Dagens tittel på bloggen haddde opprinnelig litt mer schwung over seg, og parodierte twelve days of christmas. Så gikk det gjennom kverna og endte opp som denne lille katastrofen. Beklager det inntrufne. Over til det fastsatte programmet
Koselig med så masse positive tilbakemeldinger på mimringen min om jul fra svunne tider ( i fjor) og jeg har tenkt til å fortsette.
Ganske artig å se hvor diskret jeg hintet til hva jeg ønsket meg til jul og bursdag. Må bare beklage oppførslen min i fjor, men jeg kunne da ikke risikere å IKKE få alle de Toy Story 3 lekene jeg ville ha? Og det funket jo bra, jeg har den perfekte samling av venner og familie, lette å manipulere.
Lucia er en av veldig få helgener vi feirer her i Skandinavia… de andre er jo…ehm… de er… Hans? Og…ehm… Hansemann er jo kjent for … bålene? Og Lucia er kjent for… å bake lussekatter? Neida, hun er jo kjent for å… vel, jeg googlet henne og jeg fant et par teorier, men det er jo bare tull. Vi feirer Lucia for å kunne ha en missekonkurranse uten å få militante rødstrømper på nakken. Allerede fra barnehagealder blir pene jenter alet opp til å bli vakre Luciaer, mens de mindre pene barna kan tusle bak. Er det ikke fantastisk? Jeg har lærerkollegaer som enda furter fordi de ikke ble Lucia. Og jeg kjenner faktisk hele Sarpsborgs Lucia anno 1997. Hvert år gratulerer jeg henne med dagen 13. desember. De første årene skjønte hun ikke stort siden bursdagen hennes sikkert er en måned i forveien, men hun har jo skjønt tegninga etter hvert. Tenk at min venninne Jannicke et år ble heiset opp i ei diger kran midt på Sarpsborg Torg, for å tenne stjerna i toppen av juletreet. Treet var ekstra vakkert det året, det er jeg sikker på! Se tidligere innlegg for bilde av henne, det er ikke vanskelig å se hvordan hun klatret seg til topps i den beinharde konkurransen! Jeg vet ikke om hun reiste rundt som ambassadør for Sarpsborg den julen, for hun snakker helst ikke om det lenger. Dagens dorull kan ikke bli annet… det er Lucia…Dagens dorullnisse er en liten gave til alle dere som mener at Jula er blitt amerikanisert. Dere som mener at Disney er et naziselskap som har tatt copyright på jula. Til dere som mener at alt bare er et press fra den onde handelsstanden til å bruke mer og mer penger man ikke har. Til dere som innbiller dere at Julenissen slik vi kjenner den i dag ble mekket av Coca Cola. LOL på dere…Her har dere nissen deres, nå kan dere ti stille, og la oss andre være frem til neste jul, eller i det minste til Valentines Day. Lite oppfinnsom i dag, sier dere… si meg du hvordan han holder (den overraskende tunge) colaflasken oppe… hæ? Tenkte meg det…Gårsdagens julenisse dreide seg rundt kommersialiseringen av julen, og dagens følger opp. Nemlig med mine egne produkter. Dagens dorull er (trommevirvel) et Grådyr.Om dette er ditt første møte med grådyr beklager jeg, deer jo mye finere når de ikke har hengt ved dass Rullo føyer seg inn i grådyrrekken sammen med Bump, Ringo, Kee og Bullit….og Earl Du finner samtlige her: http://epla.no/search/?q=gr%C3%A5dyr&d=1 De er PERFEKTE venngaver nå i julen, og du må bestille NUH, om jeg skal rekke å sende deg dem så du har dem til jul. Løp og kjøp! Grådyrene har jeg laget siden 2004, men dette er den første av dorull. Nå er boken klar, så kryss fingrene for meg når jeg hvert øyeblikk skal sende inn til et forlag. Ikke sitt her og glo da… stikk på Epla og kjøp!Kveldens dorullnisse er inspirert av noe av det mest irriterende folkeslaget i verden; gullstatuene. Dere vet disse menneskene som står gatelangs utkledd som statuer og håper at dette skal gi dem litt penger. Jada det høres kanskje slemt ut, men kom igjen; de prøver jo ikke engang. Ikke nå lenger. Før kunne man se menn utkledd som statuer, og som virkelig stod gørre stille skikkelig lenge. Da var det liksom verdt en femmer. Men de gidder jo ikke lenger. De tar seg en røykepause, eller spiser en baguette på sokkelen sin. Og de som prøver å stå stille har jo en maske på, og selv da holder de ikke ut så lenge. De bærter etter deg når du går forbi…. hele konseptet har bare rett og slett dødd, uten at fenomenet har forsvunnet. Den verste jeg har sett var i Bergen da jeg besøkte Therese i sommer. Han hadde en ødelagt romerhjelm og brystplate, olabukse, boots og en dæsj gullmaling i trynet. Så stod han der med et fårete glis og vinket. Kunne han ikke funnet et fullt kostyme? Så hadde han i det minste vært en romer (uten at jeg vet hvorfor det skulle være passende på Bryggen) Kunne han ikke dekket hele seg i gull, så hadde han i det minste vært en gullstatue? Kunne han i det minste stått stille? Hva var ideen hans? Hvor var konseptet? Hvorfor ga folk ham penger? Fordi han stod på en bruskasse? Her er det som ville skjedd om han arrangerte juleverkstedOppskrift: ta en dorull eller noe greier du finner eller noe, ta på hatt, spray på litt gull eller noe. Lim på øyne om du har, eller finner….eller gidder… spør om noen vil kjøpe. Eventuelt, enda bedre, sprut gull på en dorullnisse du allerede har. (Masse kudos om du ser hvem som egentlig er under gullmalingen, og hvem han har stjært lua fra)Det er endelig helg! Og ikke hvilken som helst helg! Det er helgen jeg fyller 30 år! 30!!! ÅR! På søndag! Jeg og Jake Gyllenhaal… ja, jeg vet hva dere tenker, så like som de er, født samme dato… skilt ved fødselen…mmmhmmmm… tvillinger! Jeg klandrer dere ikke, har tenkt det selv.En av de rarere tingene med meg er at jeg kan mase og mase om hva jeg ønsker meg til jul og bursdag, men når noen spør meg om hva jeg vil ha blir jeg flau, rødmer, og sier «ikkenooooo». Og det er bare ALDRI tilfelle. Hahaha jeg ELSKER å få gaver! Og folk synes enten jeg er den beste, eller den verste å finne noe til. Jepp, jeg er en kultfigur! …og materialist, javel, men det kan da umulig være det verste man kan være… jeg synes man skal være glad i tingene sine, jeg. Jeg synes det er fantastisk å gi ting til folk som blir glade for det de får. Jeg liker å bruke lang tid på å finne, eller helst lage, den perfekte gaven til folk. Jupp, jeg er den kommersielle drittsekken med utmakset mastercard i en ene hånda og en coca cola flaske i den andre! Så, om det skulle være noen tvil om hva jeg skulle ønske meg til bursdagen; her har vi dagens dorull! Nei, det er ikke Jake Gyllenhaal, det er jo Woody!I det klokken bikket 18. desember merket jeg for alvor at jeg bare hadde 24 timer igjen i tyveårene. Og siden da har det kilt i magen. Skikkelig køen til loopen kribling i magen. jeg tror jeg gleder meg, men det kan naturligvis også være panikk. Ida sa at jeg kom til å våkne opp helt annerledes i morgen. BÆM, voksen…sånn…Nå ser jeg litt på mr Bean før jeg skal fikse ferdig de siste julegavene. Hadde glemt hvor morsomt mr Bean er… nok om det, nevnte jeg at jeg har bursdag i morgen? Sa jeg hva jeg ønsket meg? Vel, vel… dagens dorull er ialle fall en liten påminnelse. Siste Toy Storynissen, jeg lover!Tenk at jeg er 30 år. Jeg er helt satt ut. Midt oppi et hav av uferdige julegaver, oreokaker og muffins som skal settes i ovnene og dekoreres er jeg 30 år. Sånn helt brått. Og jeg skal lage flere muffins, dusje og pynte meg, lage 7 pizzaer, og pynte på skolen, sluttføre quizen, og det siste jeg har tid til er det første jeg har gjort, nemlig laget dagens dorullnisse. Den siste i Toy Story 3 Bursdags trilogien (i morgen går kalenderen tilbake til sitt sedvanlige jeg)… Tada!Til en Seb fyller 30 år -dorullnisse trenger du et funky stoff til skjorta, masse masse masse bittesmå Toy Story leker og ei lita kake som lyser(!)… ting man burde ha liggendeApropos nest best; her er dagens dorullnisse; Petter Northug
Ganske utdatert nå i 2011, men Northugnissen var fantastisk i 2010
Dagens dorullnisse er politisk korrekt! Den har ingen religiøse symboler, for ikke å forargre militante Human Etikere. Den har heller ingen nissesymboler, siden nisser jo og er overtro, av hensyn til de samme. Flere religioner ser på det som synd å tegne eller male ansikter, så det droppet jeg. Den har ingen hudfarge, av opplaget grunner. Det samme kan sies om valget av å droppe klær og andre detaljer som kunne asossieres med et bestemt kjønn. Den er høy, siden samtlige av de tidligere dorullnissene har vært kortvokste, og ingen skal føle seg utenfor eller tråkket på. Av samme grunn har jeg droppet hår.Dagens dorullnisse har fulgt en tradisjonsrik oppskrift: juks! Ingrid Espelid Hovig hører julen til, og er naturligvis dagens dorullnisse. Først deler du en dorull i to, for den dama er virkelig bitte, bitte liten!Så lager du det største håret du klarer ved å surre det hviteste garnet du kan oppdrive. Det er ikke så viktig hva du tegner under, så lenge det er et stort smil, ogmasse masse rynker. Hun var helt sikkert minst 190 år da jeg var liten, og hun har ikke akkurat gitt Jan Thomas frie tøyler, for å si det sånn. Stort mer har du ikke plass til, for da har du ikke gjort henne liten nok, men legg til noen føtter, så det ikke ser ut som en byste! Jeg har også knytt på en liten blindekant for å kunne se på henne uten å rødme. Og ja, jeg har juksa litte grann. Ikke bare ble denne (og de neste) dorullnissene laget i går, siden jeg skulle dra fra hyllen de har stått på alle sammen, men hun er også, som eneste dorullnisse i årets kalender, kommet av et forslag fra noen andre enn meg. Juks, juks og atter juks, på ekte Espelidvis!Og hva er julen uten Disney? Den er sikkert noe, men jeg er ikke interessert i å finne ut hva. Og hvilken tegnefilm i morgen er aller, aller aller best? Sjekk dagens dorullnisse; Ara paparapapparapapapparapa riah!Endelig, selveste selve dagen! Disney på tv, julehefter og venting på presanger og… nei det er vel det viktigste! Og den siste dorullnissen naturligvis! Dagen i dag er jo ikke bare den eneste hvor det er greit å juge for ungene sine, det er jo faktisk oppfordring til det. Så jeg skal være et motsykke til denne tradisjonen. Jeg skal si sannheten. neida, jeg skal ikke avsløre at nissen ikke finnes. Det handler om dorullnissene. For som sagt tidligere er det flere som har vært hjemme hos meg og med barnlig lyst begynt å lete etter dorullnissesamlingen. Og…den finnes ikke. Beklager! Det finnes ikke 24 dorullnisser i leiligheten min: Det som finnes er dette:En sliten dorull i en haug av kostymer, og enda mer slitne doruller. Slitne etter å ha blitt kledd opp og ned som Jan Thomas den ene dagen, gullnisse neste dag, for så å måtte portrettere Marianne Aulie og en fordrukken nisse på vei hjem fra nasch.
Håper like mange, nei flere, vil følge årets dorullparade. Og ikke vær redde for å komme med forslag, jeg har flere dager uten en eneste lille idé engang!
Jeg skjønner jo det nå. Og jeg skammer meg litt. Da jeg utdannet meg til førskolelærer tidlig på 80-tallet hadde dorullnissene sin storhetstid! Men så ble de fortrengt og glemt. De var ikke gode nok lenger. I faglitteraturen vår ble dorullnisse nærmest et skjellsord og et symbol på manglende kreativitet hos pedagogene.
Jeg lover å bruke adventen til å løfte dem fram igjen!
Du får kikke innom bloggen min litt ut i desember så får du se hvordan det går 🙂
Det skal jeg gjøre. Og man har aldri noen andr eå skylde på enn seg selv når dte kommer til mangel på kreativitet. Dorullnisser og macaroniengler shall rise again!
Sebolas 
Jeg skal aldri mer kaste en eneste dorullkjerne!
LikerLiker
Kaster du dem? Hvorfor gjør du det? De har jo hver sin personlighet, man må bare se litt nøyere etter 🙂
LikerLiker
Jeg skjønner jo det nå. Og jeg skammer meg litt. Da jeg utdannet meg til førskolelærer tidlig på 80-tallet hadde dorullnissene sin storhetstid! Men så ble de fortrengt og glemt. De var ikke gode nok lenger. I faglitteraturen vår ble dorullnisse nærmest et skjellsord og et symbol på manglende kreativitet hos pedagogene.
Jeg lover å bruke adventen til å løfte dem fram igjen!
Du får kikke innom bloggen min litt ut i desember så får du se hvordan det går 🙂
LikerLiker
Det skal jeg gjøre. Og man har aldri noen andr eå skylde på enn seg selv når dte kommer til mangel på kreativitet. Dorullnisser og macaroniengler shall rise again!
LikerLiker