Påkjørt

Var allerede godt ute i fotgjengerfeltet da det smalt . Jeg hadde allerede gått over det ene kjørefeltet. Ser fremdeles tydelig for meg lysene på bilen. Husker at jeg rakk å tenke at denne bilen har ikke tenkt å bremse, fikk tatt meg for og så smeller jeg inn i den høyre lykta og kastes over kanten på panseret og siden av bilen. Bilen fortsetter litt videre. Så lander jeg på kne og hode ned i asfalten. Jeg rekker å tenke veldig mye i sammenstøtet. Jeg tenker at dette skjer ikke. Skjer dette? Dette skjer faktisk! Jeg kommer til å dø! Hvorfor bremser ikke bilen? Idet ansiktet presses ned i asfalten tenker jeg at jeg kommer til å miste tennene. Ikke tennene! Jeg har en ting med tenner. Så tenker jeg at jeg lever. Jeg overlevde! Alt gjør vondt. Alt. Jeg brøler ut i lufta, hjelp! Hjelp meg. Jeg brøler bare lyder. Jeg har blitt påkjørt. På ordentlig. Av en bil! Blodet spruter. Jeg ligger og ser bilen stanse. Ingen kommer ut. Hvorfor kommer ingen ut? En mann dukker opp fra en annen bil. Han kommer og hjelper meg opp. Sjåføren kommer. Hun har panikk. Jeg er sikker på at hun er i sjokk. Hun vet ikke hva hun skal gjøre. Mannen ber henne ringe 113. Jeg brøler at hun skal ringe ambulansen. Hun sier at hun ikke vet hvordan hun ringer. Panisk. Får satt meg i en vinduskarm. Mannen er borte. Nå er det en dame der. Hun er rolig. Dyktig. Tar seg av oppgaven og ringer ambulansen. Sjåføren gir meg papir. Hun klarer ikke å se på meg. Jeg prøver å forsikre henne om at det ikke er så ille som det ser ut, men en del av meg vil ikke berolige henne. Hun har akkurat kjørt på meg med en bil. På ordentlig!

Resten av dagen er surrealistisk. Da alarmen på mobilen minner meg om at første time skal til å starte på Hovin skole, ligger jeg med oksygenmaske over ansiktet. Jeg har nakkekrage. Jeg har nåler inn i begge armene. Det er minst åtte menn og damer rundt meg. De trykker og kjenner overalt og klipper av meg alle klærne. For en time siden sjekket jeg meg i speilet, jeg hadde bestemt meg for å ha litt penere klær på meg i dag. Vet ikke hvorfor. De nye buksene. Herregud, for en dum ting å tenke på.

Jeg er innom sikkert tretti folk i dag. Stort sett utrolig hyggelige alle sammen. Får masse sympati av ei jente som først spør meg om jeg har sloss. Hun endrer seg når jeg forteller. Hvem blir vel påkjørt? Av en bil? På ordentlig!

Jeg er så heldig. Utrolig heldig. Det merket jeg allerede da jeg kom meg ut av gata. Da jeg kjente at tennene satt fast, at jeg kunne gå og at ribbeinet mitt ikke var brukket opp igjen.
Syv sting i panna, brukket fortann og et bankende venstrebein er det jeg slapp unna med. Alt «inni» ser bra ut. Skrekken er det verre med… Tenk at jeg ble påkjørt…

Det er ikke så mange artige leker her, men de festet en slags gakkgakk på fingeren min!

IMG_1445

Dessuten har fjernsynet på rommet mitt et bredt utvalg underholdning.

IMG_1447

6 Comments on “Påkjørt

  1. Likte gakkgakken. Fikk meg til å tenke på serien Sara og kvakk:-)

    Liker

Legg igjen svaret ditt her

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

%d bloggere like this: