Løsning på «Den Blodige Blondinen»

Løsningen

Peggy smilte lurt til Cicero. Jeg skjønner godt at folk er forvirret, sa hun. Jeg hadde aldri klart dette uten Google. Men så gjorde jeg det også klinkende klart at det var måten jeg løste det på sa hun, for hun ville ikke at folk skulle tro hun var selvgod.
– Det må du lære meg en dag, sa Cicero, men Peggy ristet på hodet.
– Å nei du, ikke når det først viser seg at jeg er god på noe du ikke kan.

Med unntak av den feministiske roboten og Fru Husmus hadde Peggy funnet ut det hun trengte om de mistenkte gjennom intens googling, både til sitt eget sladreblad, som nå mest sannsynlig aldri ville se dagens lys uansett, og når de forklarte seg om natten. Den feministiske roboten fikk sitt alibi da Fru Husmus nevner at hun slo henne på neste morgen. Hun må ha gått tom for strøm i løpet av natten da strømmen gikk og hun ikke fikk ladet mer. Fru Husmus hørte de på kjøkkenet, og Glowie Glowie Louie så de lyse i hylla. De hadde riktignok stusset på at han oppga to titler på favorittboken sin, men Peggy googlet dette også og fant at den var oversatt til norsk to ganger under ulike titler. Hva i all verden Hver tar sin så får vi andre ingen, skulle bety kunne hun ikke fatte, for hun hadde lest den og det ga ingen mening og det var visst ikke alt man kunne google seg til.

Hun fant ganske mye om det meste det de fleste fortalte henne, men Peggy var god på å google (for det er noe man kan være god på), og hang seg ikke opp i trivielle ting om hvor lang Darling River var eller om det faktisk var et kirkesamfunn knyttet opp til Big Love kirken. Det hun fant ut derimot var at Darling River både er hjemstedet til Western Gray kenguruer, og selv om det i større grad er truet av uttørking er det absolutt et problem med forurensing der. Hun fant også at Big Love kirken er en diger oppblåsbar kirke!

Hvorvidt det jobber noen i den blir uvesentlig, men det er tydelig at Paul i alle fall ikke gjør det, siden han tydeligvis ikke hadde fått med seg at den ble sprengt natt til i går. Han var jo et helt annet sted! Dette var mistenkelig nok til at Peggy kun trengte å gjøre et eneste nytt søk: Sindy Paul, for å få opp nok sider til å bekrefte antakelsene hennes, nemlig at de går way back, for å si det på godt norsk! Kjærester siden 1965, man trenger vel ikke noe mer til motiv!

Det var to som løste mysteriet. To dyktige googlere som fant ut det meste om alt. Men det kan bare være en vinner, og vinneren i år ble Yvonne! Gratulerer masse! Du skal få premien din på tirsdag… du jobber på tirsdager, sant?
Svarene deres kommer i et eget innlegg, der jeg også kårer årets Gullegg! Så følg med i morgen!

EPILOG

Påskesolen skinte ikke noe mindre selv om det ikke gjenspeilte følelsene til gjestene på det lille pensjonatet i Storskogen. Fru Husmus hadde bestemt seg for å stenge pensjonatet noen uker, og ingen av gjestene syntes det gjorde noe å måtte reise hjem nå.
– Det var synd det ikke ble noe av det sladrebladet da, smilte Jill pent til henne. Men før hun rakk å fortelle hva det hadde gjort for miljøet i regnskogen uansett hadde peggy begynt å dele ut en bunke med varme ark.
– Hva var det du sa, spurte Peggy, hun hadde ikke fått det med seg.

Sirener varslet at politiet var her og to biler kom til syne mellom trærne.

Mens Cicero oppdaterte politisjefen om hva de hadde kommet frem til, ble Paul plassert i baksetet på en av bilene. I den store bilen hadde de tenkt at Tuppen Verpe skulle få kjøre, siden hun nå skulle få betjenter rundt seg 24/7. Peggy la kofferten til Tuppen inn i bilen og ga venninnen en god klem før hun lukket døren bak henne. Så småløp hun bort til Cicero for hun regnet med at han ville trenge litt hjelp med forklaringen. Hun så mot bilen som skulle kjøre Tuppen vekk og smilte kort til den blonde betjenten bak rattet. Ikke før bilen hadde startet opp og forsvant inn blant trærne igjen gikk det opp for henne hva hun hadde sett, og det gikk kaldt nedover ryggen på henne!