Gullegget 2012

Velkommen til GULLEGGET! DEn prestisjetunge prisen for beste teori på bærtur i tilknytning årets påskekrim her på bloggen. Takk til alle som deltok. I år var det både venner, familie, bekjente og fullstendig ukjente som deltok, og DET er stas.

Beklager at det ble så vanskelig i år, men jeg håper dere hadde det gøy, og at Cicero får hjelp til neste år også. Og ikke bare av Peggy. Ikke godt å si hva Tuppen kan rote seg opp i igjen, bare hun får et år på seg. 

I går så jeg min alle første påskefilm, Hopp. Ikke se den, den vil ikke få deg i påskestemning, eller til å trekke på smilebåndet noe særlig, dessuten har den noen elementer som er litt drøye i en barnefilm. Men det er et fantastisk element i den, nemlig David Hasselhoff. Ikke bare er han med, han spiller seg selv, han nevner sin snakkende bil, og sitter i en jury i en talentkonkurranse. Burgeren på gulvet nevner han ikke, men det er antakelig ikke noe han snakker for mye om siden det var noe i nærheten av en barnefilm (dog med en del upassende elementer) men på en påskekrim er det ikke feil. Jeg er ikke i tvil om at det er den samme Hasselhoffen som opptrådde i årets Påskekrim. Han er dermed for evig knyttet til påskehøytiden.


Vi begynner med bidraget fra fjorårets vinner, som i år ikke nådde helt til topps, men allikevel. Fra Lure-Lars:

Mistenkt #1: Tuppen Verpe

«Ah. Lett match!

HVA?
Vi har å gjøre med et klassisk ”høna vil ha det som plommen i egget, men slik ble det ikke i år, så her må hvem som helst drepes i en fei av hvem som helst” …mord.

La meg utdype:
Tuppen Verpe fikk ikke den påsken hun hadde ønsket seg, altså i den store herregården av et egg. For henne ville nok det å feire påsken i egget være nok, og alle andre kunne seile sin egen sjø*.
*Les: gjemme sine egne egg.
Slik ble altså ikke påsken i år. Verpe hadde ikke muligheter for å feire som planlagt, men det lå heller ikke an til at alle andre skulle få sin planlagte påske heller. De ville savne den vante jakten på egg, i tillegg til krim. Gjemming av egg var noe Verpe ikke orket å ta seg av, men krim skulle folket få. Hun inviterte til audition, men ikke for egentlig å ha noen maskot til påsken. Nei. Rett og slett for å legge til rette for at noen kunne gi krim til folket. Hvem har vel kamera på alle steder utenom der alle oppholder seg?
Verpe trakk i trådene og så til at det ble intriger. Hun har unektelig dårlig smak, men selv om drapene var usmakelige, betyr ikke dette at det var Verpe som sto bak selve drapene. Hadde Verpe drept noen så hadde det blitt Eskimonica for å ha kalt henne en gammel venninne. Plan B gikk som planlagt for Verpe, men det er for langt unna å skulle gjøre henne til en kriminell. Lat og utspekulert kanskje, men ikke kriminell.

Hvordan?
Selve mordet er enkelt utført for noen med litt trening i det. Kvintetten hadde ikke kommet lenger enn rett innenfor døra på herregården da de tok til å starte med generalprøven. Nummeret var en påminnelse om hvorfor vi feirer påske i Norge. Kyllingene piner* hverandre til døden, og står opp fra de døde 1. påskedag. Kylling Kvintetten begikk altså selvmord**
*les: hakker på
**les: 1. akt-somt drap. (2. akt 1. påskedag)

Hvorfor?

Kylling Kvintetten hadde altså et religiøst budskap med nummeret sitt. For dem var nummeret et viktig bidrag til å lære bortskjemte nordmenn hvorfor vi har disse fridagene. Selve fremførelsen skulle egentlig finne sted langfredag, men alt kunne ikke gå som planlagt.

Da Baby Cotton Candy segnet om, gikk mysteriet opp for Cicero. B.C.C. hadde forstått hva som hadde hendt med Kylling kvintetten, og forsøkt å utføre nummeret minst like bra som dem. Nummeret hadde gitt dem store overskrifter, til og med årets påskekrim ble kalt opp etter dem. B.C.C. satte inn nådestøtet for å bli påskemaskoten.

B.C.C. og Cicero trekker sammen linkene med at Kylling Kvintetten var av plast, og dermed så å si garantert fra Taiwan. Ergo mest sannsynlig buddhister og reinkarneres. B.C.C. var selv made in Taiwan, og var relativt lei av å være hesten til en bly*tung muskuløs tomsing. Motivasjonen til forandring var slående. Til tross for hennes religiøse usikkerhet valgte hun å gamble på enten å dø, å bli født på ny, eller overleve. * les: plast
-Om jeg ikke tar helt feil ser vi Kylling Kvintetten 1. påskedag.»

WOW! Falt andre ut like ofte som meg? Jeg skjønte ikke noe jeg, annet enn at jeg likte det og at det sikkert var grunner til at jeg lo så tårene trillet flere ganger. Neste finalist var Solena. Full av morsomme elementer. Spesielt liker jeg bruken av begrepet forvokst sorbetkule!

Mistenkt #2 : Ms Pacman

«Ms. Packman syntes at Is var en dårlig konkurrent til maten hun selv lagde. Dårlig fordi alle ville heller ha is enn maten hennes. For å få en stopp på dette, forgiftet Ms. Packman isen til Eskimonica mens hun var opptatt med å dele ut is i stallen. Hvor vanskelig kan det være for en forvokst sorbetkule å gjøre dette usett i en isboks, kan hun ha tenkt. Men det skulle vise seg at hun ble oppdaget av Kylling Kvintetten. Før de rakk å komme lenger, i forsøket på å alarmere de andre, enn rett innenfor døren til herregården avlivet hun dem alle med sverdet til rustningen. Igjen et potensielt vitne til hennes ugjerninger, He-Man, måtte avledes idet han kom inn i gangen. Hun skøyv rustningen over ham sammen med sverdet, før hun forsvant bort fra åstedet.

Ettersom Kylling Kvintetten ikke hadde noe alibi for å avlive He-Man, er det lett å forstå hvem som He-Man i ubevisstheten illustrerte med kyllingene. -Ms. Packman.

Og hvordan kunne hun, ifølge seg selv, stå og lage sushiburger på kjøkkenet samtidig som David Hasselhoff spiste sushiburgeren på rommet sitt? Lite troverdig.

Det siste som avslørte Ms. Packman var lukten av Cyanid, eller mandel om du vil, eller marsipan om du vil, fra isen til hesten. Samme lukt som det var fra kokken, Ms. Packman. En vanlig duft til påske å være, men ikke noe som Eskimonica var inneforstått med.»

Fint å knytte teorier inn mot påskemarsipan. Jeg tar notater.
Ny deltaker i år, god kollega, og muligens bekymret forelder, fra Yvonne får vi denne teorien. Hjertet mitt banker alltid litt ekstra for de som husker å mistenke den som alle andre glemmer
.

Mistenkt #3 . Baby Cotton Candy

«Jeg sjekker ut gjestene en etter en og starter med Eskimonica. Hun har et ganske sterkt konkurranseinstinkt og vil veldig gjerne ”vinne” på audition. Hun viser lett humørsvingninger, men er hun ond nok til å drepe Kylling Kvintetten? Det virker imidlertid litt mistenkelig at hun ikke kan navngi denne ”fyren” som hun matet hestene sammen med på drapstidspunktet…!? Og er hun så uvitende at hun tror is er god mat for hester, eller er det en ren dekkhistorie for annen fishy business??

David Hasselhoff, et kapittel for seg. Godt å høre at han fremdeles bedriver sine favorittsysler fra 80-tallet, med oppgradering til burgerspising på gulvet fra nyere tid JHøres troverdig ut for meg. Eneste jeg stiller et spørsmålstegn ved, er hvordan vet han at han spiste den rare fiskeburgeren akkurat da drapet skjedde, hørte han noe?

Davids historie er dessuten litt i konflikt med Ms Pacmans historie. Hun hevder at hun holdt på å lage sushiburgeren da drapet skjedde, mens David mener han da allerede spiste sin. En av dem har en feilberegning eller kanskje en kald beregning i sin historie..!? Ms Pacman er riktignok skyldig i å være en dårlig kokk og i å være på desperat mannejakt. Det kan også fremstå som litt mistenkelig at en som spiser mest kirsebær og noen spøkelser en gang i blant, plutselig har fått sansen for sushi? Dårlig kokk dukker nok en gang opp i mitt hode – når hun innrømmer at hun steker sushien!? Hun er ikke helt på nett, men antagelig ikke smart nok til å pønske ut et overlagt drap.

He-man og sukkerspinnhesten øver på ”Påskegalopp”… Hmmm – ikke tilfeldig. Kommer tilbake til det!!

Titten Tei, en perfekt uskyldig liten dukkemann som ingen vil rette mistanke mot. Han var jo på rommet sitt og sang, sikkert pene barnesanger, da drapet ble begått. Han hørte at det skjedde noe da dette spetakkelet som hørtes ut som fantasillioner trommer og sånn, hørtes helt opp til hans rom. Men, hvorfor var han så skråsikker på at kyllingene fikk vridd om nakken da de ble drept? Vet han noe ikke vi vet, eller har han rett og slett latt seg villede av overskriften om den ”Kverkede” Kylling Kvintetten? Nei, jeg holder en knapp på at lyden av det ”eksploderende trommesettet” har noe med saken å gjøre..!!

Legomannen er en løgnhals, men jeg er usikker på om løgnen hans har noe sammenheng med drapet, om han prøver å unngå å bli innblandet, eller om han rett og slett er lystløgner. Han har ikke vært og jobbet på det nye godset i hvertfall. Tror nesten ikke han har sett det en gang. Hvem dekorerer veggene med panel på et eggformet gods og hvem finner hjørner på et egg?? I tillegg retter han på vesten som alle kan se er et klistremerke… Fremstår som en lystløgner for meg.

He-man fremstår som tøff og krigersk, men ikke spesielt smart. Den rosa hesten med det velklingende navnet Baby Cotton Candy kan være med å myke opp inntrykket litt, men det kan også være en decoy…!

Jeg tenker at He-man var i stallen og matet hester med is, sammen med Eskimonica. Ingen av dem klarte å forutse at dette ikke var bra mat for hestene og spesielt ikke for Baby Cotton Candy. Da He-man skulle ri tilbake til godset, var sukkerspinnhesten gått fullstendig i spinn. Hester blir faktisk helt hyperaktive av fløte og sukker og hun var helt ustyrlig. He-man fikk ikke kontroll på hesten da den braste inn i godset og videre rett i rustningstatuen, så He-man deiste i bakken med et brak. Rustningen veltet over han og nesten spiddet han med sverdet.

Han uttaler at han synes det var moro!? Som sagt, ikke så smart. Heldigvis gikk det ganske bra med han. Stakkars Titten Tei var den som ble mest engstelig, for han trodde jo at et trommesett hadde eksplodert. He-man ble så fortumlet der han lå og brukte såpass lang tid på å komme til seg selv og ikke minst kommet seg opp og få stablet rustningen på plass igjen – at han rett og slett ikke fikk med seg at Baby Cotton Candy i sin forferdelse over alt bråket og hyper som hun var av fløte & sukker, trampet i hjel hele Kylling Kvintetten. Vi ser tydelig blodspor gjennom gangen der de stakkars kyllingene ligger.

Dette ble først klart for Cicero da hesten segnet om og han fikk se de at trillrunde hovene matchet blodsporene eksakt. Heldigvis var ikke hesten forgiftet som Peggy trodde, etter en overilt diagnose. Baby Cotton Candy segnet om av sugarrush-overdose og vil bli god som ny igjen etter en lang hvil J

 

Oppsummering:

Hvem: Baby Cotton Candy, ved et uhell.

Hvordan avslørt: Blodspor i gangen matcher hovene.

Hvorfor: Hyper etter sugarrush, som gjør He-man og Eskimonica litt medskyldige»

 

Mistenkt #4: Eskimonica

Og til sist, vinneren. Grunnen er mangedelt. Det er utrolig gøy, tro mot historien og allikevel i et helt annet univers. Gratulerer BUGGE!

» Det var det unge brudeparet som lå midt i klyngen av drepte kyllinger som fikk Cicero til å undres. Et brudepar, pent antrukket, og klare for sin store dag, brått frarøvet livet av ondskapen selv. Så grusomt. Så urettferdig og brutalt! Hvem var de? Jeg skylder dem å finne ut av dette, tenkte han, og skred til verket. Nærmere undersøkelser av liket viste at samtlige hadde dødd av omvridd nakke. De var altså kverket på tradisjonelt vis, tenkte Cicero. Hm….Titten Teis tilfeldige kommentar om avliving av kyllinger var skremmende presis. Han grøsset. Det var noe her han hadde oversett. Noe som ikke stemte.  Er det flere her i forsamlingen med spesialkunnskaper om kyllingkverking? Tuppen stakkar, hun hadde nok sett et og annet i løpet av sitt lange fjærkreliv, men det var da ikke mye ondt blod i henne. Eller var det det?
Cicero ruslet mellom likene i dype tanker, da han plutselig skled i en liten blodpøl, og holdt på å krasjlande midt mellom det stakkars avdøde brudeparet. Han tok seg for med hånden for å dempe fallet, og da han forfjamset kom seg opp igjen så han at hele hånden var tilsølt av blod. Blod??? Aha! DET var det som skurret. At han ikke hadde forstått det før nå var helt utrolig, for det var jo åpenbart. Kyllingene var jo nakkevridd. Kverket. Det skulle ikke være slike mengder blod her! De hadde knapt nok noen små bloduttredelser på nakkene sine, de arme likene. Hva var så dette? Han løftet hånden opp mot ansiktet, og nå kjente han det. Lukten. Den var helt feil. Det luktet ikke blod, det luktet jordbærsyltetøy, av det slaget man finner i midten av kroneisen! Eskimonica. Hah! Nå har jeg deg, din morderske!
Men hvorfor? Hvorfor hadde hun gjort noe så fryktelig? Det var noe hardt og tøft over den jenta. Hun var ingen barbietype akkurat, det var nå helt sikkert. Han bestemte seg for å ta en prat med henne, og ba Peggy bli med for å hjelpe ham å observere mordersken ved å ta i bruk all sin kvinnelige intuisjon. Det viste seg at det ikke skulle bli nødvendig, men Peggys tilstedeværelse skulle likevel føre til at saken fikk en oppklaring.
De kom inn i stuen der Eskimonica satt bredbeint i en stol. Idet hun oppdaget dem gled blikket fra Cicero og over på Peggy, og det var nå sannheten gikk opp for Cicero. Blikket dvelte nemlig akkurat et øyeblikk for lenge ved Peggys byste. Det var ikke snakk om et slikt blikk som kvinner sender hverandre for å måle konkurrenten, nei, dette var rent begjær. Eskimonica var en kvinne som, ja en kvinne som elsket kvinner på den måten. Hun var en av disse lesbinnene! Aha, tenkte Cicero. Men hvorfor drepe disse fremmede? Han skjønte fortsatt ikke hvordan det hele hang sammen. Kunne det dreie seg om sjalusi? Hvem var i så fall formålet for Eskimonicas begjær? I det samme kom Tuppen Verpe småpludrende inn døra, og Eskimonica kvapp til. På brøkdelen av et sekund smeltet det steinharde blikket til Eskimonica, og hun var myk som smør. Tuppen. Det var Tuppen som var lesbinnens store kjærlighet.
Cicero ventet til han hadde henne på tomannshånd før han konfronterte henne med mistankene. Merkelig nok brøt Eskimonica sammen nesten før han hadde snakket ferdig, og tilstod alt sammen.
-Jeg har alltid elsket Tuppen, hulket hun. Helt siden jeg så henne for første gang! Dessverre for meg er Tuppen kjempestreit, og det har jeg hele tiden visst. Jeg måtte godta det, men da hun var en unghøne, og fløy rundt med badboy-haner som ikke var bra for henne, var jeg god å ha. Det gikk som det måtte gå, og hun ble med egg. Jeg elsket henne så dypt og inderlig at jeg kunne gjort hva som helst for å få henne til å smile igjen. Jeg hjalp henne med å få adoptert bort egget til et hyggelig eggløst par som kunne gi det en trygg og god oppvekst. Så gikk nå årene, og jeg hadde nsten glemt egget før Tuppen ringte og inviterte meg hit. Jeg tenkte at nå var det endelig min tur til å få tilbringe tid sammen med denne skjønne, vidunerlige, elskelige kvinnen. Endelig! Hun hadde god plass nå, hun hadde penger, hun hadde tid, og hun gav uttrykk for at hun ville ha meg her til evig tid. Som en god venninne, altså. Ikke som partner, men det klarer seg for meg. Bare jeg får være nær min elskede.
Men så…..Hun hikstet. Plutselig banket det på døra, skjønner du, og min verden falt sammen. Den smeltet som iskrem i solen. Tuppen var ute, så det var jeg som åpnet. Det stod en ung hanekylling der, med en fluffy ung brud ved sin side. Han så ganske arrogant og bråkjekk ut. Vemmelig type! Han påstod at han var kommet for å gjenforenes med sin mor nå før han skulle smis i hymens lenker! I bakgrunnen stod tre av parets venner. De så tvilsomme ut, spør du meg. De hadde definitivt ikke gode hensikter. Vi er også her for å søke på den ledige stillingen, sa de fem i kor.  Slå to fluer i en smekk, lissom!
Jommen sa jeg smør. De var her for å snike til seg godset, egget, pengene, og ikke minst Tuppens tid og kjærlighet, det var det de var! Jeg så framtiden jeg hadde gledet meg sånn til slås i knas, og det svartnet for meg. De måtte bort. DE MÅTTE bort!
-Kanskje vi skal vente med å si noe til Tuppen om hvem du egentlig er, sa jeg, henvendt til egget. Eh, hanekyllingen, mente jeg. Brudgommen. Vi kan ordne et skikkelig overraskelsesparty for henne senere i dag!  Til min overraskelse kaklet alle i kor at det var en strålende idé. Så sendte jeg dem avsted for å søke på den ledige stillingen. Da de kom tilbake stod jeg klar bak døren. Jeg hadde forberedt meg godt, og hadde klint masse jordbærsyltetøy utover gulvet så de skulle skli og falle. Da ville de bli satt ut av spille lenge nok til at jeg rakk å kverke dem én etter én. Det gikk akkurat som planlagt. Jeg beholdt vottene på for å ikke lage fingeravtrykk. Jeg kan jobbe meget raskt når jeg må, og det hele var over på mindre enn to minutter. Ja, det var det hele. Arrester meg, jeg fortjener det. Hun strakte fram de vottekledte hendene, og Cicero festet håndjernene rundt håndleddene hennes med et smekk.  Ta meg med før Tuppen kommer. Vær så snill. Jeg orker ikke å se min elskede inn i øynene!
Og sånn ble det. »

Sånn er det bare, knytter du alt opp mot et lesbisk kjærlighetsdrama, ja da stiller du sterkt! Kudos! Vi ses til neste år, samme kanal! Frem til da får vi se om jeg får i gang det prosjektet jeg funderer på. Det blir i alle fall reisebrev til sommeren, fra verdens minst eksotiske reisemål!

5 kommentarer om “Gullegget 2012

  1. Tusen takk, Lurelars! Ikke så verst din heller. En ære å ta imot stafettpinnen etter deg, eller skal vi kaqlle det stafettegget? Det blir spennende å se hvem som får ære og berømmelsen neste år!

    Liker

  2. Jeg skal legge meg trening umiddelbart. Jeg har både Agatha Christie, Sir Arthur Conan Doyle, John Dixon Carr, P.D. James, og Bernhard Borge/André Bjerke i bokyllene. Hvis jeg leser en i uka, må jeg da klare meg bedre neste år. Men jeg trøster meg med at jeg i det minste fant riktig morder. Takk til deg Sebastian og til de gulleggnominerte for god undeholdning!

    Liker

  3. Da skal jeg trene enda hardere! Jeg skal laste ned alt av pompel og pilt, samt drømmehagen og familien Cosby!

    Nyt æren og berømmelsen (faktisk fortjent) mens den varer.

    Liker

    1. Jeg vet ikke om Drømmehagen hjelper? Jeg prøvde å se det sammen med barnebarnet mitt (som da var var to og et halvt) en gang. Ingen av oss forsto noe som helst. Men det er kanskje det som er poenget. Noe å strekke seg etter?

      Og Sebastian: Hva med en saftig, romantisk billedroman? En sånn som gikk i ukebladene i gamle dager (da jeg var ung og du antakelig ikke var født). Johnny Depp finnes også i plastikk…

      Liker

Legg igjen svaret ditt her

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s