Så sa det bare bæng liksom….

I går var jeg tilbake på jobb igjen etter fire måneder sykemeldt. I dag skulle jeg bare være halv dag slik at jeg rakk å dra til tannlegen, nei, oralkirurgen og operere ut to visdomstenner. Jeg hadde med andre ord ikke spesielt høye håp for dagen. Allikevel skulle den liksom bli ødelagt.

Det begynte jo bra, tenkte jeg da, da jeg våknet ti minutter før vekkerklokken. Hadde god tid hjemme før jeg skulle gå til toget. Så god at jeg faktisk kom meg av gårde en god stund før jeg behøvde. Flaks da at toget mitt var nærmere 40 minutter forsinket. vel fremme kunne jeg ha skøytet meg frem til jobben, dersom jeg hadde hatt skøyter, eller kunnet stå på skøyter. Men jeg kom meg i alle fall uskadd frem.

Så har jeg noen fine timer på skolen. Jeg var flink gutt og gruet meg ikke spesielt til tannle…oralkirurgen heller. Så vinker jeg adjø, åh det har jeg glemt å fortelle forresten, en av musene ble ikke fanget i går så han bor fremdeles på kontoret. Jeg går i alle fall nedover mot toget igjen, gankse lettet over at det har blitt mye mindre is på veien. Så smeller det. Jeg ligger rett ut på bakken. Der jeg ligger blir jeg så flau, det må jo ha sett så dumt ut. Så noen unger det? Så jernbanearbeiderne det? Så noen bilister det? Helt klart riktige bekymringer der jeg ligger og ikke får puste fordi jeg mest sannsynlig har brukket et ribbein. Men jeg har naturligvis ikke brukket noe ribbein, det ville jo vært latterlig andre dagen på jobb etter fire måneder hjemme.

Så jeg klarer å stabbe meg opp og gått bort til en av benkene. Litt bekymret for hvorfor jeg fremdeles ikke klarer å puste, for det er noe jeg pleier å være god på. Så kommer toget inn på stasjonen. På den andre siden! Jeg ser på klokka. Det skal ikke gå før om fire minutter. Rekker jeg å komme meg over på den andre siden? Det er ikke en veldig lang strekning, men jeg rekker det så vidt. Idet jeg dumper ned i setet lurer jeg på hvorfor det gjør så vondt å sitte. Det er noe jeg ellers er ganske god på. Etter en stund lurer jeg på om kanskje det vil være litt dumt å sette seg i en tannlegestol nå når jeg ikke er så flink til å sitte lenger. Jeg er allikevel overbevist om at jeg straks vil bli bedre. Helt til jeg må hoste. Vet ikke helt om jeg vanligvis er flink til det, men en så elendig hoster som jeg er i dag pleier jeg ikke å være. Så jeg avlyser ta…oralkirurgen og bestemmer meg for å finne en legevakt. Jeg går av toget i Ski og oppdager et skilt der det står «Har du vondt?». Ja, svarer jeg, og går inn og forteller damen bak skranken det også.

Damen bak skranken var derimot ikke legevakt, men hun smilte lurt og sa at hun hadde en dør inn til en lege. Så fikk jeg gå inn der og snakke med ny skrankedame. Skrankedame nummer to var heller ikke helt sikker på at hun var noen legevakt, men hun visste om en. Hun beskrev veien inn gjennom kjøpesenteret, for det er der det ligger. Jeg takker for beskrivelsen, men legger til at det vel er skiltet siden det e rinne i et kjøpesenter? Nei, svarte hun, og forklarte på nytt. Så bar det avgårde på nytt. Etter å ha gått feil de gansgene det lot seg gjøre finner jeg frem. Skrankedame tre synes visst at det var lurt at jeg kom akkurat dit, så fikk jeg sitte og vente. På venteværeslet fikk jeg oppdatert meg på alt som skjedde i kjendisnorge, samt hva som gikk på fjernsyn, for ca et år siden.

Doktordamen kjenner litt her og der. Og her og der. Og her. Og jeg sier at jeg ikke kjenner noe. Kanskje det ikke var så ille? God å få det avkreftet. Så kjenner doktordamen der, og jeg begynner nesten å grine. Jeg brøler i alle fall litt mandig. Doktordamen mumler fornøyd og sier at det e r brist eller brudd, ett fett, og hun ikke kan gjøre noe bortsett fra å fortelle meg at det kommer til å gjøre mye mer vondt enn akkurat nå. Takk smiler jeg, og hun begynner å le og jeg begynner å le og så har jeg lyst til å gråte igjen. Latter var nesten verre enn hosting.

Så bar det til apoteket med resepten og så hjem, men ikke før jeg gjorde som alle ordentlige menn i min situasjon ville gjort. Kjøpte fire poser med legofigurer for å muntre meg selv opp litt. Ikke engang det gikk bra i dag:

2015-01-06 19.23.31Baywatch-legofiguren hadde jeg to av fra før…


Jeg har aldri brukket noe før, eller bristet eller bært… jo bært meg har jeg, men ikke bristet. Så det er i alle fall en ny opplevelse. Og nå har vi fått på meg en pysjbukse og der har jeg tenkt å være i et par dager!

Tok noen briste eller bære-spøken min?

Legg igjen svaret ditt her

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

%d bloggere like this: