Den Blodige Blondinen

blodig2013-2

Påskesolen varmet opp skogene rundt det lille pensjonatet, og påskeliljene blomstret i vinduskarmene. De ville i alle fall gjort det, dersom de ikke var laget av plast, i likhet med det meste annet i nærheten. Utenfor det lille pensjonatet i Storskogen ble det satt frem stoler til gjestene, og en liten stresset husmusfrue pilte ut og inn og hentet vafler og solo, appelsiner og kvikklunsj for å gjøre påskeferien enda mer påskete for de besøkende som hadde trekt ut i påskesolen.

I den ene utestolen satt ingen ringere enn mesterdetektiven Cicero. Selv i det varme været beholdt han frakken på, men han kunne ikke skjule at han storkoste seg i sommervarmen. På et håndkle noen meter unna lå hans vakre sekretær, frk Peggy Underwood og solte seg.
I en annen stol satt hun som hadde spandert denne ferien på dem alle; gode gamle Tuppen Verpe. Etter de traumatiske opplevelsene de to foregående påskene hadde Verpe i år bestemt seg for å dra langt bort fra Påskegodset. Hun var riktignok stedfortredende Påskehare, men det var ikke en oppgave man ikke kunne outsource, som hun kalte det så fint. Hun forsikret alle om at det kun ville være for i år. Dette gjorde hun så ofte at folk flest begynte å lure på om hun kanskje kom til å gjøre det til en vane.
Ikke at hverken Cicero eller Peggy ville ha problemer med det. De var begge glade for å komme seg litt bort fra det støvete kontoret i byen. Her inne i skogen storkoste de seg alle sammen, helt uten mysterier. Det vil si, nesten helt uten mysterier. Det var dette alvorlige smellet de hadde hørt natt til i går da strømmen hadde gått. De hadde ikke gjort stort for å finne ut hva det kunne ha vært, men innerst inne visste Cicero at det nok ville vært et mysterium om de ville det slik.

De var ikke alene på pensjonatet, men de andre gjestene holdt seg for det meste for seg selv. Det var en kengurumor med sønnen sin som bodde på naboværelset. De var mye ute i skogen fordi, som moren sa, små gutter er ganske aktive, og med kraftige bakbein blir ikke situasjonen spesielt mye bedre, i alle fall ikke når gutterommet er innebygd i magen.
Rett over gangen delte en feministisk robot og en selvlysende larve rom, og ved siden av dem bodde Dorko, en kamerat av He-Man. Tuppen hadde insistert på å ha med He-Man på turen, men han ville heller være igjen på Påskegodset og passe hestene. Han hadde sagt at Dorko kunne ta hans billett, og ingen kunne overbevise ham om at det ikke var snakk om noen billett, enda de insisterte aldri så mye. Dorko var etter hva Cicero kunne forstå, omtrent like intelligent som He-Man, men mye mer sjenert. Han satt som oftest på kjøkkenet og drakk skummet melk og spiste ristet loff.

Dorko

I et av rommene nede bodde Paul. Han jobbet i kirken som lå i utkanten av skogen og tilbragte en del tid der. Når han var på pensjonatet satt han gjerne med en bok eller ved dataen, der han jobbet med de kommende påskegudstjenestene. Han var en høflig og arbeidsom mann, og med et ansikt som hentet ut fra et boyband. Cicero hadde bitt seg merke i flere blikk fra piken på badehåndkleet under oppholdet.
Til sist var det altså Fru Husmus som drev pensjonatet. Hun var stresset, selv til mus å være, men det virket som om hun trivdes med å pile ut og inn av kjøkkenet, og de mistenkte henne for å smelle litt ektra med panner og kjeler så de skulle sette enda litt mer pris på arbeidet hun gjorde for dem. Hun syntes kanskje ikke hun fikk nok skryt for maten, men det var neppe tilfeldig. De andre gjestene misunnet roboten som bare kunne plugge seg i ei stikkontakt for å få næring, de kunne ikke fatte hva Fru Husmus hadde i noen av rettene.

Fru Husmus

Peggy tittet opp fra et av sladrebladene sine. Hun likte å drømme seg bort til historiene om de luksuriøse livene på slottene til Disney Prinsessene. Hun visste det var nyttesløst å snakke med Cicero om dette, men hun holdt nesten å å sprekke med alle de siste intrigene. Cicero så det på henne. Hun ble til en skolepike foran øynene på ham, og halvt på spøk halvt alvor ba ham henne å lage et eget sladreblad.
-Et som handler om oss her på pensjonatet, la han til. Peggy lyste opp. Hun hadde begynt å kjede seg uansett, og selv om det kanskje kunne virke som en barnslig lek tenkte hun det kunne bli gøy.
Hun spurte Paul om hun kunne låne laptopen hans, og så var hun i gang. Cicero likte å se på henne. Ikke bare fordi hun kun hadde på seg en liten bikini, som hun nå var altfor oppslukt i oppgaven til å være sjenert i, men hun hadde en energisk glød han måtte beundre.

Nå og da løftet hun hodet og spurte de som gikk rundt henne ulike spørsmål. De andre gjestene lot seg underholde av henne og sladre-avisen hennes. Peggy googlet rundt, men av og til måtte hun stille oppfølgende spørsmål hun ikke fant svar på selv.
-Hva heter kirken du jobber i? spurte hun Paul.
Big Love, smilte Paul til henne, og hun rødmet litt tilbake.
– Hvor i Australia er dere fra, spurte hun kenguruene.
– Ved Darling River, svarte kenguruen vennlig. Peggy kom plutselig på at hun ikke visste hva de to het.
– Jeg heter Jill, og dette er lille Joey.
– Kan jeg spørre om faren hans, eller blir det litt for…
– Buck er igjen hjemme, beklager, du finner ikke noe snusk hos oss til bladet ditt, lo Jill lurt.
– Si ikke det, svarte Peggy, Google er en pikes beste venn. De humret litt alle sammen. Noen svelget litt tungt.
– Buck er igjen hjemme ved Darling sammen med brødrene sine, Roo og Jack. De arbeider for miljøet. Darling sliter spesielt med forurensning, og vi er en miljøbevisst familie som jobber mye for å få slutt på forurensning.
– Her står det at du er spesielt imot alt av plast, utbrøt plutselig Peggy og så opp fra skjermen. Samtlige i rommet svelget tungt med tanke på hva de selv varlaget av.
– Nei, det er ikke sant, forsikret Jill dem. – Det er en gammel artikkel. Jeg har innsett at plastikk har mange gode egenskaper! Men det kan absolutt bli for mye av det. Oppblåsbare ting gjør meg fremdeles rasende!

Jill og Joey

De andre gjestene slappet litt mer av. Peggy fortsatte intervjuene.
– Hva slags batterier går du på?
Oppladbare, svarte den feministiske roboten og viftet med ledningen sin. – Om du googler meg finner du nok ikke noe om det, for jeg har mekket litt på meg selv for å få det til. Jeg ble laget av en mann, naturligvis, og da kan man ikke forvente annet enn at man må oppgradere seg selv litt!
Peggy var ikke sikker på om hun skulle le, men hun smilte litt halvt eplekjekt til roboten.
– Og hva heter du?
– Jeg har bare det navnet min udugelige oppfinner ga meg, og det nekter jeg å bruke. Jeg har ikke funnet på noe eget navn enda. Peggy syntes det ble litt pinlig og vendte seg til bokormen som omsider fortalte at han het Glowie Glowie Louie
– Favorittbok?
Hver tar sin- så får vi andre ingen, av J.D. Salinger, svarte den lille bokormen raskt.

GlowieLouie
Tuppen skrudde brått opp lyden på radioen. Hun hadde hørt xylofonen som gjerne avbrøt alminnelig sending med viktige nyheter.
– Vi avbryter sendingen med viktige nyheter. En av landets farligste forbrytere har klart å rømme fra cellen sin og det fryktes at hun har klart å ta seg ut av sinnsykehuset. Hun har sittet inne de siste to årene etter at hun innrømmet drapet på Påskeharen.
Sindy, gispet Tuppen. Cicero satte seg opp i stolen. Peggy spisset ørene. Hun hadde ikke vært med på å løse mysteriet med Påskeharemordet, men hun hadde hørt Cicero fortelle historien nok ganger til at hun kunne detaljene utenat.
– Vi kommer tilbake med oppdateringer så snart vi vet noe mer. Xylofonen forklarte at nyhetssendingen var ferdig og musikken startet opp igjen.
Tuppen var tydelig opprørt, og det var ikke uten grunn. Sindy hadde vært oppsatt på å overta påsken, og de forstod alle tre at hun var et naturlig mål for en sinnsyk Sindy på rømmen.

Kan ikke du finne ut noe mer om dette, søk på nettet, sjekk lokalavisen på nettet. Peggy tastet hurtig inn noe i søkefeltet.
– Her står det at området rundt oss er herjet av en vandal. En som har ødelagt alt oppblåsbart. «Hver en oppblåsbar stol, hvert badebasseng og hvert hoppeslott ble natt til i går ødelagt av en ukjent gjerningsmann.»
-Smellet vi hørte? Spurte Cicero lavt ut i luften.
– Må ha vært et hoppeslott, men det er det samme nå, finner du noe om Sindy, klukket Tuppen nervøst.

Tuppen Verpe
Fra radioen lød det nok et signal fra xylofonen. Tuppen skrudde opp lyden.
«Dette er en oppdatering på det som fra nå vil bli kalt Sindy-saken. Sindy som for to år siden myrdet Påskeharen med kaldt blod og en rosa sko har nå klart å rømme fra sinnsykehuset hun har tilbrakt den siste tiden i. Det er fremdeles ukjent hvem det var som hjalp henne med å rømme, men politiet bekrefter at det er en snakk om minst en øvrig gjerningsmann som står bak utbrytelsen. Vedkommende har myrdet minst en politimann med en sabel gjennom hodet, for så å ha stukket av i en bil. Fotspor utenfor asylet forteller oss at Sindy har dratt av gårde til fots alene.
Sindy har tatt seg inn i minst fem hus og stjålet ekstravagante kjoler, designersko, eksklusive smykker og dyr sminke og hårprodukter før hun brutalt har myrdet eierne av gjenstandene. Husene hun har tatt seg inn i ligger nærmere og nærmere Storskogen og det virker som om dette ikke er tilfeldig. Sindy vet hvor hun skal, og om du også vet det anbefaler vi deg til å oppholde deg på et helt annet sted. Vi oppfordrer folk til å holde seg innendørs, og ikke lukke opp for noen blodige blondiner.» Xylofonen lød.

Tuppen ble enda mer nervøs for hvert ord hun hørte. Sindy visste at hun befant seg i Storskogen! Hun var på vei hit nå! Men hvem hadde avslørt henne? Hvem visste at hun var her? De kunne alle se at Cicero allerede var på saken. Alle som visste at Tuppen var i området var samlet rundt ham. Fru Husmus, Jill, Joey, Dorko, den feministiske roboten og Glowie Glowie Louie. Cicero var klar til avhør!

De husket alle natten til i går. Strømmen hadde gått før de gikk til sengs, og så var det disse smellene da. Fru Husmus snakket om dem som om det var torden.
Glowie Glowie Louie kremtet og ville fortelle først. Han var en skikkelig bokorm, og hadde vært i biblioteket.
-Aha! Utbrøt Peggy! – Det er slett ikke noe bibliotek her. Det er du som er medhjelperen til Sindy!
Den glødende larven rødmet og fortalte at han kalte bokhyllen i enden av gangen for biblioteket. Han var jo nokså liten av størrelse og så på hyllen som en hel bygning. Peggy beklaget dette.
– Jeg brukte hele kvelden på å lese Redderen i rugen. Det er favorittboken min!
– Men det var ikke noe lys den natten. Det var strømbrudd, hvordan kunne du lese? ropte en stemme bak dem. Cicero måtte minne seg selv på at He-man ikke var her nå, og ble ikke overrasket da han snudde seg og så Dorko peke anklagende på den lille larven. Louie glødet bare litt ekstra og alle forstod hva han mente. Så forklarte noen det til Dorko også.

Den feministiske roboten ristet nervøst der hun stod og det ble derfor naturlig å snakke med henne nå.
– Jeg husker ikke, hulket hun. Det siste er at jeg satte meg selv til lading på rommet mitt. Jeg var nesten helt tom og det er alltid så ubehagelig når jeg mister alt på batteriet mitt. Det blir som å havne i koma, og så må gjerne en udugelig mann starte meg igjen! Derfor husker jeg tydelig at jeg plugget meg til og gikk i hvilemodus. Jeg bruker mye mindre strøm i hvilemodus, men jeg er ikke helt slått av som når batteriet er tomt, og jeg klarer å skru meg på selv igjen. Men av og til går jeg i søvne i hvilemodus, og… resten hulket den feministiske roboten så de andre ikke forstod noe. Noen ville fortelle henne at hun neppe hadde klart å utføre alt dette i søvne, men de var litt redde for reaskjoenn når de skulle fortelle en feminist at det var noe hun ikke kunne ha gjort.

FemBot

Fru Husmus fortalte at hun hadde vært våken hele natten. Hun fikk aldri sove når det var uvær, så hun hadde tent et lite stearinslys og begynt å gjøre klar frokosten. Hun hadde skramlet rundt på kjøkkenet hele natten i halvmørke, men hun hadde forsøkt å ikke vekke noen. Av og til hadde hun sjekket tilstanden hos Dorko, for hun var litt redd for at han var en sånn som kunne glemme å puste når han sov. Tidlig på morgenen hadde hun gått runden og vekket Louie, og slått på den feministiske roboten før hun hadde blitt overrasket av en våken Jill med Joey i lomma. Så hadde hun vekket Paul, Peggy, Cicero og Tuppen og bedt alle komme til frokost.

Turen kom til Paul. Han hadde vært i kirken hele den natten og arbeidet med prekenene. Det var ganske mange gudstjenester denne påsken, og han ville ikke bare stå og repetere seg selv flere ganger om dagen. Derfor hadde han lagt ekstra arbeid i å lage hver preken litt spesiell. Det hadde gått med mye tid, og han var ikke sikker på når han var tilbake på vertshuset, men det var på morgenkvisten. Han hadde hørt Fru Husmus ordne på kjøkkenet da han listet seg inn.

Paul
Vente litt da! Utbrøt plutselig Dorko. – Hvor var dere to da på den natten da tidspunktet inntraff?
Cicero tenkte for seg selv at dette nok ikke var første gang at detektiven ble mistenkt i en påskekrim, men samtidig følte han seg trygg på at hverken han eller peggy eller Tuppen ville hatt særlig gode grunner for å hjelpe Sindy med å rømme. Så tenkte han videre og kom frem til at han godt kunne forklare seg for forsamlingen for å underholde Dorko, men også fordi det kanskje kunne gi ham noen svar.

– Den natten våknet jeg av et smell et stykke unna. Jeg satte meg i sengen, og hørte å noe mindre smell som må ha kommet fra samme område. Jeg stod opp, og fant at Peggy i køyen under også var våken. Hun hadde også hørt smellene og var urolig. Vi gikk ut i gangen og fomlet etter en lommelykt.

peggyciceronatt2
– Heldigvis var det et lys på i bokhylla, så jeg fant lommelykten lett, sa Peggy. -Plutselig hørte vi mange små smell, men de var mye nærmere. Cicero her sa at de kom fra kjøkkenet og da la jeg merke til at de ikke hørtes ut som de tidligere smellene.
– Så plutselig smalt det til, et skikkelig drønn. Det var et stykke unna, men det var mye kraftigere enn de tidligere, fortsatte Cicero.
– Så gikk vi ut, så oss litt om, men vi kunne ikke se eller høre noe mer, så da bar det tilbake til køyesenga.
De andre i rommet nikket forstående. Dorko så forvirret ut.
-Da skjønner jeg ingen ting, sa han. Hvis det er en av oss her, så kan det ikke være en av oss!
Cicero skulle gjerne ha kommet med en kjapp replikk til denne litt enkle konklusjonen, men han stod fast selv. Peggy derimot lyste opp og holdt sin hjemmelagde avis i hånden.

Googlementært, min kjære Cicero! Jeg vet faktisk hvem av dere som lyver! Og det er ganske lett å skjønne hvorfor også, med tanke på hvem du er! Peggys blikk var rettet mot en i rommet.

Hva er det Peggy har funnet ut? Hvem er det som helt opplagt lyver? Og hvorfor gjør vedkommende det? Hvem har kommet seg til sinnsykehuset? Hvem har drept politimannen og assistert Sindy så hun kunne drepe de fem huseierne? Hvem har hjulpet Sindy så hun kan finne frem til Tuppen? Hvordan kan dette egentlig bare være to spørsmål? Har ingen tenkt til å ringe til politiet?

Om du kan svare på;
a) Hvem hjalp Sindy med å rømme og hvordan avslørte du løgnen til vedkommende
og
b) Hvorfor ville vedkommende hjelpe Sindy?
– skriv svaret ditt i kommentatorfeltet under, og ta det med ro, det er bare juryen som vil se hva du skriver. Alt du skriver kan og vil bli brukt i et senere blogginnlegg denne uken. Ris og Ros blir publisert fortløpende, bortsett fra ris, som slettes idet du trykker enter. Vinneren kåres Påskeaften klokken 17.00, og du har frem til da til å forklare deg! Lykke til!

For flere regler; sjekk siden med regler for Påskekrim. 

Advertisements

14 thoughts on “Den Blodige Blondinen

Add yours

  1. a) Det må være presten Paul som har hjulpet Sindy for Peggy fant ut at det ikke finnes noen kirke som heter Big Love.

    b) han er forelsket i Sindy.

    Lik

  2. Paul er årets mordar! Han seier at han har jobba heile natta og kom tilbake om morgonen, for han kunne høyre at Husmusa styrte på kjøkkenet. Men Husmusa seier at Paul var ein av dei ho vekte på morgonrunden sin.
    Kvifor reiser han til kyrkja si for å arbeide heile natta, når han har ein laptop og kan sitte på pensjonatet og jobbe? (noko som òg står at han gjer).
    Han har heller ikkje sagt noko om at han høyrde noko smell i løpet av natta, noko som tyder på at han ikkje var i kyrkja.
    Grunnen til at han vil hjelpe Sindy er at Frikyrkjesamfunnet hans Big Love har nedgang i kyrkjegjengarar og han har ein idé om at dersom han klarer og omvende henne, vil han få svært god omtale og fleire vil strøyme til kyrkja.

    Ein pussig ting er derimot kvifor den feministiske roboten stakk i stikkontakta før ho la seg, då straumen var gått… Og kvifor ho var opplada dagen etter (men det kan jo ha ei så naturleg forklaring at straumen kom tilbake i løpet av natta og ho vart opplada då, for Husmusa sa at ho slo på roboten når ho gjekk runden sin, som kan fortelle at roboten gjekk heilt tom for straum i løpet av natta).

    Smella som bebuarane på pensjonatet høyrde, var berre Jill og Joey som var ute med nåla si og gjorde gode gjerningar. Dessutan; kven har oppblåsbare hoppeslott og badebasseng ute midt i påska? Desse vart sett ut av presten for å villeie Cicero og få han til å tru at det var våre venner frå Australia.

    Den sjølvlysane bokormen villeiar oss med to ulike favorittbøker, men det trur eg berre er forfattarens humor som vil prøve og spille oss eit puss. For dette er same boka, men oversett to gangar og har fått to ulike titlar.

    Lik

  3. Eit anna clue er forresten at alle opplysningar som kjem fram, kan ein google seg fram til og det stemmer, men om ein googlar Big Love som eit kyrkjesamfunn, så finn ein ingenting!

    Lik

  4. Hei bror!!

    Vrien den her også, men har funnet noen hull og tråder i historien…
    Jill og Joey er nok synderene i år.
    De påstår, noe som ganske sikkert er riktig, at de er fra Australia. Men på spørsmålet om hvor i Australia svarer de Darling River. Mange steder i Australia heter riktignok noe med river, mens Darling river er Australias tredje største elv på 147,2km og kenguruer bor sjeldent i elver… Dessuten er uttørking den største trusselen og ikke forurensing. Hvorfor dette skal være dere alibi, må jeg komme tilbake til ved en senere anledning.
    Smellene som hørtes, var alle oppblåsbare tingene som ble hoppet i stykker av disse to kenguruene, som har innrømmet at de hater oppblåsbare ting. Dette gjorde de på vei hjem etter å hjulpet Sindy å rømme.
    Kenguruer er også nattdyr, som ser meget bra i mørket og kunne derfor utføre ugjerninger i nattens mulm og mørke.

    Hvorfor de vil hjelpe påskeharemorderen er selvsagt fordi de ønsker å bli påskekenguruer. Dette fordi jeg har to sønner som gledet seg til påske, for da kom kenguruen med påskeegg til De. Dette erfaktisk helt sant!!!! Og av barn og fulle folk hører man sannheten.
    Så ryktene går virkelig fort, om de ikke har hatt en insider som har gitt dem info tidligere eller visaversa ( gidder ikke Google dette ordet kun for stavingens del).

    Riktig god påske!!!!

    Ps. Jammen bra du ikke spurte om hvordan de hjalp henne, for det har jeg ingen anelse om…

    Lik

  5. Det er jo helt klart i denne saken at Jill farer med løgn. Darling River er ikke et sted for hverken mødre eller små kengubarn, med skumle dyr som koalaer og rever i nærmiljøet, samtidig som elven er så forurenset at for en mor å bo der med sin sønn ville være en tragedie.
    I sin googlesøking vil Peggy for øvrig også ha funnet ut at Jill og Joey er bosatt lenger nord, i nærheten av Brisbane, med en flokk kenguruer der. Og her er heller ingen far nevnt.
    Videre påpeker Jill tidlig at hun HATER oppblåsbare plasgjenstander, noe som peker ganske tydelig på henne som gjerningskvinne for smellene og herjingene den foregående kvelden. I og med at det meste i og rundt pensjonatet er i plast, og Jill selv også har påpekt at selv om hun ikke hater all plast like mye fremdeles, så kan det bli for mye av det gode – er det en gylden grunn til å hjelpe Sindy ut av galehuset og lede henne gjennom Storskogen og mot pensjonatet. Kanskje ikke for å ta Tupper Verpe, men for å utslette hele pensjonater med mus og mann?

    Det er enkelt for Jill å hoppe seg gjennom skogen og komme seg til galehuset (muligens noe vanskeligere for en kenguru å kjøre bil, men kan det ha vært Sindy som kjørte, og Jills fotspor som ledet inn mot skogen?) Lydene fra oppblåsbare gjenstander som smalt kom NÆRMERE pensjonatet, ikke motsatt – så det er sannsynlig at de ble flerret opp med samme sabel som Sindy brukte på familiene hun drepte i sitt plyndringstokt, mens Jill var på vei tilbake til pensjonatet…

    Men om Sindy kjørte vil hun være nærmere pensjonatet enn Cicero frykter – kanskje er det allerede for sent? Vet Joey mer enn hans stakkars unge øyne burde vite?

    Jeg tror uansett at Jill hjalp Sindy å rømme i nattens mulm og mørke (samme hvor uforståelig det er at ingen på asylet stiller spørsmålstegn ved at det kommer kenguruer hoppende midt på natten…).

    Lik

  6. Først en hyllest til arrangør, dommer, inspirator, forfatter, kostymeansvarlig, fotograf m.m. og gode venn Sebastian for å gjøre alt dette for oss hver påske!

    Årets nøtt var åpenbart forvirrende. Man behøver ikke lese gjennom historien mange dusin ganger før man oppdager at ingen klarer å ha tunga rett i munnen når de preiker. De lyver, eller endrer forklaring hele gjengen. Xylofonen er ærlig, tror jeg. Men dette var nok med overlegg fra forfatterens side, slik at man leser historien noen dusin ganger.
    Glowie Glowie Louie har et så stilig navn at jeg ikke makter å ta ham som en medansvarlig i grusomhetene. MEN!!! Merk mine ord: Han er en lyst-løgner! Det lyser det lang vei. Favoritt boken min er det som passer meg best fra tid til annen. En ildflue kunne vært hans stedfortreder når som helst, uten at noen ville merket det. Er han med på det hele? Jeg hadde anklaget han på stedet… hadde det ikke vært for at han får alibi fra detektiven. Og hva med detektiven? Nei jeg går ikke dit. Det fikk meg til å tenke på nestemann. Men før det kan man nok avskrive frk.Underwood og presten. Hallo, en prest liksom.

    Dork…o har på sin side blitt det han spiser, sprø som en ritet loff. Det hjelper heller ikke å ha en IQ like over romtemperatur når man skal konkludere noe. Og så slo tanken meg: Er dette et skalkeskjul? Så tenkte jeg: brødboks. Deretter ga jeg opp Dorko som assistent escape-artist, selv om han kanskje var sabla god i å sable folk.
    Nei, her må jeg nok gå rett på sak. Plast og Kenguruer fra en feilkilde hos Google.com. Og vis meg den kenguruen som ønsket å kvitte seg med ei høne, og samtidig ta livet av en politimann med et så upraktisk våpen for en kenguru som en sabel. Utelukket.
    Det som fikk meg til å forstå hvem det så opplagt måtte være som hjalp Sindy, var som du kanskje har forstått eliminasjonsteknikken. Ta Fru Husmus for eksempel. Hun er liten og effektiv nok til å kunne smette inn og ut av det ene og det andre stedet uten å bli oppdaget. Fotspor etterlater hun seg i alle fall ikke. Savnet noen som ville satt pris på henne, og dermed også klar for en forandring i påsketradisjonene. Altså ikke Fru Husmus. Altså, hun kunne helt sikkert drept noen, men det ville nok ha vært uaktsomt gjennom matlagingen.
    Feministisk robot. Typisk dem å ha masse følelser. Jeg liker bedre roboter som får deg til å smile eller le. Kunne ikke roboten vært litt mer som Berta? Vi husker alle vår kjære Berta? Det var roboten sin det. Hadde jeg vært Sindy så hadde ikke jeg ønsket et slikt nervevrak til å hjelpe meg. Jeg hadde heller ikke ville vært sinnsyk og låst inne, nei jeg ser nok ikke dette scenarioet helt for meg.
    Hmm… Hva har jeg ikke sett? PAUL!!! Den sniken. Men for et navn, Paul. Ingen slemme kaller seg Paul. Tenk at jeg ikke tenkte på det før. –Kanskje lett å si nå som jeg tenkte på akkurat det, men Paul. Det er jo det perfekte navnet til en som ikke ønsker misstanke. Alle brikkene faller på plass nå. Sitat: ”jeg har så inni helv**e mange gudstjenester i påsken” eller noe sånn. Sitat slutt forresten. Det er da vel ingen som går i kirken i påsken, med mindre det er barnedåp, bryllup, eller begravelse… *Gisp! Paul er jo selvsagt fly forb… på alt og alle som sakte men sikkert trekker alt religiøst ut av påsken og erstatter den med noen kommersielle godterilokkende, utspekulerte og litt koselige påsketradisjoner. Da påskeharen endelig var ute av spillet tok den selvopptatte høna og videreførte tradisjonene som lå an til bare å bli husket som noe som var på moten. Klart det må frustrere en prest med hele fremtiden som teolog foran seg.
    Det trengtes nok ikke mange tastetrykk for Peggy å finne ut at det ikke var utallige gudstjenester daglig i en kirke langt inni skogen. Og selv om man kanskje tar for gitt at en prest snakker sant, så er det i en sladrepresses ånd å bevise det motsatte. Hvordan skulle Paul, he he… Paul, skaffe seg gjester i påsken? Hva med å gjøre som i Pasion of Christ og minne folk om hva påsken egentlig handler om: Lidelse. Så hvorfor ikke starte med å slakte en politimann før man slipper fri en sprø mariekjeks som også vil stoppe påskeegg-tilbederne, og gi popstjerne-presten alles fokus bak prekestolen i begravelse på begravelse.
    Hvordan komme seg inn på sinnsykehuset? Vell, det er vel ikke naivt å si at prester har tilgang til å treffe alle og enhver når det måtte passe. En prest som stikker innom folk på sinnsykehus blir jo bare hilst på i døra med et nikk fra sikkerhetsvaktene. Fortelle Sindy alt hun trengte der i ro og mak var da ingen sak. Sable ned en politimann var nok bare for å være på den sikre siden at det ble minst en gudstjenste/begravelse denne påsken, i tilfelle den sprø kavringen ikke klarte å leve opp til forventningene sine.
    Paul sa han hadde ”Lagt ned ekstra arbeid i å lage hver preken litt spesiell” . Og derfor var han ikke tilbake på VERTSHUSET før på morgenkvisten. Var ikke alle samlet på pensjonatet? Svaret er jo folkens. …svaret er jo.
    Det var mange smell. Det første kommer jeg tilbake til, mens de påfølgende kom fra kjøkkenet. Vi har alle fått med oss at Fru Husmus smeller litt ekstra for ”ikke” å vekke sårt trengt oppmerksomhet. Det første smellet var fra bilen til Paul… thihi, det smeller en del når gamle biler får for mye drivstofftilførsel eller noe sånn. Det siste drønnet kom fra samme bil, bare mye nærmere og av en annen grunn. Get-away-biler lar seg lettest forsvinne i skoger slike steder. Tenne på en bil i skogen vil nok føre til at drivstofftanken tar fyr med tid og stunder.

    Peggy fikk god hjelp av, nei ikke google, PC-en til Presten. Prekene hans var ikke noen alminnelige prekener. Det var begravelsene til folk som kom til å dø. Hun satt med en elektronisk svarteliste over alle som bodde mellom sinnsykehuset og pensjonatet. Forfatteren har blitt litt for ivrig og forvirret da han ivrig spurte hvem har assistert Sindy til å drepe de fem eierne. Sindy fikk beholde suvenirene, mens Presten, greit Paul, fikk bestemme målene.

    Der har dere det min vanntette *sil.
    *les: forklaring.

    Mvh
    Lure Lars fra Mars

    Lik

  7. Svar på ”Den blodige blondinen”
    Det er mange som sier ting som ikke er like overbevisende. Det som fikk meg til å bli mistenksom på min kandidat til å være Sindys hjelper dukket opp da denne roboten viste litt i overkant mange følelser til å være en robot. Men som hos de andre som hadde mye å peke på var ikke dette nok. Strømbruddet som oppstod før smellene, gjør det lite sannsynlig at den feministiske roboten ikke fikk med seg noe av det for foregikk den natten. Kanskje var hun ikke klar over at det var strømbrudd ettersom hun ikke var der. Lade seg kunne hun i alle fall ikke.
    Den feministiske roboten var ganske tydelig bygget av en mann, og da med de funksjoner som en mann anser som innlysende å ha med, som for eksempel noe så enkelt som en GPS sporer. For Peggy å gå på nett for å finne ut hvor roboten hadde vært var nok da ingen sak. Litt må man kunne forvente av en assistent til en mesterdetektiv. I tillegg delte hun rom med en som oppholdt seg bak en bok, på en hylle ute i gangen hele natten.
    Den feministiske roboten hadde nok heller ingen problemer med å skulle avlive en autoritær mann, men tittelen på mysteriet indikerer at det ikke nødvendigvis var roboten som utførte denne handlingen. Alle de feminine effektene som ble stjålet var nok til vår kjære feministiske robot. Sindy var nok god til å overtale ved sin sterke feministiske leder karakter.

    -Soléna

    Lik

  8. Hmmm. Hvis Peggy brukte Google for å finne svaret, burde jo jeg også kunne det. Men jeg har foreløpig bare klart å finne fakta som bekrefter de mistenktes historier. Jeg får nok jobbe videre!

    Lik

  9. Det kan jo hende at kenguruen med sønn har hoppet rundt og stukket hull på alt oppbåsbart, inkludert Pauls kirke (det store smellet). I såfall lyver Paul om hvor han har vært. Er han Sindys elsker? Men hvorfor en sabel??

    Det må være noe mer her. Jeg får jobbe videre. Nå begynner snart Miss Marple. Kanskje jeg kan lære noe av henne. Ikke betrakt dette som min endelige svar 🙂

    Lik

  10. Ett skritt nærmere: Pålitelige kilder bekrefter at Paul og Sindy er elskere. Big Love er en oppblåsbar kirke og det store smellet som hørtes om natten kom av at kenguruen stakk hull på den slik som hun hadde gjort med alt annet oppblåsbart i området. Paul kunne derfor ikke ha vært i kirka. Han er en løgner og en sleiping! Med hvor han fikk en sabel fra, vet jeg ikke:-)

    Lik

  11. Det er femboten som har gjort det. Hun sa hun hadde plugget seg inn og kunne slå seg på igjen i hvilemodus, men Fru Husmus måtte slå henne på om morgenen – derfor hadde hun åpenbart gjort noe i nattens mulm og mørke som krevde energi.

    Grunnen er at hun digger Sindy og girl power, og at hun egentlig vil være en ekte kvinne, men det nærmeste hun kommer, er at Sindy er det. Og siden hun ikke liker menn, drepte hun politimannen. Hun prøvde også å skape et villspor ved å ødelegge alt oppblåsbart for å få Cicero til å tro at det var Jill som sto bak.

    For øvrig er det festlig at Louie bruker to ulike navn på yndlingsboken sin – men jeg antar at han leser to ulike oversettelser av Catcher in the rye?

    Lik

  12. Ok. I morgen kommer barnebarna og de blir fram til jeg får besøk lørdag ettermiddag. Så jeg prøver å oppsummere det jeg har funnet ut så langt i tilfelle det ikke blir tid til et mer gjennomtenkt svar.

    Kenguruen lyver ikke. Hun er full av rettferdig harme. Darling River er svært forurenset og halvveis uttørket. Om oppbåsbare ting har noe med forurensingen å gjøre, kunne jeg ikke finne ut. Navnene hun oppgir på seg selv og familen, er vanlige navn på kenguruer. Det hun ikke er helt ærlig om er at hun og hennes sønn har hoppet rundt og stukket hull i alt oppbåsbart de har funnet i området. Jill er nok en rimelig ekstrem miljøaktivist. Det må hun være for å ta sin unge sønn med ut på slike oppdrag. Jeg håper Ciceroi taler henne til rette!

    Roboten- som forresten heter Femisapien- må ha vært mer eller mindre i koma den natten strømmen gikk.Men jeg vet ikke hvem som forårsaket strømbruddet?

    Du har lagt ut et falskt spor ved å tilsynelatende la den glødende larven motsi seg selv, men jeg trengte ikke google for å vite at Redderen i Rugen og Hvis hver tar sin… er samme bok. Jeg har bare lest den på engelsk: Catcher in the Rye. Larven er altså ærlig og uskyldig.

    Musa er av det slaget vi hadde huset fullt av da ungene var små. Vi kalte dem dukkehusdyr og hadde alle mulige dyrearter boende i det hjemmesnekrede dukkehuset i stua. Derfor vil jeg helst at hun skal være uskyldig selv om hun ikke virker så veldig sympatisk.

    Dorko finner jeg ikke ut noe om, men han er en venn av He-Man og du liker He- Man.

    Cicero, Peggy og Tuppen Verpe er nok uskyldige.

    Men så er det altså den smellvakre Paul som kanskje er prest eller kanskje ikke?

    Det som er sikkert, er at Paul er Sindys elsker/boyfriend. Det har han faktisk vært siden 1965! Så de to har nok et sterkt bånd og det må ha vært motiv nok til å hjelpe henne. Jeg skjønner bare ikke helt det med sabelen.

    Big Love Church er en stor oppblåsbar kirke og det var da Jill stakk hull på denne at alle hørte det store smellet. Det betyr at Paul ikke kan ha vært i kirka på det tidspunktet da han sa at han var det. Dermed er han avslørt som løgner!

    Dette er mitt foreløpig endelige svar.

    Så får vi se om det dukker opp nye spor og om jeg i såfall får tid til å sende dem inn.

    Koppen og veska med grådyr er forresten i daglig bruk. magneten henger på kjøleskapet og bildet står på peishylla 🙂

    God påske! Du skulle ha vært her. Her er det vakkert, klart, kaldt vintervær om dagen.

    Lik

Legg igjen svaret ditt her

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: