Påskekrim i plastikk 2015

Poster

På et støvete lite kontor i en liten by forsøkte solen å snike seg inn gjennom persiennene. Sammen med en bukett påskeliljer forsøkte den desperat å lyse opp lokalet. Peggy Underwood så bort på den gule hjelpeløse buketten som stod på en stabel med en samling gamle detektivromaner og god gammel husmorporno. Vanligvis ville hun ha dratt persiennene opp og fortsatt forsøket på å gjøre arbeidsplassen litt triveligere, men hun hadde akkurat kommet på hvilken tid det var på året. Påske. Det betydde at det snart ville skje et grusomt mord, dersom det ikke allerede hadde skjedd. Peggy jobbet riktignok på et detektivbyrå, men hun foretrakk hyggeligere mysterier, slike hun leste om rundt juletider, ikke blodige mord. Allikevel var det det som snart ville komme. Det var hun sikker på. Men påsken i år skulle bli annerledes. Hun hadde hengt opp et skilt ute på døren der det stod at de hadde stengt. Hun stengte for alt innsyn i kontoret, og hun hadde bedt posten om å oppbevare all post for dem hele påsken. Ingen skulle komme hit med en uløst sak til dem nå. Nei, snart skulle hun og Cicero sitte på flyet mot Syden på vei mot deres roligste påske så langt. Hun reiste seg stille. Ingen måtte høre at det var noen på kontoret. Hun var redd han mer enn gjerne ville ta på seg en stor sak nå rett før påske. En stor, grusom, blodig mordsak. Men det var straks stengetid. Cicero snorket inne på kontoret sitt. Vel uvitende om Peggys plan. Straks skulle kontoret stenge, ta påskeferie, og hun skulle overraske ham med billettene. Hun gled lydløs over gulvet mot døren hans og skulle til å banke forsiktig på. Akkurat for sent oppdaget hun noe hun hadde glemt å ta seg av. Et støpsel hun skulle ha trukket ut. Da ringte telefonen!

Toget dundret gjennom landskapet mens Cicero oppdaterte Peggy om saken. De var invitert til Påskegodset nok en gang. Påskegodset var nå restaurert til slik det hadde vært i sine glansdager. Pluss en gavebutikk. De var snart klare for å åpne det for allmenheten, men inntil videre hadde prosjektet vært holdt svært hemmelig. Ingen hadde fått se noe som helst. De skulle hatt sin første visning i dag for et prøvepublikum, men akkurat som Peggy hadde antatt, hadde det skjedd et forferdelig mord. En av harene i gavebutikken hadde blitt maltraktert.
De måtte gå et lite stykke fra stasjonen. De kom til en stor skog der de måtte følge en smal sti. Peggy kunne ikke huske dette fra sist gang, men Cicero forklarte at de hadde bygget en beskyttende mur, dekket av skog rundt området. Selv om Påskegodset ville være åpent for alle, måtte man gjøre seg fortjent til å komme inn. Snart stanset stien opp og de stod i en liten glenne. For å komme videre måtte de passere en stor myr. Men de var ikke alene i glennen. Cicero ble overrasket over dette, men Peggy foreslo at det kanskje var de som skulle være prøvepublikumet, og at de ikke hadde blitt informert om hva som hadde skjedd. Den nye Påskeharen hadde vært tydelig på at ingen måtte få vite om det som hadde skjedd. Det var ikke den slags påsketradisjoner Påskegodset skulle representere. De skulle feire kyllinger, sjokolade og marsipanegg, ikke grusomme mord. I alle fall ikke av folk som ikke stod opp igjen etter et par, tre dager.

Peggy«Jeg gleder meg ikke akkurat, men jeg er veldig spent på hva de har i gavebutikken»

Cicero
«Det eneste jeg skal undersøke er godteriavdelingen…. også liket da, naturligvis.»

De presenterte seg for selskapet. Der var Henry Hest fra Fabuland med sin kone, Esel. De presenterte seg for en liten Monchhichi, Barbamama og noe som så ut som en stor Crocs. Ganske riktig var de alle der som prøvepublikum. Det var tydelig at ingen av dem hadde hørt noe om hva som hadde skjedd på den andre siden av myren.
– Hvordan skal vi komme oss over, spurte Peggy.
– Jeg kan lage meg om til en båt, sa Barbamama stolt! Alle syntes det var et flott forslag, bortsett fra én.
– Vi kan ikke la en svart kvinne bære oss seks over en diger myr, sa Henry Hest.
– Det er virkelig ikke noe problem, lo Barbamama hjertelig,- jeg kan gjøre meg om til hva som helst. Men Henry Hest insisterte. Han visste hvordan hun hadde det.
– Mine foreldre var også slaver. På Bonden Olsens gård. Det var knegg knegg her, det var knegg knegg der. Stemmen hans brast. Han ville ikke snakke mer om det. Og Barbamama fikk absolutt ikke lov til å å bære noen som helst over. Så de ble alle pent nødt til å gå. En etter en steg de ut i myra og sank godt nedi. Henry Hest gråt såpass hardt nå at han fikk sitte på sin kone, mens han hulket en versjon av Wade in the water. Men selv han ble full av gjørme på føttene, så dypt sank de. Av og til støtte de på steiner som de kunne ha gått på, men de hadde vært umulige å se fra den andre siden. De var sikkert en del av testen, tenkte Cicero da de kom til den andre siden og så at steinene var lette å oppdage fra den vinklen. Det ble nok lettere å komme seg hit neste gang. På den andre siden av en blomstereng møtte det dem et makeløst syn. Påskegodset så mer imponerende ut enn både Peggy og Cicero kunne huske. De andre fortalte at de så det for første gang noensinne, og de var alle ganske imponerte.

DSC_1052«Nylig restaurert, men det ser fremdeles ut som om det har ligget her i tusen år. Noe som ikke er langt fra sannheten»

Peggy kom til å tenke på sitt første besøk på godset da hennes nå avdøde venninne Tuppen Verpe hadde bestemt her. Hun hadde planlagt et nytt gods formet som et egg, men det var blitt skrinlagt nå. Tuppen hadde overtatt etter at hennes sjef, den gamle Påskeharen, hadde blitt myrdet av Sindy som senere hadde rømt fra asylet og myrdet ganske mange flere før hun tok kverken på Tuppen før Cicero hadde skutt henne. En av Tuppens forslag til ny påskemaskot hadde dessuten myrdet fem av sine motstandere og forsøkt å myrde flere av dem, og dersom du ikke allerede hadde forstått det så er dette altså grunnen til at Peggy ikke lenger gledet seg til påske. Men hun måtte innrømme at godset så flott ut, og hun begynte å glede seg til å ta en tur inn. Det var jo tross alt en gavebutikk der! Hun åpnet vesken sin og tok ut våtservietter til alle.

– Beklager, jeg fikk visst ikke navnet ditt? spurte Peggy den store skoen høflig.
– Crokslite Guy, sa skoen.
– Sier du det? Ja, for du ser litt ut som en Croks?
– Jeg ER en Croks! jublet han
– Åh, beklager. Finnes det ingen kur? Peggy gav også ham en våtserviett selv om det så ut til at han hadde kommet seg tørrskodd over, om du unnskylder ordspillet.

Påskeharen«Velkommen til Påskegodset. Håper dere liker det vi har gjort med stedet. Vi har ikke noe nymotens her. Bortsett fra gavebutikken.»

Vel fremme ved Påskegodset ble de møtt av selveste Påskeharen. Han åpnet selv de tunge gule dørene og viste dem inn i hallen.  Han hilste høflig på hver og en av dem og gjorde et tegn til Cicero om at han ikke måtte røpe noe. Så trakk han seg tilbake til kontoret sitt. De var nok litt skuffet over at de ikke fikk se ham mer, men de forstod.
– Han har nok mye å gjøre, sa Monchhichi, og de andre nikket. – Det er jo ikke som at vi ville forventet at Julenissen skulle ha tid til å underholde oss på julaften?
– Det der var veldig rasistisk av deg, sa Henry Hest. – Tenk å sammenlikne Julenissen og Påskeharen på den måten? Bare fordi de har en høytid hver seg?
– Ikke krangle, være snille, sa en kjent stemme bak dem. He-Man kom inn fra en stor dør i enden av gangen. – Viktig å være venner! Peggy og Cicero fikk en stor muskuløs klem hver. Han hadde vært ute hos de små pastellfargede ponniene, det kunne de kjenne på lukten, men det våget de i alle fall ikke å si med Henry Hest i nærheten.
– Hvordan er den nye Påskeharen, spurte Cicero. He-Man klappet bare i hendene, det var lett å se at han var fornøyd. Han pleide å feriere her på godset, langt borte fra sverdkamper og absurde fiender.
– Hvor fant de ham forresten, ville Cicero vite. – Var det Tuppen som fant ham før hun… Cicero stanset seg selv, han kunne se tårene fylle øynene til He-Man som mandig børstet dem bort og forklarte.
– Tuppen lette aldri etter hare. Ville bare ha greia for seg selv. Enklere å gjøre alt selv, sa hun. Vi finna ny Påskehare lett. Han er tipp-tipp-tipp-oldesønnen! Det fantes en million å velge mellom. Han har til og med en ny assistent. Hun er også høne! Kliss lik Tuppen!
– Rasistisk, hørte de Henry Hest hoste.
– Hun heter Agda! Alt er som før her nå.
– Men med gavebutikk! klukket Agda som akkurat rundet et hjørne.
– Og mord, minnet Peggy om. – Alt er som det pleier. Hun så på Agda. Det var som å se et levende lik, bare hyggeligere og mer hønsete.

He-Man«Denne delen av Påskegodset er mitt nye favorittsted. Vel, nest etter ponnistallen»

AgdaVelkommen til Gavebutikken. Her finner dere alt fra gaver og godteri til maltrakterte medarbeidere»

Hubert«…»

Høna Agda tok dem alle med ned i gavebutikken. Der mellom handlevognene lå liket av den stakkars haren. Høna korset seg før hun ikke klarte å styre seg lenger.
– Her skal vi selge sjokoladeegg, her er marsipanavdelingen. Her er håndmalte egg. Her har vi eksklusive Fabergéegg. Her borte kan man møte en som har kledd seg ut som påskeharen, for han har jo ikke tid selv, det skulle tatt seg ut, klukket Agda mens hun trippet mellom blodsølet. – Vi har også en imponerende godteriavdeling. Bare forsyn dere, forresten, klukket hun videre.
– Jeg må si det er rart å se deg, Agda, du er helt lik gamle Tuppen Verpe, sa Peggy. Cicero nikket enig.
– Du tror vel det er Påskeharen selv som ligger her, du, fnøs Henry Hest. Du synes vel alle harer er like.
– Jeg er enig, sa Croks-fyren, jeg ser ikke forskjell på en hare fra en annen. De er ikke som Croks. Du finner ikke mer variert skotøy enn Crocs! Henry så på ham med forferdelse i blikket.
– Du synes vel han er helt lik Pinseharen også? spurte hesten skoen.
– Pinseharen, lurte Cicero og Peggy i kor.
– Ja, Pinseharen? Ikke fortell meg at du ikke har fått med deg at fetteren til Påskeharen forsøker å slå gjennom som Pinseharen. Cicero så seg rundt. Han likte å tro han var oppdatert på det meste, men denne Pinseharen var nyheter for ham. Peggy trakk på skuldrene.
– Den eneste grunnen til at vi vet hvem han er, Henry, er fordi vi alle kommer rett fra ham nå, avbrøt Monchhichi.
– Vi ville jobbe for ham alle sammen, forklarte Barbamama videre. – Han averterte etter noen maskoter som kunne fronte pinsen mer. Derfor har vi bodd med ham den siste tiden og løst ulike oppgaver for å se om vi var skikket for jobben.
– Påsken har jo tross alt skygget for hele pinseherligheten, sa den store røde skoen.
– Kanskje ikke så rart, ingen vet vel hva pinse er uansett, klukket Agda.
– Kanskje den hadde fått den oppmerksomheten den fortjener med sjokolade eller marsipan kanskje, eller en hare eller en artig maskot, fortsatte Croks-fyren oppgitt. Agda måpet.
– Slapp av, sa Barbamama, ingen av oss fikk jobben hos ham. -Du kan glemme pinsen igjen. Crokslite Guy så trist ut.
– Vi finner oss nok en jobb, alle sammen, sa Monchhichi med et trøstende smil. Croksen forsøkte å smile tilbake. De så bort på Agda for å se om hun tok hintet, men nei.
– Håper det går raskt, sa Henry Hest. – Jeg og kona venter muldyr.
– Mulesel, rettet kona.

Henry2«Hjelp meg opp så jeg får sjekket om dette er laget av barnehender, det ser man på kvaliteten»

Barbamama2«Pinseharen kunne trengt en butikk som denne, han selger bare tortillachips nå.»

Crocs«Skjønner ikke helt hva egg har med påske å gjøre, de legger jo egg året rundt?»

Monchchichi«Disse kakene ser ut som pupper. Kanskje Pinseharen burde spille mer på …dere vet… han også?»

Cicero var snart ferdig med å undersøke liket av den stakkars harepusen.
– Hvem vil gjøre noe slik? Han så på Peggy
– Hvem som helst, alle, svarte Peggy. -Hvert år skjer dette. Jeg mistenker alle og ingen. Cicero så på henne, han kjente henne ikke igjen.
– Kanskje det er noen misunnelige på ham, foreslo Cicero
– Nei, alle likte Hubert Harepus, sa He-Man. – Han var alltid blid.
– Hva er jobben hans, spurte Cicero, som syntes det var rart at han ikke hadde funnet ut navnet på liket før det bare var noen få linjer igjen av påskekrimmen.
– Han jobbet som alle de andre, med alt fra kassa til lageret og til internettbestillinger. Det var ingen forskjell på dem, her er alle like, sa He-Man.
– Hverdagsrasisme, hostet hesten Henry Hest hest.
– Det er vel noen som vil ødelegge påsken da. Vi må avhøre alle som jobbet med Hubert, sa Peggy.
– Eureka, svarte Cicero. Jeg vet hvem som står bak! Det er en her i rommet som ikke har vært helt ærlig med oss. En her har vært på godset tidligere, og jeg tror jeg vet hvorfor.

Hvordan i all verden kan han si det? Han har jo ikke avhørt noen som helst! Vet du hva i all verden han snakker om?

Hvem drepte Hubert?
Hvorfor?

Skriv svaret ditt i kommantarfeltet. Svaret ditt forblir hemmelig frem til vi trekker en vinner. Vinneren blir trukket klokken 17.00 på Påskeaften. Frem til da er det fritt frem å svare.  Husk å besvare begge spørsmålene for å være med i trekningen av dette digre påskeegget. Det er også et gullegg til den som har det beste svaret med feilest teori. Lykke til!
2015-03-29 14.53.56

 

18 Comments on “Påskekrim i plastikk 2015

  1. Det var Crokslite Guy som drepte Hubert!
    Han trodde han drepte Påskeharen slik at Pinseharen skulle få oppmerksomhet eller overta som Påskehare.

    Liker

  2. Her er mammas svar: Agda er morderen. Hun er egentlig Tuppen, som ikke ble drept likevel, og som drepte den gamle påskeharen og fikk lagt skylden på Cindy. Grunnen til at hun drepte haren i gavebutikken var at han hadde funnet ut av det!
    Mitt svar kommer når jeg får tenkt meg godt om.

    Liker

  3. Dette er min mann, Vidar, sitt svar: Morderen er Barbramama. Hun kan gjøre seg om til hva som helst, og ville ikke hatt problemer med å snike seg inn på godset tidligere. Grunnen til at hun drepte haren er fordi han overrasket henne mens hun stjal Fabergéegg i butikken.

    Liker

  4. Her kommer mitt svar: Mordet er en sammensvergelse mellom Monchhichi, Barbramama, Croksfyren og Pinseharen. Pinseharen forsto at ideen om å skape et harekonsept i pinsen ikke kom til å slå igjennom. Derfor inviterte han noen til seg under påskudd av å bli maskot, men egentlig for å se etter sammensvorne til en utspekulert plan. Han kunne raskt utelukke Henry og kona. Henry har for svak psyke og et gravid esel ville ikke gjøre nytten. De andre var desperate nok til å bli med på planen; Croksfyren fordi, ærlig talt, hvem bruker sånne sko lenger? Han trengte ny karriere. Barbramama måtte også ha jobb, hun har jo en drøss med unger å forsørge. Monchhichi har nok vært på utkikk etter jobb lenge, men ingen vil ansette noen som bare kan sitte på rompa og klype med armene. Planen var å snike seg inn på godset (ikke noe problem med Barbramama) og drepe den nye påskeharen som ingen hadde hilst på før, legge liket i butikken, hive den ekte Hubert i myra, innsette Pinseharen som påskehare og late som ingenting. He-man ville ikke merke det, han er jo ikke akkurat så smart, og selv om Henry blir rystet så er jo faktisk én hare til forveksling lik en annen. Dermed fikk Pinseharen en flott karriere på et gods, og de andre blir ansatt der. Alle kan gi hverandre alibi. Dumt av Cicero å avsløre at han hadde funnet ut av det før han hadde tilkalt forsterkninger, for nå ender han og Peggy opp i myra som Hubert.

    Liker

  5. Altså; Pinseharen fikk en flott karriere på et gods som Påskehare, vel og merke.

    Liker

  6. Det var Crocslite Guy som drepte Hubert Harpus! Han kom tørrskodd over myra, fordi han hadde vore på godset før, og derfor visste om steinane ein kunne gå på. Grunnen til at han begikk mordet er fordi han faktisk fekk ein jobb av pinseharen, som leigemordar. Men då han ikkje såg forskjell på påskeharen og Hubert, var det diverre Hubert som måtte lide.

    Liker

  7. Crokslite Guy må være morderen. Han kom seg tørrskodd over myra, så han visste veien fra før. Hvorfor? Kanskje Pinseharen hadde gitt han i oppdrag å kverke påskeharen, og så tok han feil og drepte stakkars Hubert i stedet? Det er min foreløpige teori. Jeg må gruble litt på det…

    Liker

  8. Crockslite Guy drepte Hubert på oppdrag fra Pinseharen! Pinseharen sjekket om Crockslite Guy var tøff nok til å gjøre drittjobbene for han!
    Crockslite Guy avslørte seg på at han vandret tørrskodd over myra. Han visste jo hvor steinene var, og hadde helt klart vært på godset tidlige!

    God påske!

    Liker

  9. Tilbaketråkk: Garasje-blues | Sebolas

  10. Tilbaketråkk: Paradise Hotel, she wrote | Sebolas

  11. Tilbaketråkk: Aprilsnarr | Sebolas

  12. Hvem drepte Hubert? Crokslite Guy

    Hvordan i all verden kan Cicero si det?
    Cicero hadde sin mistanke fra begynnelsen av, siden han hadde lagt merke til at det så ut til at Croks hadde kommet seg tørrskodd over myren. Det så ut som han visste hvor steinene var, som om han allerede hadde vært der før.

    Hvorfor? Croks ville ødelegge påsken. Han ville jobbe for pinseharen, men det var ikke noe jobb å få siden påskeharen hadde tatt vedetten. Han tenkte at ved å bli kvitt påskeharen, ville han bli kvitt påsken. Det var allerede merkelig at selv med de mordene de hadde hatt, var påsken fremdeles så populær. Urettferdig mer populær enn det pinse var. I tillegg var han ganske ergerlig over at han ikke hadde fått jobb hos pinseharen, og det føltes godt å ta hevn på en hare. De var jo av samme slag, samme familie. Allikevel gikk det ikke som planlagt fordi Croks tok livet av den stakkarslige harepusen. Croks har jo alltid slitet med å se forskjell på harene. Han ble litt lei seg for det, da han fant ut av vekslingen, men siden det betyr en ledigstilling så er han ganske fornøyd med seg selv.

    Liker

  13. Jeg forstod årets påskekrim senere enn Cicero! …i år igjen. Det kan hende at han har mer rett enn meg, i år igjen, men det gjenstår å se. Det hele som fikk lyspæren min til å si «pling, du fikk en idé!» var da Cicero sa «Eureka». Brikkene falt på plass!

    «Eureka» som mest kjent fra Arkimedes kommer fra hans oppdagelse av det vi i dag kjenner som arkimedesloven. (Arkimedesloven, sier at en gjenstand nedsenket i en væske, får en oppdrift lik tyngden av den væskemengden gjenstanden fortrenger.)

    Dette brakte meg tilbake til vannet i myren. Her var det en liten konflikt mellom Henry Hest og Barbamamma. Barbamamma er i stand til å øke sitt volum i stor nok grad til å holde alle oppe fra vannet, men som hun også nevnte så kan hun gjøre seg om til hva som helst. Til og med en agurk, liksom. Wow!

    Oppvakte Henry, som tydeligvis får med seg alt, trengte ikke lang tid på å finne ut at Barbamamma kunne gjøre seg om til en gris. Etter en ferd gjennom busker og kratt er det ikke vanskelig å forstå at «grisen» kunne tenke seg å frivillig frakte seks «pannekaker» over myren. Henry hadde nok hørt historier om sine forfedre løpe fra mann, brann, en slede med glede, syv piskeslag, og plogen på jordet, så da ville det vært å gjøre skam på familien om han ikke hadde lært så mye som moralen i eventyret om pannekaka.

    Men vannet stopper ikke her, for det mulig Cicero bare hadde fått med seg Henrys hulking av Wade in the water. Denne sangen er av mange bøker tolket til å være en slags guide for slaver i forhold til hvordan å kunne rømme fra slaveriet. Hva var grunnen til å advare noen, eller rettere sagt diskret formidle en rømningsvei? Her har nok Cicero tenkt at Henry visste noe om hva som ville møte dem. Kanskje var dette ment for at kun Esel skulle forstå. Det jeg tror jeg utklasser Cicero på i år, er at Cicero ikke har tatt med i beregningen at Henry egentlig forteller de andre hvordan å rømme fra den sultne Barbamamma. Tar jeg ikke helt feil blir Henry feilaktig anklaget for mordet av Cicero i årets påskekrim.

    Cicero kan ha følt at han gjennomskuet Henrys trang for å motbevise sine rasistiske holdninger ved å prøve for hardt på å virke antirasistisk. Dette villeder nok Cicero, for som vi snart får høre ville det vært feilaktig av ham å trekke slike slutninger.

    Vel fremme ved godset skal ting vise seg enklere for oss å forstå. Dessverre har ikke Cicero like gode forutsetninger for å forstå dette, for han får ikke lese alt vi får lest, eller sett bildene. Kanskje litt juks, men samtidig er det han som er mesterdetektiv.

    Vi møter He-man som har vært med ponniene, noe de alle lukter.
    -Igjen Cicero, uflaks at luktesansen satte deg ut av spill, for i mellomtiden var det nettopp dette som holdt meg på matta.
    Hvis følget over myra ikke har reagert på lukten av møkkete hest og vått esel, så ville det vært merkelig om alle plutselig reagerte på at He-man luktet forferdelig mye sterkere ponni etter å ha tilbrakt tid med dem.
    *Utfordring: Ta en blindtest. Be en hest, ponni, og et esel om å stille seg i tilfeldig rekkefølge. –uten at du titter! Og prøv å se om du klarer å få alle tre riktig! Vanskelig, ikke sant? Eselet kanskje, men de to andre er vriene.

    He-man stinket av skyldfølelse (pluss et hint av hareinnvoller)! Og innerst inne visste Cicero dette, men en trofast karakter gjennom så mange påsker ble for vanskelig å gi slipp på.
    –Han straffes nok gjennom å ha mordet på samvittigheten resten av livet! Må Cicero ha tenkt, da han så de skyldige tårene bli tørket bort etter at de hadde entret rommet med kadaveret. Hvorfor ellers skulle ikke Cicero holde noen avhør? På grunn av hans assistent Miss Underwood! Hun hadde ikke fulgt med på noen ting, og ville derfor ikke fatte mistanke om noe. Da slapp de å finne ut at Henry ikke var über rasist, men istedenfor den antirasistiske pinglete aktivisten som han egentlig var.

    Litt forståelse får man for Cicero. He-man mente det jo ikke. Det var bare at han ble så ivrig over gavebutikken med godteavdelingen, at da det kom en liten hyggelig harepus som trillet på en handlevogn og sa at her var det ikke åpent for publikum enda, så gikk det litt galt. Han kunne ikke vite at harer hoppet og ikke gikk. Eller at handlevognen hadde hjul. Det var bare et lite ubevisst puff idet han passerte. At haren fikk hodet ubeleilig i vognen kunne ikke han noe for. Det var jo nesten selvmord, i alle fall må det kunne kalles en selvforskyldt ulykke. Det er jo klart han måtte putte den livløse kroppen inni luka si i brystkassa. Han ville jo bare holde den hodeløse kroppen med varme. Kanskje kunne noen så hodet på igjen senere da. Alle ville uansett gjort det samme! Ikke prøv å si noe annet! I tillegg hare hadde jo harekroppen to harelabber, så det ville nok bringe den lykke der den lå og ventet på sin gjenforening med hodet.

    He-man har vært med for lenge. Dette visste leserne, og dette visste forfatteren. Det var for trist å måtte la ham bli myrdet, så han ble skrevet bort ved at han tas godt var på i et fengsel hvor de sikkert har ponnier. Ponnier i pastell farger kjenner jeg forfatteren rett. -10 kroner på at akkurat det står i prologen.

    Svaret mitt er
    Hvem? He-man
    Hvorfor? Ubevisst bruk av muskelkraft i et øyeblikk der han tenkte på smågodt.

    Liker

  14. Crockslite Guy kom seg sikkert tørrskodd over myra fordi han visste om de stenene som bare syntes fra Påskegodset, altså hadde han vært der før. Gjengen hadde prøvejobbet for pinseharen og løst forskjellige oppgaver han hadde gitt dem. En av oppgavene var nok å likvidere konkurrenten, Påskeharen. Jeg tror Crocksen fikk den oppgaven og utførte den med glans.

    Liker

  15. Glad Påsk!!!

    Det er Crockslite Guy som har vært på godset og slaktet Hubert før påske. Han var den eneste som kom seg tørrskodd over myra og visste hvor stenene i myra var. Disse så man først når man hadde gått over. Ergo har han prøvd og feilet tidligere. Motivet er enkelt og greit at han var/er desperat etter å finne seg en jobb. Pinseharen ville ikke ansette ham, så da er det jo helt naturlig å drepe for så å søke på avdødes tidligere jobb.
    Hvis Peggy og coccicerrokokko er halvparten så glupe som meg, bør også disse ha funnet ut dette med en gang.

    Liker

  16. Lure Lars fra mars
    Fordi han ikke liker å bli lurt

    Liker

  17. Tilbaketråkk: Løsningen på Maltraktering i Mars Måned | Sebolas

Legg igjen svaret ditt her

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

%d bloggere like this: