Dette er løsningen på Årets påskekrim som startet palmesøndag. Den kan du lese HER om du ikke allerede har gjort det. Vi andre fortsetter bare.
Cicero hadde akkurat kunngjort at han mente han visste hvem morderen var. Alle i gavebutikken så på hverandre. Det var en av dem? De hadde akkurat tilbragt en uke sammen hos Pinseharen, og så hadde de ikke blitt bedre kjent?
– Jeg tror jeg vet hvem du mener, sa Peggy. Jeg reagerte på noe på vei hit, men jeg aner ikke hvorfor han skulle ha gjort det.
– Han, sa Barbamama og pustet lettet ut. – Da er det ikke meg dere mistenker.
– Det hadde de jo kunnet våge seg på, sa Henry Hest i overkant aggressivt.
– Nei, det var en som visste hvordan man kom seg over myra uten å bli våt, forklarte Peggy, og Cicero nikket fornøyd. Dette var en assistent som absolutt kunne mer enn bare å koke kaffe.
– Og jeg mistenker at vedkommende har fått et oppdrag av Pinseharen, fortsatte Cicero megetsigende. Det gikk et gisp gjennom rommet.
– Vi har jo fått mange oppdrag av ham. Alt fra å koke kaffe, pusse opp rom på en gård og å lage sjokolade med pinsefigurer, sa Mochchichi.
– Og skrive manus til forestillinger, male postkort og grave groper i hagen, fortsatte Barbamama før Cicero rakk å spørre om hva pinsefigurer kunne være.
– Vi fikk aldri noen av oppdragene godkjent, sukket Henry Hest. – Så ingen av oss fikk jobben. Croks-fyren var den eneste som fikk noe godkjent.
– Og det er også derfor du fikk det viktigste oppdraget, sa Cicero høyt og mandig. – Å drepe Påskeharen.
– Latterlig, svarte Crokslite Guy. – Påskeharen lever jo. Hvorfor skulle Pinseharen ta livet av denne Hubert i gavebutikken?
– Det var ikke Hubert som var målet, men du ser ikke forskjell på harer, avslørte Cicero! De kunne høre Henry tenne på alle pluggene selv om han ikke sa et ord.
– Du er jo også den eneste som har hatt positive ting å si om pinsen, sa Cicero, det var derfor jeg kom til å tenke på motivet ditt.
– Ja, jeg var den eneste Pinseharen likte, sa Croksen plutselig. – Jeg var den eneste som forstod motivene hans. Hvordan det var han som burde vært Påskeharen, ikke fetteren. Han er faktisk to minutter eldre! Jeg var den eneste som klarte å forme sjokoladen i skikkelige pinsefigurer, male pinsemotiver på kort. Naturligvis fikk jeg det viktigste oppdraget! De andre stod stumme rundt ham og hørte på innrømmelsen.
Så skjedde alt fryktelig raskt! Crokslite Guy satte av gårde ut av gavebutikken og videre ut av Påskegodset. Bak ham kom Cicero og Peggy i fullt firsprang. Croksen satte ut i Myra, men sklei av en av steinene og havnet uti søla. Han fløt som en Croks inn i armene på våre helter.
«Sjå, Peggy, dar kjem dampen!
– Dere kan ikke bevise noe, brølte den stygge skoen.
– Vi har ganske mange vitner på at du tilstod, sa Cicero eplekjekt.
Peggy Underwood stod med søle til knærne, men det var ikke det som plaget henne mest akkurat nå. Hun så på den røde skoen som smilte ondskapsfullt til dem.
– Dere har ingen beviser mot Pinseharen, gliste skoen. – Han er ikke ferdig ennå!
Og han er ikke alene!
Sebolas 