Stikkord: sengeliggende

Jeg bestemte meg for å blogge daglig i år for å finne noe interessant i hver dag, noe interessant nok til å skrive om. Men etter to dager i senga blir det veldig lite å fortelle om. Dere har sikkert liten interesse av hvor jeg fant de ulike nøklene og skattekistene i spillet jeg har lastet ned på ipaden, eller hvor overrasket jeg ble da jeg så at Juni Anker-Hansen har funnet en ny bror.

Heldigvis for dere lesere var jeg i dag ute for å finne meg en sykemelding, og legekontoret skuffer aldri. Det er veldig gøy å se pensjonistene prøve å takle den i overkant vriene betalingsmaskinen. Den har et tekst som forklarer hvordan kortet skal inn i maskinen og en stemme forklarer deg også hvordan. Desverre stemmer ikke de to forklaringene overens. Lurer på hvem som synes de maskinene var en god ide.
Aller best er allikevel navnet på den ene legen. Sten pekte på skiltet og staks etter hadde jeg kraftige smerter i brystkassa. Jeg vil herved utfordre alle lesere til å finne en lege med et bedre navn enn Dr Ostebrød.

Etter legen gikk vi på Zoom for å lunsje oss. Det er det hyggeligste stedet man kan spise i Ski, men det er aldri folk der. Kanskje derfor det er det hyggeligste stedet… Men folk vil vel heller sitte inne i det masete kjøpesenteret og spise der. Skjønner det ikke, men passer meg bra. Hold dere unna. Bare besøk det ofte nok til at de kan ha det åpent.

Dagens bilde blir av en animasjon jeg lager med Lars. Den handler om Annika som kjøper is av en ape.

Har passende nok holdt sengen i størsteparten av dagen. Katten Jansson står for bakgrunnsmusikken. Heldigvis har vi fått innstallert tv-en vår på veggen og jeg fant knappen som gjør at de snakker engelsk på Cartoon Network. Jeg er så uendelig lei den Viaplay-reklamen. Om jeg noen gang har ønsket meg Viaplay, så er den følelsen borte nå! Det samme gjelder bindreklamen de sender nå. Altså ikke helt det samme som gjelder, men jeg er så lei. Jeg heier på helsesøsteren fra 1953.

Og med frokost på sengen er det vanskelig å ikke smile. Det er lett å ikke le, for det gjør så vondt at jeg ikke husker hva jeg heter. Lurer på hvor lenge dette vil vare. Lurer på hva som vil skje når jeg drar tilbake på jobb. Jeg fikk spørsmål i stad om jeg ville ha vanlige eller amerikanske pannekaker. Jeg ba Sten om å overraske meg. Helst med amerikanske. Så det ble jeg.
Om det er frokost på sengen som venter meg hjemme er det vel nesten verdt det?

Lurer på om de fikk fanget den musa…

 

Frokost på senga kan jeg bli vant til.

I går var jeg tilbake på jobb igjen etter fire måneder sykemeldt. I dag skulle jeg bare være halv dag slik at jeg rakk å dra til tannlegen, nei, oralkirurgen og operere ut to visdomstenner. Jeg hadde med andre ord ikke spesielt høye håp for dagen. Allikevel skulle den liksom bli ødelagt.

Det begynte jo bra, tenkte jeg da, da jeg våknet ti minutter før vekkerklokken. Hadde god tid hjemme før jeg skulle gå til toget. Så god at jeg faktisk kom meg av gårde en god stund før jeg behøvde. Flaks da at toget mitt var nærmere 40 minutter forsinket. vel fremme kunne jeg ha skøytet meg frem til jobben, dersom jeg hadde hatt skøyter, eller kunnet stå på skøyter. Men jeg kom meg i alle fall uskadd frem.

Så har jeg noen fine timer på skolen. Jeg var flink gutt og gruet meg ikke spesielt til tannle…oralkirurgen heller. Så vinker jeg adjø, åh det har jeg glemt å fortelle forresten, en av musene ble ikke fanget i går så han bor fremdeles på kontoret. Jeg går i alle fall nedover mot toget igjen, gankse lettet over at det har blitt mye mindre is på veien. Så smeller det. Jeg ligger rett ut på bakken. Der jeg ligger blir jeg så flau, det må jo ha sett så dumt ut. Så noen unger det? Så jernbanearbeiderne det? Så noen bilister det? Helt klart riktige bekymringer der jeg ligger og ikke får puste fordi jeg mest sannsynlig har brukket et ribbein. Men jeg har naturligvis ikke brukket noe ribbein, det ville jo vært latterlig andre dagen på jobb etter fire måneder hjemme.

Så jeg klarer å stabbe meg opp og gått bort til en av benkene. Litt bekymret for hvorfor jeg fremdeles ikke klarer å puste, for det er noe jeg pleier å være god på. Så kommer toget inn på stasjonen. På den andre siden! Jeg ser på klokka. Det skal ikke gå før om fire minutter. Rekker jeg å komme meg over på den andre siden? Det er ikke en veldig lang strekning, men jeg rekker det så vidt. Idet jeg dumper ned i setet lurer jeg på hvorfor det gjør så vondt å sitte. Det er noe jeg ellers er ganske god på. Etter en stund lurer jeg på om kanskje det vil være litt dumt å sette seg i en tannlegestol nå når jeg ikke er så flink til å sitte lenger. Jeg er allikevel overbevist om at jeg straks vil bli bedre. Helt til jeg må hoste. Vet ikke helt om jeg vanligvis er flink til det, men en så elendig hoster som jeg er i dag pleier jeg ikke å være. Så jeg avlyser ta…oralkirurgen og bestemmer meg for å finne en legevakt. Jeg går av toget i Ski og oppdager et skilt der det står «Har du vondt?». Ja, svarer jeg, og går inn og forteller damen bak skranken det også.

Damen bak skranken var derimot ikke legevakt, men hun smilte lurt og sa at hun hadde en dør inn til en lege. Så fikk jeg gå inn der og snakke med ny skrankedame. Skrankedame nummer to var heller ikke helt sikker på at hun var noen legevakt, men hun visste om en. Hun beskrev veien inn gjennom kjøpesenteret, for det er der det ligger. Jeg takker for beskrivelsen, men legger til at det vel er skiltet siden det e rinne i et kjøpesenter? Nei, svarte hun, og forklarte på nytt. Så bar det avgårde på nytt. Etter å ha gått feil de gansgene det lot seg gjøre finner jeg frem. Skrankedame tre synes visst at det var lurt at jeg kom akkurat dit, så fikk jeg sitte og vente. På venteværeslet fikk jeg oppdatert meg på alt som skjedde i kjendisnorge, samt hva som gikk på fjernsyn, for ca et år siden.

Doktordamen kjenner litt her og der. Og her og der. Og her. Og jeg sier at jeg ikke kjenner noe. Kanskje det ikke var så ille? God å få det avkreftet. Så kjenner doktordamen der, og jeg begynner nesten å grine. Jeg brøler i alle fall litt mandig. Doktordamen mumler fornøyd og sier at det e r brist eller brudd, ett fett, og hun ikke kan gjøre noe bortsett fra å fortelle meg at det kommer til å gjøre mye mer vondt enn akkurat nå. Takk smiler jeg, og hun begynner å le og jeg begynner å le og så har jeg lyst til å gråte igjen. Latter var nesten verre enn hosting.

Så bar det til apoteket med resepten og så hjem, men ikke før jeg gjorde som alle ordentlige menn i min situasjon ville gjort. Kjøpte fire poser med legofigurer for å muntre meg selv opp litt. Ikke engang det gikk bra i dag:

Baywatch-legofiguren hadde jeg to av fra før…

Jeg har aldri brukket noe før, eller bristet eller bært… jo bært meg har jeg, men ikke bristet. Så det er i alle fall en ny opplevelse. Og nå har vi fått på meg en pysjbukse og der har jeg tenkt å være i et par dager!

Tok noen briste eller bære-spøken min?