Søndagsdigresjoner

Det er begrenset hvor mye de broddene hjelper når det er filmbulvinter på gang. Ser for meg at det er veldig glatt under fimbulvinteren.

Har kriminelt lyst på marsipankake. Det funker dårlig isden jeg ikke skal spise noe kaker eller godis før… ja når er det? Jeg skal gå åtte uker i alle fall. Det går egentlig greit, bortsett fra at jeg altså kom til å tenke på denne marsipankaka. O Sten er typisk støtten e og lurer på om han skal bake en til meg. Ikke noe hjelp å få der altså.

I dag var det mer revyøving. Det er morsomt å se hvordan karakterene begynne rå komme til liv. Skuespillerne skal filme fra 12-03 i natt, veldig spent på resultatet! Veldig glad for at jeg ikke måtte være med. Gleder meg veldig til jeg kan skrive mer om revyen her på bloggen også, men alt er fortsatt innmari hysj.

Dagens innblikk i lekesamlingen min viser en mer maskulin side. Ja, det er ikke bare dukker! Her er det skikkelig manne-manneleker…mannebiler med Donald og Pingvinen …og Skipper’n…Olivia, Minni og Miss Piggy… Funfact: jeg har aldri sett hvor møkkete Donald er før jeg tok dette bildet. 
Nei, jeg er ikke så veldig glad i biler. Ikke lekebiler heller, aldri vært. Ikke som liten heller. Kanskje spesielt ikke som liten. Når jeg lekte ville jeg at det jeg lekte med skulle kunne ha en samtale. Biler er jo bare greier. Jeg fikser ikke Pixar Cars engang. Jeg elsker alle Pixarfilmene, men ikke disse. Jeg sitter bare og tenker på hvem det kan være som har bygget de bilene. De har jo dører og seter og sånn, så de må jo være beregnet på mennesker, men det finnes ikke mennesker og et eller annet sted oppi alt det der eksploderer en liten bit av hjernen min. Hvordan det e rmeningen at jeg skal bry meg om hvorvidt den røde bilen finner kjærligheten eller hva den nå handler om er meg i alle fall komplett umulig å forstå.

Men det finnes altså visse unntak. Som disse med mer eller mindre kjente og kjære figurer i. Jeg har forresten sett klippp fra den kommende filmen om Skipper’n, og selv om jeg ikke er superfan så ser den veldig lovende ut. Jeg koste meg. Jeg synes Olivia er stas. Hun er veldig ufjølg (definitivt et favorittord) og det er så få tegnefilmjenter som er som henne #drittlei sterke kvinnelige tegnefilmfigurer som er helt like. Men det var ikke dette jeg snakket om. Hva var det… jo! Det finnes også et annet unntak når det kommer til lekebiler, men det får vi komme tilbake til. Åh, var jeg ferdig? Da kunne jeg jo ha fortsatt å snakke om Olivia.

Olive Oyl…nei, jeg har ikke mer å komme med.