Spørsmål rundt oppussing

Ja dere, nå pusser vi opp hos Lars. Det vil si, akkurat nå river vi vel mer ned enn hva vi setter opp. Det hele begynte som en enkel ide, male litt og ommøblere, kjøpe litt nytt. Lars trengte en ny start, litt nye omgivelser, så en quickfix hørtes lurt ut. Raskt og enkelt. Jeg hadde naturligvis mange gode råd om innredning og farger, men ikke alt ble tatt godt imot. Ikke før det var gått en stund og Lars hadde fått for seg at det var hans idéer. Men det blir mellom oss.

Veggene var dekket av strie på nesten alle kanter. Dere son har pusset opp før vet at strie, den blir. Den får man ikke av. Så mitt første spørsmål er: finnes det en deiligere følelse enn å oppdage at strietapeten omtrent faller ned av seg selv? For bak stria var det nemlig fire lag med annen gammel tapet.

Og det bringer meg til neste spørsmål. Hvorfor er det sånn at når jeg pusser opp, uansett hvor eller med hvem, så er det alltid etter noen som på ingen måte har gjort det skikkelig? En ting er nå tapet på tapet på tapet, men da vi rev ned furupanelen på den ene veggen, var det jammen enda en panel bak den som måtte rives. Man river da vel ned en panel før man setter opp ny? Neida, de har saget til lister og alt mulig for å slippe å rive den gamle panelen. Som forøvrig tok meg femten minutter å fjerne. Her kunne jeg satt inn ti nye spørsmål og alle er: hvorfor?! Gulvet når ikke inn til veggen lenger!!

Kanskje det mest interessante i dag var å se at taket var dekket av en diger striesekk. Det var visst ikke uvanlig før, lærte vi da jeg spurte på Facebook, men vi har aldri sett noe sånn, og jeg håper jeg aldri får se det igjen. Hvorfor noen vil ha noe så stygt i taket, det er mitt neste spørsmål. Men én ting vet jeg: Det var fantastisk gøy å rive ned!

En annen idé som er utelukkende Lars sin og ikke min på noen måter, er å åpne den gamle kjøkkendøra så det blir kortere fra kjøkkenet og til den nye spisestua. Idet vi begynte på det, rev jeg visst ned den stygge stria på kjøkkenet også, for den satt like dårlig fast som en klissete voksduk. Det var egentlig like greit for da må vi tapetsere kjøkkenet også, og da blir det ikke en halvveis løsning der inne heller. Hvor dette ender kan ingen vite, og jeg er glad jeg bare kan gå hjem når jeg vil. I teorien.