Så var vi altså kommet til det punktet. Jeg har begynt å ta opp Norges styggeste rom. Jeg har omsider kunnet innrømme for meg selv at jeg liker det. Jeg skjønner ikke at folk melder seg på det, men jeg liker det.
For hvorfor melde seg på? Jeg skjønner ikke hvorfor noen ønsker å ha Norges styggeste rom? For det er vel det det handler om? Det ser jo aldri ut der når de er ferdige? Det er litt av humoren, synes jeg. Grunn nok til å se på. Også liker jeg programlederne. Før hadde de med Kathrine Sørland, hvis største egenskap i programmet var å servere kaffe til de andre, og Elwin ettellerannet som stort sett bare dro med noe søppel inn i rommet, vasket, polerte og malte det og ba folk være forsiktig med det.
Nei, den katastrofetrioen savner man ikke. Den nye trioen er bedre.
Jannecke er helt fullstendig på bærtur hva angår…alt… og hun er ikke redd for å innrømme det. Dessuten er hun så søt som en bøtte søtt.
Torkel er tilsvarende søt, bare mann, og kan alt det Jannecke ikke kan og har heldigvis en engels tålmodighet.
Halvor er den eneste som er igjen fra katastrofetrioen. Han er heldigvis stort sett ute og handler puter og duftlys, så de to andre slipper å ha så mye med ham å gjøre. Desverre er det han som er blitt genierklært og dermed har mest å si når de planlegger hvordan rommet skal se ut. Da kan det jo ikke bli bra. Torkel gjør jo bare akkurat som han får beskjed om og Jannecke går rundt og ler uten å helt vite hva som foregår, og sammen redder de to programmet, om ikke rommene.
Sebolas 