Den Kverkede Kylling Kvintetten

Tuppen Verpe hadde nå alltid virket som en pussig figur, tenkte Cicero for seg selv da han bladde i avisen, men dette tok hele kaka. Det var gått et år siden han hadde oppklart mysteriet rundt mordet på Påskeharen, og mye hadde skjedd siden den gang. Selv hadde han ansatt en assistent, Peggy Underwood, og det var hun som hadde gitt ham avisen i dag tidlig, den han nå satt og humret til. Verpe, som for tiden skulle fungere som Påskehare, hadde fått bygget seg et nytt gods og de første bildene hadde lekket til pressen. Det var praktisk talt ferdig, men det var ennå ikke tatt i bruk. Det var formet som et digert egg, og virket hverken praktisk, eller spesielt hjemmekoselig. Bildene innefra viste kun et digert rom, like eggeformet som på utsiden og man måtte nok være ei høne for å trives der. Stilen var mer moderne, nesten minimalistisk og stod i stor kontrast til Påskegodset til Påskeharen. Fra utsiden hadde egget riktignok en viss påskesjarme, det måtte han innrømme.

 

Peggy Underwood hadde timeglassfigur, rødt hår og en ny jobb. Alt i alt følte hun seg ganske heldig. Hittil hadde hun ikke vært til altfor stor hjelp i byrået. For det meste brukte hun tiden på å klippe ut avisartikler som omhandlet Ciceros suksesser, og å vente på at telefonen skulle ringe. Hun var akkurat ferdig med å klistre inn bildet av det nye godset til Tuppen Verpe da telefonen ringte. Forfjamset grep hun røret.
«Gustavsens begravelsesbyrå og rørleggerservice» ropte hun inn i røret. Det gikk opp for henne at hun så langt aldri hadde svart i telefonen her på kontoret, og at hun kanskje burde ha øvd litt bedre i forkant.

Det er påske igjen dere, og det betyr at det er skjedd et grusomt mord. 

Togturen opp til Påskegodset gikk tregt, men Peggy hadde tatt med utklippsboken og tilbød seg å lese høyt fra den for å få tiden til å gå. Cicero hadde satt pris på det de to første gangene, men med tanke på at det kun var denne ene artikkelen i albumet, hadde han avslått oftere enn han hadde takket ja. De var på vei til det gamle Påskegodset. Det var der mordet var begått også i år, siden det nye fremdeles ikke var fullført. Det var et kaldt drag i luften selv om solen skinte og minnet om at våren var på vei. Peggy hadde tatt på seg en strikkajakke, og Cicero gikk i den gamle frakken som nærmest var blitt en følgesvenn for ham. Tuppen Verpe ønsket dem velkommen utenfor godset. Hun klukket i vei, og på tross av den grusomme hendelsen virket hun muntrere enn i fjor.

Allerde i gangen fikk de se likene. Det var fem påskekyllinger. En av dem hadde på seg en matrosdress, to var utkledd som et brudepar og de to siste hadde matchende skyggeluer, og så ut til å være tvillinger. Det var et grusomt syn. Tuppen Verpe la en trøstende vinge om Peggy og forklarte at de i det minste var godt voksne kyllinger, men Peggy syntes det var en mager trøst. Hun gjemte hodet bak utklippsalbumet, mens Verpe forklarte situasjonen for Cicero.
– Vi venter jo på at en ny Påskehare skal dukke opp, men slik kan jo ta tid. Jeg har som du vet steppet inn siden i fjor, og skal gjøre jobben alene i år. Jeg har allikevel avertert etter noen som kan hjelpe til med å representere påsken sammen med meg.
– Maskoter? avbrøt Cicero.
– Om du vil, ja, så færrest mulig skal synes at vi mangler en hare. – Disse fem var de første som skulle komme på audition. Kylling Kvintetten kalte de seg. Grusom orddelingsfeil men en ganske solid gjeng, de hadde gode sjanser.
– Var det flere påmeldte?
– Ja visst, noen av vennene mine som er her på besøk blant annet. Alle de gule faktisk! Gult var et krav. Jeg er jo så rød at det nesten blir jul, vi trenger balanse! Jeg har naturligvis avlyst det hele nå, så det er ikke kommet flere.
– Er du sikker?
– Jada, vi har installert kameraer rundt hele området, så vi er 100% sikre på at vi vet nøyaktig hvem alle er, de som var her lørdag kveld. Vi installerte dem rett etter at du dro i fjor.
– Men da burde dere vel også ha filmet drapene?
– Nei, vi har ikke kameraer inne i huset, så paranoid kan jeg ikke være.
Peggy så seg litt rundt og rettet på kjolen og glattet håret. Tuppen Verpe hadde riktignok sagt at det ikke var kameraer til stede, men helt sikker kunne man jo ikke være.

De fikk samlet gruppen med mistenkte i peisestuen på godset. De nye overvåkningskameraene hadde gjort dette til en litt enklere oppgave, men det gjenstod ennå litt arbeide. En del av møblene var skiftet ut og fortalte litt om smaken til Tuppen Verpe. Det var ikke en gjennomført stil her lenger, slik som Påskeharen hadde hatt. Cicero tenkte på den forskrudde samlingen som hadde sittet i stolene her i fjor. Tanken på Sindy fikk det til å gå kaldt nedover ryggen på ham, men han var nesten like glad for å slippe å møte på de andre fra i fjor også. Det var Tuppen Verpes venner som hadde tatt turen til Påskegodset i år. Det nye godset ville snart stå klart og flere av dem hadde kommet opp nå de siste dagene før påske, for å hjelpe til med å få alt i stand. Men så hadde tragedien slått til, og det nye godset stod ubebodd og forlatt på den andre siden av skogen bak Påskegodset. Godset var fullt av esker, men her i stuen var det fremdeles godt møblert.

 

Cicero så seg om etter en å starte med. Han kjente ikke igjen noen av ansiktene i mengden trodde han, før han brått så et kjent smil.
– Björk?
– Nei, jeg heter Eskimonica, sa jenta og smilte kjekt mot ham. Peggy måtte tørke av brillene. Ja, jo, hun så det nå.
– Hva gjør du her i påsken?
– Påsken er ikke akkurat høysesong for is, fremdeles litt kaldt i lufta, så jeg takket ja til å komme og besøke min gamle venninne Tuppen Verpe.
– Dere har kjent hverandre lenge?
– Ja, vi har jo vært i godtebransjen en god stund. Og det er jo trist at Påskeharen er død, men det er jo litt stas med alle disse pengene da, siklet hun. Hun tok en kronesis med jordbær ut fra en medbrakt istralle, og tilbød Cicero. Cicero takket nei til tilbudet.
Sikker? Det er ikke stort annet å spise her, vi har ikke vært FOR heldige med kokken.
Et sted i rommet ble noen meget fornærmet. Peggy kremtet litt, og Cicero skjønte at han burde fortsette.
– Hvor var du da mordet skjedde?
– Jeg var nede i hestegården sammen med en annen fyr, og matet hestene.
– Med hva da?
– Is naturligvis
– Er det bra for hester da? spurte Cicero mistenksomt, og noterte litt i blokken sin. Han skottet bort på Peggy. Han hadde alltid tenkt på henne som en hestejente. Hun ristet opprørt på hodet.
– Jeg vet ikke om noe is ikke er godt for, gliste Eskimonica.
– Du er en av de som har søkt på stillingen som ny påskemaskott?
– Javisst. Klærne mine er jo allerede gule! Og jeg tenkte som så at julen har jo sjokolade som sitt hoved-godis, og påsken trenger også noe. Hvorfor ikke is?
– Påsken har jo marsipan? Spurte Cicero.
– Og hele påskeegget, brøt Peggy ut. Dragé egg! Kvikk-Lunsj. Appelsin!
Eskimonica så ut til å føle seg dummere og dummere for alt Peggy ramset opp, og Cicero fikk assistenten sin til å stanse. Eskimonica så både flau og rasende ut, og det var på tide å snakke med nestemann.

– David Hasselhoff er navnet. Jeg har ikke søkt på jobben som ny påskemaskot. David Hasselhoff så opp fra et fanbrev han hadde hatt på innerlomma.
– Hvorfor ikke? Er du redd du ikke ville ha vunnet? Cicero noterte ned navnet hans.
– Langt i fra, jeg ville jo hatt stemmene til samtlige i Tyskland. Allikevel liker jeg meg best i en jury! Tenkte å hjelpe Tuppen her med det.
Hasselhoff blunket litt vilkårlig rundt i folkemengden. Peggy svelget tungt og tenkte at hun nok hadde tyske aner.

Da kunne man plutselig høre et leven fra gangen, og brått kom He-Man ridende inn i lokalet på sin stolte ganger Baby Cotton Candy. Cicero sendte et megetsigende blikk til Tuppen Verpe.
– Det blir jo ikke ordentlig påske uten He-Man, klukket hun.
Den lyserosa hesten, om den kunne kalles det slikket i seg litt av isen Eskimonica hadde funnet frem igjen, og Cicero lurte på om hester som denne kanskje ikke hadde så vondt av det.
– Øve til påskegalloppen! ropte He-Man til Cicero. Cicero ble forfjamset. Litt fordi han ikke helt forstod svaret til He-Man, og litt fordi han ennå ikke hadde rukket å stille ham et spørsmål.
Tuppen forklarte Cicero at He-Man også ville stille til audition som ny maskot, og siden han hadde gult hår skulle han få lov, men hun hadde rådet ham til å vise frem et talent, og siden da hadde han øvet flittig på litt kunster på hesten. Hvorfor han kalte det påskegallopp, kunne ikke Tuppen Verpe forklare, men det var allikevel det som hadde overrasket Cicero minst.
He-Man hadde hoppet opp på fanget til David Hasselhoff og satt og lekte med noe påskepynt han fant på bordet foran seg. Cicero vurderte kort om han burde stille noen spørsmål til He-Man, men han følte seg rimelig trygg på at det ikke kunne være ham uansett, så han rettet blikket mot Hasselhoff igjen.

David Hasselhoff følte han hadde vært stille en stund, og satte pris på å få oppmerksomheten rettet mot seg igjen.
-Hvordan jeg har tilbragt tiden min her? Vel, jeg har kjørt rundt en del og snakket med bilen min, jeg har tatt noen badeturer og dratt i land en blondine her og en brunette der. Så var jeg en snartur i Tyskland og spilte inn noen helt greie hits.
– Hvor var du da mordet skjedde?
– Da lå jeg oppe på gulvet på rommet mitt og spiste en hamburger. Cicero noterte noe, Peggy trykket albumet mot brystet som for å beskytte seg mot flokken med raringer.
– Var det en god hamburger?
– Nei, den smakte fisk og det var fullt av grønn gugge som brant i munnen. En mindre tøff tøffing enn meg hadde nok strøket med av den porsjonen. Jeg har spist wasabi før altså, men det hører ikke hjemme i en hamburger, og det der var ikke alminnelig wasabi. Savner en skikkelig kokk her.
Igjen ble noen i rommet veldig fornærmet.

 

Peggy brukte et kvarter, men ga til slutt opp å få skrevet ned hele navnet til den neste mistenkte, og endte opp med kun å kalle ham Titten Tei.
– Sjokkedorisei, jeg har jammen vært her i nesten to uker nå.
– Skal du prøve deg som ny maskot?
– Nei, sa Titten tei, jeg er visst ikke gul nok. Men Påskeharen var heller ikke spesielt gul, så jeg synes det er ganske irriterende at jeg ikke får forsøke meg! Jeg har jo barnetekke! Dessuten har jeg lært meg å trekke i mine egne tråder, om du skjønner hva jeg mener.
Cicero gjorde ikke det, men han var flink til å late som.
– Hva har du gjort her de to ukene?
– Forsøkt å overtale Tuppen verpe til å la meg bli ny påskemaskot. Det har visst ikke noe å si at jeg er den som har hjulpet henne mest her, med pakking og allslags! Da drapene skjedde var jeg på rommet mitt og sang litt for meg selv. Plutselig hørte jeg et voldsomt spetakkel. Nesten som et trommesett som eksploderte i tusener, millioner, fantasillioner biter. Jeg fant ikke ut hva det var, men det var jo ikke drapet jeg hørte. Det høres ikke slik ut å vri om nakken på noen.
– Hvordan vet du at nakkene deres ble vridd om? Jeg har da ikke informert om det?
Alles øyne ble rettet mot Titten tei.
– Jeg er ingen morder, men jeg vet da hvordan man kverker en kylling!

Legomannen kneppet på seg hjelmen sin, og latet som om han rettet litt på vesten, selv om alle kunne se det var et klistremerke.
– Jeg heter LegoLars, jeg kom hit tre dager etter Eskimonica, samtidig som David.
– Hasselhoff, la David Hasselhoff til, før alles oppmerksomhet igjen ble rettet mot LegoLars.
– Du har ikke sosialisert så mye med de andre? Spurte Cicero, mens han kludret ned noe i notatene sine.
– Nei. Jeg har for det meste vært oppe ved det nye godset. Legomann, vet du, vi liker best å bygge ting. Jeg har vært oppe og sjekket mulighetene for å legge panel på et par av veggene inne, og dekorere hjørnene ute med noen påskestatuer og blomsterbed.
– Og hva kom du frem til?
– Det kan absolutt funke, jeg har noen gode ideer, men til syvende og sist må jeg jo sjekke med Verpe. Tuppen Verpe klukket fornøyd, antakelig over tanken på å være sjefen.

– Det er jeg som har laget maten her så lenge vi har vært her, kom det fra en liten gul klump i brudekjole. – Jeg heter Ms Pacman.
Cicero smilte høflig til henne, og latet som om han ikke syntes det var spesielt å gå i brudekjole i påskeferien.
-Er du en god kokk, spurte han. Rundt ham kremtet og hostet folk. Ms Pacman stirret stygt på dem.
– Jeg PRØVER sa hun med sammenbitte tenner, men det er ikke så lett for meg. Vanligvis spiser jeg bare hvite pastiller og kirsebær. En sjelden gang kan jeg spise et spøkelse eller tre, men bare om de blinker.
– Du har på deg brudeslør, akkurat som en av de drepte.
– Ja, jeg vet det. Eller hva mener du? Mener du at det kanskje var meg de prøvde å myrde?
– Jeg vet ikke hva jeg mener om saken ennå, jeg synes bare det er litt påfallende, svarte Cicero. -Hvor var du da mordet ble begått?
– På kjøkkenet. Det er et fantastisk kjøkken her. Et krydderskap så stort at det kan romme en liten mann! Har ikke sett noen da, men det er jo lov å håpe. Ms Pacman rødmet.
Brudekjolen, ønsket om å lære matlaging, Cicero begynte å danne seg et klarere bilde av denne skapningen.
– Da det hele skal ha skjedd stekte jeg sushi på kjøkkenet.
– Du vet at man ikke skal steke sushi?
– Jeg lagde sushiburgere, de skal stekes, det vet selv jeg. Ms Pacman hørtes lettere irritert ut.
– Du lagde mer enn én?
– Jeg laget en til David, og en til meg selv. Og min smakte slett ikke så ille som han skal ha det til, han overdriver! Dessuten er det noe du må vite. Mens jeg stod på kjøkkenet og lagde mat hørte jeg plutselig et voldsomt spetakkel, og ute på gangen oppdaget jeg He-Man liggende under den gamle rustningen. Sverdet hadde nesten spiddet ham.
Cicero sendte He-Man et skarpt blikk som neppe ble oppfattet som skarpt i det hele tatt. He-Man smilte tilbake.
– Tror du noen forsøkte å drepe deg også? Spurte Cicero.
– Kanskje. Vet ikke. Sikkert. Alltid noen som skal prøve, lo He-Man høyt! – Men jeg bare alltid bæng bæng bæng og pow liksom, så dem stikker!
He-Man brukte noen kyllinger som Peggy håpet var til dekorasjon, til å dramatisere.
– Så du noen velte rustningen over deg da?
– Nehehei, lo He-Man, men det var skikkelig moro!

Plutselig segnet Baby Cotton Candy om på gulvet. Hun lå livløs! Peggy, hestejente av hele sitt hjerte, kastet utklippsboken over i Ciceros armer, falt på kne, og undersøkte hesten.
– Hun er forgiftet, utbrøt hun! Forsamlingen gispet!
– Død? Spurte He-man fortvilet, og la en påskelilje på Baby Cotton Candys hode.
– Nei, sa Peggy. Hester tåler heldigvis mer enn som så! Men jeg tør ikke tenke på hva som ville skjedd om en av oss andre hadde fått i oss denne dosen!

– Dette begynner å bli skikkelig ekkelt, sa LegoLars! – Noen prøver å myrde oss alle sammen!
– Ikke se på meg, hylte Ms Pacman!
– Det er du som lager maten, raste Titten Tei!
– Men det var sikkert gift i isen fra eskimoen, brølte David Hasselhoff beskyldende!
– Hva er det du insinuerer, hulket Eskimonica!
– Stans! Vær en venn! Stans! Vær en venn! snufset He-Man.

– Ja, la oss stanse litt nå, sa Cicero rolig. – Jeg vet nemlig alt sammen nå. Hvem og hvorfor!
– Hvordan vet du det, spurte Peggy. – Så langt har du jo ikke stilt noen interessante spørsmål!
Ja, HVORDAN vet egentlig Cicero noe som helst? Og HVA vet han egentlig om HVEM ?

Skrot ned ditt tre(3-)delte svar (HVEM er morderen, HVORDAN ble vedkommende avslørt og HVORFOR drepte morderen kyllingene?) og send meg på sebsolli@gmail.com, og vær med i konkurransen om det digge påskeegget! Husk at det ikke er førstemann til mølla i år, men den som har det mest nøyaktige svaret som vinner. Vinneren annonseres her på siden Påskeaften klokken 18.00 sammen med svaret på mysteriet, og avsløringen av nok en kaldblodig morder som vil råtne bak lås og slå.

Hovedpremien
 Egget inneholder:
Laban Påskeseigmenn på ski
Dragé egg  (IKKE drageegg, si det riktig!)
Kinder Påskehare
2 Kvikke Lunsjer
Et Marsipannegg som veier ca en halv kilo
En pose små sjokoladeegg
Tidenes mest herja påskekylling
Magnetisk Ludo

Det blir også premie for den morsomste teorien som er helt på bærtur; det famøse GULLEGGET!
(Som er mer prestisje enn hva det er premie, men det ser ut som gull, og det smaker av sjokolade, så kom igjen)

LYKKE TIL!