Vi vet alle hvordan den går… Men mor er dansk og jeg vokste opp med H.C. Andersen. Jeg elsker fremdeles eventyrene hans, men dette lærte jeg aldri å takle. På toppen av det hele pleide vi å høre på når Per Aabel leste det på tv i jula. Snakk om julehygge! Min bror og jeg hadde hver vår sølvplettgaffel med motiver fra H.C. Andersen da vi var barn. De var sikkert dåpsgaver fra danske slektninger. Min brors hadde motiv fra «Fyrtøyet». Min hadde bilde av en døende pike… Hvem som hadde syntes at det var en høvelig dåpsgave vet jeg ikke. Jeg hatet den. Jeg fikk vondt i hjertet hver gang jeg så den. Men jeg turte aldri si det, så jeg spiste middag med den hver dag til jeg ble for stor for barnegaffel. Av en eller annen grunn ligger gaffelen i kjøkkenskuffen den dag i dag. Man kan jo ikke godt kaste den heller?? Eller?

    For dem som ikke har lest i original, dansk språkdrakt:

    Nytaarsmorgen gik op over det lille Liig, der sad med Svovlstikkerne, hvoraf et Knippe var næsten brændt. Hun har villet varme sig, sagde man; Ingen vidste, hvad Smukt hun havde seet, i hvilken Glands hun med gamle Mormoer var gaaet ind til Nytaars Glæde.

    Liker

    • Ja det er helt grusomt, men samtidig veldig fint. Men hadde aldri valgt det som dåpsgave. Hva er galt med Den lille havfrue? Stryk den kommentaren forresten, det går jo like ille med henne… Hva drev du med, HC?

      Liker

  6. Dette må jo være piken med svovelstikkene, som jeg ikke tror jeg noen gang har hørt et navn på.

    Liker

Legg igjen svaret ditt her

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

%d bloggere like this: