Fredagskos

Jeg er hjemme alene igjen. Det er jeg hver fredag etter jobb.

Da jeg var liten syntes jeg hjemme alene var skummelt, selvom det var lyst. Da satte jeg opp verandadøra på vid gap selv om det var midt på vinteren. I fall noe skjedde, kunne jeg bare styrte ut av huset. Resten av familien syntes det var rart. De mente det ville vært mer logisk, tryggere å heller låse alle dørene. Men jeg var ikke redd for at noen skulle komme utenfra. Jeg var redd for kjelleren. Og kottene i andre etasje. Og loftet jeg aldri noen gang var på en eneste gang. Jeg vet ikke, visste ikke hva jeg var redd for, men jeg var sikker på at det befant seg der.

Så der satt jeg med døra på vid gap og ventet på at noen kom hjem så jeg kunne lukke døra og ta av meg yttertøyet. TV-en stod på for å overdøve skumle lyder. En VHS snurret gamle Mikke Mus-juletegnefilmer, fordi, vel, finnes det noe mindre skummelt? Mindre skummelt enn jul og Mikke Mus?Nå er jeg stor gutt og tør å være hjemme alene. I alle fall når det er lyst. Ikke så artig på nettene. Fremdeles. Men når det er lyst går det fint. Stor gutt nå. Koser meg hjemme alene. I dag bestod menyen av ostepop, Transformers, Lego og Dr Who.

Akkurat nå tok jeg en liten pause fra Dr Who. Han har akkurat møtt Satan og jeg har lukket opp utgangsdøra og venter på Sten.