Stikkord: katt

Zorro

av sebolas, lagt ut på Blogg

Nå er Sten hos veterinæren. Zorro ble med, men han blir ikke med hjem igjen.

Da jeg først møtte Zorro, det var vel for åtte år siden, var han en katt som lå i en stor stol som bare var hans. Der lå han og skulte på meg. Han ga ikke spesielt uttrykk for at det var hverken stas eller irriterende at jeg kom på besøk. Et mindre passende navn enn Zorro skulle man lete lenge etter. Han lå der da jeg kom tilbake fem år senere også. Så like sur ut.

Da jeg begynte å overnatte i Oslo og se ham oftere tok han meg mer inn i varmen. Han pleide å stå på meg i sengen trampe meg på ryggen, skuldrene, magen, skrittet, der han kom til mens han skrek som om han ble torturert på det groveste. Jeg trodde nesten han ville ta livet av meg, eller i alle fall at jeg skulle dra hjem helt til Sten en dag så det og sa
– Å, har han begynt å tråkke på deg også?
Det var en slags affeksjon. Tidvis sjarmerende, tidvis irriterende. Noen ganger frustrerende, andre ganger fysisk vondt. Zorro var ingen myk katt.

Da Sten og jeg flyttet sammen i en leilighet i Oslo ble Zorro med. Jeg var vel ikke akkurat overbegeistret for det. Litt fordi menneskene hans innbilte seg at jeg ville godta den stygge stolen hans i min stue, men mest fordi han var ganske kjip mot Jansson de gangene han måtte feriere i Oslo sammen med Zorro. I Zorros leilighet var det ikke mye nåde å finne. Jansson måtte sove og mates på toppen av klesskapet, så ikke Zorro fikk tak i ham. Hva det gamle skaberakket av en katt hadde å stille opp med mot unge Jansson som var ute hver natt og jaktet aner jeg ikke. Men slik var hierarkiet der i leiligheten. Da vi flyttet sammen bodde Jansson i leiligheten en god stund først før Zorro fikk komme. Zorro fikk bo igjen litt med det ene mennesket sitt. På den måten ville vi jevne ut forholdet mellom dem. Men så snart Zorro kom inn døren ble Jansson boende høyt oppe i en kleskurv i skapet mitt. Men etter en stund ble de da noe i nærheten av venner de også. De vasket hverandre og lekesloss innimellom.

Da vi flyttet til Ski skulle vi forsøke å ha begge kattene litt ute. Jansson var ikke noe problem, han vet hvordan uteverdenen fungerer. Zorro derimot har stort sett levd et liv i en stol i Oslo. Overraskende nok fikset han dette godt og ble ofte liggende alene ute i solen og nyte vinden i pelsen. Det har han kost seg med i hele sommer. Han har forsøkt seg på noen turer også, men for det meste foretrakk han sin egen tram. Det var vi også fornøyde med, for han var ganske skral, vi ville ha litt kontroll på ham.

Så for noen dager siden ble han nesten helt passiv. Han ble liggende på det varme baderomsgulvet og gikk hverken på do eller til matskålen. Kanskje ikke så rart, han var nesten 17 år gammel. Han godtok nok alderen sin bedre enn hva menneskene hans gjorde. De er med til veterinæren begge to nå.

Jeg er bare glad han fikk en så fin slutt på livet. Jeg kan ikke tenke meg en bedre pensjonisttilværelse for en gammel bykatt enn på en solfylt tram i Ski.

Sov godt, Zorro.
2014-07-29 12.05.06

Catgone

av sebolas, lagt ut på Blogg

Catgone
Av
Sebastian Aasen Solli

DSC_1318Klokken er 23:15
– Jansson! Jeg hører min egen stemme bre seg utover nabolaget. Det er sent, men jeg vil ha inn katten min. Naboene får tenke hva de vil. – Jansson, roper jeg på nytt, denne gangen etterfulgt av den vislelyden vi lager som katter av en eller annen grunn synes er fascinerende. Men ingen Jansson dukker opp. jeg går inn igjen i noen minutter før jeg bestemmer meg for å forsøke på nytt. Jansson er ingenting om ikke et vanedyr og han pleier alltid å komme inn på denne tiden av døgnet, fordi bløtfòr.

Jeg roper på nytt. Og hva er det jeg hører? Det høres ut som om han svarer meg. Langt, langt borte. jeg roper igjen. Han svarer på nytt. men jeg aner ikke hvor det kommer fra. Rop og svar, rop og svar, rop og svar. Innbiller jeg meg det hele?

Fantasien begynner å løpe løpsk og snart er katten kidnappet av naboer. Kun i mitt eget hode, men det gjør det ikke mindre virkelig, bortsett fra at det naturligvis gjør akkurat det. Jeg går inn igjen. Jeg innbiller meg ting. Jeg tar kveldsstellet og når jeg pusser tennene kommer det fremdeles ingen Jansson, selv om både han og jeg er helt klar over at den lyden betyr mat. Det har han bestemt. Jeg gir opp. Det komme rikke svar når jeg roper lenger. Det kan ha vært hvilken som helst katt som reagerte på vislelyden. De er idioter etter den. Jansson kommer nok akkurat idet vi har sovnet. Da skal han vekke oss og komme inn. Det har da skjedd før. Eller så kommer han en halvtime før vekkerklokka ringer. Fin fyr.

Klokken er 06:00
Jeg våkner og stabber ut på badet som en morfar. Snart kommer jeg på at Jansson enda ikke er kommet til rette. jeg går ut i døra og roper på ham. Ingenting. Veldig rart. Så lenge har han da aldri vært borte? Når så jeg ham egentlig sist? Det var før besøket i går dro. Han er ikke akkurat glad i gjester, så da skygger han banen. Hvor kan han ha gått da? Da kommer jeg på at jeg ikke har sett ham siden jeg lukket og låste boden. Han kan vel ikke ha? Dramatisk river jeg ned bodnøkkelen og stormer ut i innkjørslen og viser mer hud enn jeg kommer til å gjøre i hele sommer. Jeg åpner døren med brask og bram, hva nå det er, og der står Jansson og ser på meg.

Jeg har kidnappet min egen katt… jeg lurer på hva Dr Phil ville sagt.

Is, brodder og Skjønnheten og Udyret

av sebolas, lagt ut på Leker

Da er vi inne i den siste uka i januar og den siste vinneren av julekalenderen har omsider fått premien sin. Det er tradisjon nå, at dette skal ta en stund.

Snart februar allerede, jeg skjønner det ikke. Tiden har ikke alltid gått så fort, det nekter jeg å gå med på. Ikke har det vært spesielt morsomt i januar heller, så jeg kan ikke forklare det med det. Apropos det fikk jeg skryt av noen fremmede på gaten i dag fordi jeg tok på meg broddene mine. Ikke bare Sten som kan få seg venner. Seriøst, uten broddene mine vet jeg ikke hvordan jeg skulle kommet meg ned bakken utenfor huset og til toget i dag tidlig. Jeg hadde sikkert vært halvveis nå.

Katten Jansson har blitt utrolig kosete i det siste. Nå e rhan plutselig den katten jeg alltid har drømt om. Så her er et lite tips i katteoppdragelse: Dersom du ønsker at katten skal komme og ligge på brystet ditt av seg selv – brekk et ribbein!

Obs. Videre følger informasjon du overhodet ikke bryr deg om. Du vil sikkert heller lese om dette, dette eller dette!

I dag ble det offentliggjort at Emma Watson skal spille Belle i Disneys spillefilm om Skjønnheten og Udyret. For en fantastisk nyhet. Skjønnheten og Udyret er favorittfilmen min, og jeg har en stor samling Skjønnheten og Udyret leker og annet. Jeg hadde mer, fordi jeg ikke helt skjønte Disney Princess-serien da den kom, så da kjøpte jeg endel Belle-greier, men etterhvert innså jeg at de bare var crap og at det ikke ville ta noen ende, så jeg donerte en diger eske til Frivillighetssentralen. Nå har jeg stort sett lekene som kom i forbindelse med filmen. Udyret er definitivt juvelen i samlingen. Han er ikke så veldig lett å få tak i. Skulle ønske jeg hadde en matchende Belle, men veldig få dukker likner like mye som denne. Ingen er av samme kvalitet heller. Dessuten er jeg så lei den gullkjolen nå. Dette takket være Disney Princess-serien som gjør sitt beste for å ødelegge veldig gode filmer med gode karakterer, de nedgraderer dem til dumme bimboer som løper rundt i ballkjolen sin… urk, jeg vil ikke snakke om det. Her er Udyret.

…veldig spent på hvem som skal spille ham…

DSC_0135Nei, han har ikke noe navn, selv om mange tror han heter Adam.

Blod, svette, tårer og…Anno

av sebolas, lagt ut på Blogg

I går kom jeg hjem fra IKEA med lomma full av møbler. I dag, mange timer senere er begge skrudd sammen. Og de funker som de skal, både kommoden og kontorstolen, men det skjedde det som alltid skjer. jeg velger å gjøre slike prosjekter på de dagene da alt går galt. På et tidspunkt måtte jeg skru fra hverandre halve kommoden igjen fordi jeg hadde brukt 16 skruer på feil sted. Og da vi senere skulle henge opp TV på soverommet oppdaget vi at alt var feil. Opphenget var for lite, veggen var for hard, og jeg brukte feil skruer bak på tv-en, så gjengene falt av og forsvant inn i fjensynet. Etter så uendelig mye strev fra begge to kom den seg endelig på plass. Men tenke seg til, hva er det som går på tv? Anno! Grøsse…

For et drepende kjedelig program? Vel, først og fremst er det jo Farmen, men på Bryggen i Bergen. Jeg liker Bergen jeg altså! Men de trekker jo ut alt de kan. Kamper og samtaler som ville vært unnagjort på ti minutter på Farmen, bruker her hele programmet. Jeg skjønner jo at siden det er på NRK så vil det knapt dukke om en halv intrige, men at det skulle bli såpass til suppe. Da han modell-Jesus begynte å synge og alle satt og grein… Går det an? Dette er slik som slår an hos lærere sikkert. Lærerikt om fekting og fattighus. Joda, jeg er lærer, men allikevel.

Takke meg til Paradise Hotel.

Resten av dagen har gått med til å skrive på revyen. Og jeg har fått ferdig logoen. Den er sikkert hemmelig fremdeles, så jeg kan ikke dele den her, men jeg kan si at jeg ble godt fornøyd. Skolene i Oslo er veldig på å holde ting hemmelig.
Visste dere at de har offentliggjøring av russebilnavnet? Da går de rundt med gensere og sånn med navnet på, men hør her; det første navnet er alltid et dekknavn. What? Så de går rundt med gensere med feil navn på. Galskap. Vet ikke helt når de avslører det ekte navnet og alt det nye stæsjeet de har handlet med det faktiske russebilnavnet, men er ikke dette det mest utrolige du har lest i hele dag. jeg lurer på om jeg burde begynne i russeutstyr-bransjen, det virker lukrativt.

Så mye av revyen er altså hemmelig. Veldig få som vet noe som helst. Og det kan jeg jo egentlig forstå siden det er såpass til konkurranse og man vil vel ikke at noen skal rappe ideer. Men Renate og jeg, vi som skriver revyen, er ikke snauere selv enn at ikke engang skuespillerne vet alt ennå. Langt i fra. Litt usikker på når vi skal fortelle dem resten. På premieren kanskje, Renate?

Apropos Renate. Jeg må dele med dere julegaven fra henne. Jeg kom til å fortelle henne historien om den gangen jeg gikk forbi ei katte som satt og dr… gjorde sitt fornødne på plenen til naboen i Vadsø. Midt på plenen satt den. Og den glodde olmt på meg. Virkelig stygt. Jeg antar at fortellingen er morsommere når jeg gjør ansiktet til pus … og bevegelsene, i alle fall gjorde den såpass inntrykk på Renate at jeg fikk dette.

2015-01-04 19.11.45

Teksten nede er en hyllest til disse forferdelige bildene som middelaldrende damer deler på facebook.
Makaroni er noe hemmelig revygreier.

Kudos til Renate for å ha fått med seg at jeg hater klipsrammer og fargen lilla. Det skal sies at jeg ga henne en tilsvarende stygg gave da vi har en avtale om at man må ha julegaven fremme i et år.