Som den oppmerksomme leser oppdaget i går har jeg slitt med feber hele helgen. Jeg trodde det var ferdig lørdag morgen, men neida. Det slapp ikke taket. Desverre måtte jeg en tur til Sarpsborg i dag uansett, så det var bare å svelge unna noen Aspirin og sette seg på toget. Det har jo vært tre bursdager jeg har gått glipp av i revytiden, pluss at vi skulle begynne å tømme leiligheten til farmor.
Det er noe veldig sårt ved å gå gjennom skuffer og skap til en bestemor som ikke skal tilbake dit igjen. Veldig nostalgisk og litt spennende, men en føler seg litt som en gribb også. Det er snart to år siden vi gjorde det hos mormor. Farmor lever jo fremdeles, så det var litt annerledes i dag. Hun skal bare bo på et sykehjem. Først og fremst ville jeg finne noe som kunne minne meg om farmor. Farmor har alltid hatt så mye rart. Hyller og skap fulle. Veggene fulle av bilder. Tror aldri ho har kastet noe i hele sitt liv. Julekort ble gjerne rammet inn. Så etter dagens skattejakt har jeg både en stor grønn flaske formet som en katt, tre suppeøser og endelig nok kakespader. Katten har liksom alltid vært hos farmor, og den er fasinerende på et vis.
Deilig grell og full av nostalgi.
Jeg trodde nesten at jeg kom til å måtte være hjemme fra jobb på mandag også på grunn av feber. Desverre forsvant feberen, men heldigvis klarte jeg å brekke opp ribbeinet eller et eller annet forbanna drit som gjør godt over middels vondt. Blir en spennende natt.
Det gjør nesten like vondt som da jeg satt bak noen ungdommer på toget forleden, som omtalte We’re the Millers som «…den beste filmen akkurat nå».
Sebolas 