Stikkord: minner

Farmor

av sebolas, lagt ut på Blogg

I dag var begravelsen til Farmor. Det er rart at hun er borte. For to uker siden gikk vi for å besøke henne og nå er hun borte. Vi var vel rimelig klar over at det ville være siste gangen vi så henne den dagen, men allikevel.

Det var fint å sitte der og høre presten snakke om Farmor. Som han sa, hun ble 89 år, hun har opplevd en del. Ikke minst kjente hun fryktelig mange mennesker. Hver gang vi var på besøk hos henen la hun i vei om et ensemble man aldri hadde hørt om før, men som hun var god venn med. Eller i slekt med. Jeg har ikke oversikten over hele den slekta jeg. Og hun visste hvor alle bodde og hadde bodd, og stålkontroll på relasjonene mellom de ulike. jeg tror hun stod veldig mange veldig nære. Jeg tror det er lurt at det var lukket begravelse i dag, for om alle som kjente henne skulle kommet… Det hadde aldri gått. Selv om vi bare var de nærmeste i dag var det nok ansikter der jeg aldri hadde sett før. Men det sier sikkert litt om meg.

Synd men sant, vi mistet mye av kontakten etter at pappa døde. Da jeg var liten var jeg ofte på overnatting der i helgene, og ofte var vi på besøk flere ganger i uka. Sommeren -94 bodde jeg hos henne i fjorten dager. Så det var synd at kontakten ble så sporadisk som den ble. Og slikt ble tydelig i dag. Nå som det er for sent.

Man får tid til å tenke der man sitter og hører på orgelet spille. Jeg tenkte på den sinnsyke trappen i den forrige leiligheten hennes. Livsfarlig. Jeg tenkte på godteriet hun hadde da jeg var liten. Det var aldri av et merke jeg hadde hørt om. Jeg tenkte på annenhver julaften som hun tilbragte med oss mens pappa levde. På at hun kalte NRK for Oslo. Jeg tenkte på at hun innbilte seg at hun aldri ville oppleve år 2000, men her sitter vi i dag, 15 år senere. Jeg hørte nesten de klirrende koppene. Hun kunne knapt gå, men insisterte på å hente fullt servise til alle, om så med rullator, helt til vi en dag sa stopp. Jeg tenkte på den evige stablen med vafler. Jeg så henne aldri steke en vaffel, de var bare alltid klare på bordet, uansett om man kom uanmeldt. Under litt gladpack da.

Det var gøy å høre presten ramse opp yrkene hun hadde hatt. Han kan umulig ha tatt med halvparten, for jeg har hørt om så mange, men kan ikke huske de han nevnte, annet enn delikatessebutikken. Da vi snakket etter seremonien etterpå kunne man høre om flere yrker. Utallige yrker, utallige bosteder, utallige slektninger, utallige venner. Skulle ønske presten snakket mer om henne i dag. Han snakket veldig mye om Jesus, og det er vel den eneste fyren jeg aldri har hørt henne nevne. Med unntak av de gangene han ble nevnt på Radio Øst, tror jeg ikke han var noen hun hadde noe særlig forhold til. Så det ble litt rart.

Nå kom det visst noen tårer allikevel. Jeg har lurt litt på det der…

unnamed

Den grønne katten

av sebolas, lagt ut på Blogg

Som den oppmerksomme leser oppdaget i går har jeg slitt med feber hele helgen. Jeg trodde det var ferdig lørdag morgen, men neida. Det slapp ikke taket. Desverre måtte jeg en tur til Sarpsborg i dag uansett, så det var bare å svelge unna noen Aspirin og sette seg på toget. Det har jo vært tre bursdager jeg har gått glipp av i revytiden, pluss at vi skulle begynne å tømme leiligheten til farmor.

Det er noe veldig sårt ved å gå gjennom skuffer og skap til en bestemor som ikke skal tilbake dit igjen. Veldig nostalgisk og litt spennende, men en føler seg litt som en gribb også. Det er snart to år siden vi gjorde det hos mormor. Farmor lever jo fremdeles, så det var litt annerledes i dag. Hun skal bare bo på et sykehjem. Først og fremst ville jeg finne noe som kunne minne meg om farmor. Farmor har alltid hatt så mye rart. Hyller og skap fulle. Veggene fulle av bilder.  Tror aldri ho har kastet noe i hele sitt liv. Julekort ble gjerne rammet inn. Så etter dagens skattejakt har jeg både en stor grønn flaske formet som en katt, tre suppeøser og endelig nok kakespader. Katten har liksom alltid vært hos farmor, og den er fasinerende på et vis.

2015-03-01 21.13.31Deilig grell og full av nostalgi. 

Jeg trodde nesten at jeg kom til å måtte være hjemme fra jobb på mandag også på grunn av feber. Desverre forsvant feberen, men heldigvis klarte jeg å brekke opp ribbeinet eller et eller annet forbanna drit som gjør godt over middels vondt. Blir en spennende natt.
Det gjør nesten like vondt som da jeg satt bak noen ungdommer på toget forleden, som omtalte We’re the Millers som «…den beste filmen akkurat nå».

Nyttårsaften

av sebolas, lagt ut på Blogg

Abba spiller i bakgrunnen og jeg blogger årets siste blogg. Hvorfor har vi bare denne eneste ene nyttårsaftensangen? Den er jo så uendelig trist. men tradisjon er tradisjon, så den står nå på. Og fin er den jo.
Og ikke kom med forslag som Final countdown og Party like it’s 1999, det er ikke nyttårsaftensanger, selv om jeg ser poenget ditt, og i nød kan man vel bruke dem.

Skal ha nyttårsaften hos meg selv i år, for første gang. God mat, vin og godteri, spill og Grevinnen og Hovmesteren står alle på menyen. Jeg har pyntet med nyttårsaftenpynt fra Søstrene Grene og tenker at dette blir en fin avslutning på et fint år og en flott romjul. Den beste romjula jeg kan huske.

1. juledag dro jeg hjem fra Sarpsborg, og brukte de to neste dagene på å gjøre ikke noe, før jeg fikk besøk av farmor 4. juledag. Har aldri hatt bestemorsbesøk før, og det var utrolig hyggelig. Det kan godt skje flere ganger.  Hun ga meg komplimenter for smaken min, og jeg innrømte at når det kom til innkjøp av julepynt, som jo dominerer leiligheten nå, så tenkte jeg på henne. Julepynt er jo viktig for meg, og det skal se ut slik jeg husker det fra jeg var liten. Det er et oppkok av sånn jeg minnes mormor hadde det, sånn farmor hedde det, sånn vi hadde det hjemme og litt jeg liker som er nytt. Etter det besøket kom Eva Katrin og vi så en dårlig film. Dagen etter kom Hilde og Yngve og de ble helt til i dag, og nå kommer straks Lars og Solena.

Vanligvis er romjula noe av det kjipeste jeg vet om, men bank i bordet i år har det vært stas! Mitt eneste problem er at jeg blir så grådig sentimental rundt disse tider, så jeg er redd det blir litt ubalansert i heimen i morgen. jeg får passe på å fjerne julepynten samtidig, for det også pleier å være ganske tøft!

Dette er mitt innlegg nr 100 på denne bloggen, og jeg synes det er en fin avslutning på bloggåret. De sendte meg en liten kavalkade over bloggen min på mail. Der var det ikke veldig mye interessant, men de sendte meg de vanligste søkeordene som førte folk til bloggen min, og der var det en liten rosin i pølsa.

«Some visitors came searching, mostly for dorullnisse, kasper jesper og jonatan, mari maurstad naken, kasper jesper jonathan, og kasper og jesper og jonatan.»

Fant du rosinen? Ikke? Sjekk en gang til…

Nå er det under 6 timer til mitt godtefri år begynner. Da går all julegodtet som er igjen rett i søpla. Det blir noen tøffe uker til å begynne med, men så vet jeg det blir lettere, jeg har gjort noe liknende tidligere. Det som er annerledes denne gangen er at kaker og boller og alt sånn også er fy fy. Noen unntakstilfeller finnes, men de er få og muligens vil det ikke forekomme overhodet. Det er ikke egentlig et nyttårsforsett, det er bare et… friår. Skal bli bra.

Godt nytt år. Håper jeg ser deg her på bloggen til neste år også!

bba8bcca536e11e2935222000a1fb825_6