Søvn og fjernsyn

Noe av det deiligste som finnes skjedde meg i dag. jeg sovnet foran fjernsynet. Så utrolig deilig. Er det ikke deilig å våkne opp i neste episode av The Simpsons? Eller oppdage at samtalen de har på programmet plutselig ikke henger på greip lenger og alt er galskap på nivå med Alice? Eller å oppdage at programmet handler om deg, det må være favoritten. Og av og til skjønner man det. Åååååja, jeg sover. Og det er enda deiligere! Det er den beste søvnen, den man merker at man har.

Men jeg sovner gjerne hele tiden jeg altså.
Da jeg bodde i Oslo og jobbet i Spydeberg, lærte jeg meg til å sovne med en gang jeg satte meg på toget. Så slapp jeg noen lur da jeg kom hjem i alle fall. Pluss at turen ville virke kortere. Kjempelurt egentlig. Bare synd at det er så mye vanskeligere å venne seg av med dette. Slokner fortsatt hver gang jeg ser et togsete jeg. Og det er flere ganger om dagen.
Ikke kan jeg sitte i sofaen på biblioteket lenger heller. Prøvde å ha undervisning der med en gruppe elever i siste økt en dag. Ble fort vrient å konsentrere seg på hva vi drev med. Så nå tar jeg heller en litt hardere stol.

Plutselig våknet jeg på sofaen i dag og ante ikke hvordan de hadde pusset opp Norges styggeste rom. Kanskje like greit. Da de startet, så jeg nemlig at de planla å gi damen et gjennomført afrikansk rom med safaritelt rundt sengen og det hele. Hadde dette vært i USA hadde de garantert blitt saksøkt av hvem som helst. For den mørkhudede damen hadde vel aldri gitt dette som en preferanse. De antok vel bare at hun ville like det? Håper ikke de kommer hjem til oss, da blir det vel paljett-tapet og fjærboamøblement når de oppdager at vi er to menn som bor her.

Her hadde jeg forresten neppe sovnet…