Døde mus

«Dersom en gruppe på tur kommer over en død mus, vil resten av turen handle om den døde musen.»
-Død-mus-pedagogikk

– Hva heter samboeren din? Oda? Ada? Vi har egentlig naturfag og jeg lurer på hvor lenge hun vil holde på, eller hvor langt hun må i navnerekken før hun vil foreslå Sten, så jeg avbryter henne og forteller det.

Vi har akkurat gjort en oppdagelse på klasserommet. De lurte på om jeg visste hvorfor det lå en gammel melkekartong bak et av rørene i taket. Den forrige klassen min hadde dette klasserommet i to år og jeg hadde vel noen teorier om både hva og hvem. De bestemte seg for å bruke moppen og få den ned først som sist og snart står jeg med en gammel melkekartong i hånden, men dette er ikke fra min forrige klasse. Den syvendeklassen som la denne melkekartongen her er voksne nå, for den gikk ut i 2002. Den lå godt gjemt, så dette er slett ikke kritikk til vaskedamene eller noe. Det er ikke hver dag man finner en tretten år gammel uåpnet melkekartong og det vanskelig å si hvem som er mest gira av elever og lærer. Det er naturfag og det passer perfekt å åpne den nå. Hvordan ser tretten år gammel melk ut? Og ikke minst – Hvordan lukter den?

Uten skrukork eller noe. Har dere sett en slik før, unger?

Jeg åpner den ute, med elevene hengende ut av vinduet. Det lukter betydelig verre inne i melkekartongen enn det gjør av selve melken. Melken lukter nesten ikke noe, og er redusert til en liten hard, sort terning som smuldrer litt i kantene. Fascinerende! Flaks vil ha det til at melkeprodukter som gomme, søst, rømme og liknende er tema på de følgende sidene i naturfagsboka. Derfor lover jeg å finne ut mer om melken og finne noen filmer vi kan se til neste naturfagstime. Det å la seg lede av en død mus, og ta noen interessante stikkveier er noe av det morsomste og mest lærerike en kan ta seg tid til i undervisningen. Kanskje også det viktigste.

Nam. Tretten år gammel melk, rett fra kartongen!

Ingen hadde visst forventet et guttenavn, så flere haker traff nesten pulten. Langt fra reaksjonen til den forrige klassen som fikk høre om Sten, men fint lite dramatisk. Denne klassen kjenner meg også mye dårligere. De har brukt de fire siste årene på å koble meg med kunst- og håndverkslæreren bare fordi hun og jeg startet å jobbe på skolen samtidig, så det er bare naturlig at dette ble litt rart.
– Men… Men… Men… Skal ikke du ha jentekjæreste da?
– Nei, det er overhodet ikke aktuelt, svarer jeg, litt spent på hvilken retning det hele vil ta. Det er alltid vanskelig å si. Spesielt med barn.
– Hvorfor heter han Sten? spør en annen, veldig forundret.
– Jeg vet ikke helt, svarer jeg, jeg tror han er oppkalt etter oldefaren sin.
De er fornøyd med svaret og jeg kan fortsette med siste del av naturfagen. De er ferdige med emnet. Så tok det den veien denne gangen også. Melkekartongen er fremdeles spennende. Det vil den være i morgen og neste uke også.