Februar er akkurat ferdig, og om mulig gikk det enda raskere i år enn hva det har gjort tidligere. Februar startet i Spania, i verdens mykeste seng, jeg trodde av og til jeg skulle bli kvalt nedi der. No joke. Underholdningen gikk for det meste i å se at resten av gjengen tok alle de pillene de kunne få i seg, og måle blodtrykket med jevne mellomrom. Det er sikkert sunt å holde på sånn, for jeg har i alle fall aldri følt meg yngre, og jeg bare så på.
Vel hjemme igjen hadde den minste katten, Holger, fått nok av å ikke få være ute, så han terroriserte oss natt etter natt helt til vi lot ham gå ut en stund. Det første vi prøvde på var å sette ham i bånd, men etter at jeg fant ham sittende fast under huset, pipende i kulda fikk han bestemme selv. Var først litt usikker på om han hadde fått skrekken, men det tok vel ti minutter før han ville ut igjen. Så fikk vi heller passe på at han ikke var ute for lenge av gangen i det minste. Etter det ble han en drøm å ha med å gjøre. Veldig kosete og fin.
Ikke bare kjipt å dra fra Spania når det er denne gjengen som venter hjemme.
Det var fint i Spania, men det var ikke vondt å komme hjem til dette heller.
Ikke alle savnet Norge like mye. Ho ho ho, jaggu har vi vært heldige med snøen i år dere?
Det som begynte som en spøk i Spania, der jeg fleipet om å fri til Sten, ble hos meg og vokste, og til slutt ble det en plan. Valentinsdagen måtte vel være perfekt, tenkte jeg. Vi pleier å markere den dagen, og jeg hadde planlagt å gjøre det hele litt spesielt. Et bryllup for meg er ikke bare en dag der vi gifter oss, får litt flere rettigheter med arv og sånn, og så ferdig. Jeg vil gjøre det ordentlig, feire kjærligheten skikkelig. Og da må man begynne ordentlig. Både Sten og jeg elsker å dra på escape room, så jeg ville lage et her hjemme, med en liten ekstra overraskelse på slutten.
Frieriet kan du lese om HER
Halvveis i februar ble jeg altså forlovet. Og det føltes egentlig rare enn jeg hadde trodd. Det er en veldig fin følelse, men det tok noen dager å venne seg til det. Noe jeg synes er rart, for vi er fortsatt bare oss to. Vi har bare en del å planlegge. Vi begynte egentlig ganske raskt å snakke om alt mulig relatert til bryllupet, og toastmaster er allerede på plass.
Eller. Vi er kanskje begge flinkere til å snakke om hvordan vi ikke vil ha det. her er litt omvendt inspirasjon:
Ikke et vondt ord om taco…men…
Snap fra Sten. Taco buffe ble raskt en favorittvits blant…alle egentlig.
Nesten synd vi har snakket om å skaffe oss bunader, for her kunne man jo fått plass til en taco buffet i tillegg…
Vi har ikke forlovelsesringene på plass ennå…
Sebolas 