Catgone

Catgone
Av
Sebastian Aasen Solli

Klokken er 23:15
– Jansson! Jeg hører min egen stemme bre seg utover nabolaget. Det er sent, men jeg vil ha inn katten min. Naboene får tenke hva de vil. – Jansson, roper jeg på nytt, denne gangen etterfulgt av den vislelyden vi lager som katter av en eller annen grunn synes er fascinerende. Men ingen Jansson dukker opp. jeg går inn igjen i noen minutter før jeg bestemmer meg for å forsøke på nytt. Jansson er ingenting om ikke et vanedyr og han pleier alltid å komme inn på denne tiden av døgnet, fordi bløtfòr.

Jeg roper på nytt. Og hva er det jeg hører? Det høres ut som om han svarer meg. Langt, langt borte. jeg roper igjen. Han svarer på nytt. men jeg aner ikke hvor det kommer fra. Rop og svar, rop og svar, rop og svar. Innbiller jeg meg det hele?

Fantasien begynner å løpe løpsk og snart er katten kidnappet av naboer. Kun i mitt eget hode, men det gjør det ikke mindre virkelig, bortsett fra at det naturligvis gjør akkurat det. Jeg går inn igjen. Jeg innbiller meg ting. Jeg tar kveldsstellet og når jeg pusser tennene kommer det fremdeles ingen Jansson, selv om både han og jeg er helt klar over at den lyden betyr mat. Det har han bestemt. Jeg gir opp. Det komme rikke svar når jeg roper lenger. Det kan ha vært hvilken som helst katt som reagerte på vislelyden. De er idioter etter den. Jansson kommer nok akkurat idet vi har sovnet. Da skal han vekke oss og komme inn. Det har da skjedd før. Eller så kommer han en halvtime før vekkerklokka ringer. Fin fyr.

Klokken er 06:00
Jeg våkner og stabber ut på badet som en morfar. Snart kommer jeg på at Jansson enda ikke er kommet til rette. jeg går ut i døra og roper på ham. Ingenting. Veldig rart. Så lenge har han da aldri vært borte? Når så jeg ham egentlig sist? Det var før besøket i går dro. Han er ikke akkurat glad i gjester, så da skygger han banen. Hvor kan han ha gått da? Da kommer jeg på at jeg ikke har sett ham siden jeg lukket og låste boden. Han kan vel ikke ha? Dramatisk river jeg ned bodnøkkelen og stormer ut i innkjørslen og viser mer hud enn jeg kommer til å gjøre i hele sommer. Jeg åpner døren med brask og bram, hva nå det er, og der står Jansson og ser på meg.

Jeg har kidnappet min egen katt… jeg lurer på hva Dr Phil ville sagt.