#

#, folkens,#!

De er ikke lenger bare en del av bannskapet til Donald.

Jeg synes # er helt ålreite greier, jeg er på ingen måte motstander av #. Faktisk er de til tider veldig greie å ha. Når man twitrer om noe man vil dele med folk med samme interesse for eksempel. Når man ser en fotballkamp, regner jeg med at folk bruker det når de lirer av seg sinne ekspertråd. Jeg brukte det bevisst både da jeg twitret om Paradise Hotel og Melodi Grand Prix. Og jammen fikk jeg likes fra både TV3 og NRK. Det synes jeg er artig. Jeg liker jo å skrive, spesielt vitser, og da er det jo fint med litt tilbakemelding. Dorullene får også gjerne #, for jeg skjønne rikke helt hvordan de har unngått verdensherredømme helt til nå.

Jeg bruker # også ironisk. Eller ikke bare ironisk, men generelt komisk. #denfølelsen, for eksempel kan du ofte se hos meg. Gjerne etter en absurd opplevelse som jeg ikke regner med er hverdagslig for noen. I alle fall ikke for meg. I dag, etter en litt vel overfølsom statusoppdatering på facebook…unnskyld, Facebook (de liker ikke at jeg skriver det med liten bokstav), la jeg til #klumpihalsen. For jeg hadde klump i halsen, det var en fin avslutning, og det var en litt udramatisk måte å skrive «nå sitter jeg her med en klump i halsen og tenker på dere».

Men jeg kan, i kjent stil, irritere meg over andres bruk av #.

Meg og kjæresten foran Eiffeltårnet #eiffeltårnet #frankrike #france #paris #forelska #amour #ferie #kjærlighetstur #kjærester

Flere # enn det er ord i statusen. Dette er et eksempel som får meg til å… vel, ikke mer enn himle med øya, men det er irriterende nok. # er ment til å angi emnet du skriver om, så andre med liknende interesser kan søke det opp og se hva andre mener om saken. Kanskje det passer etter en vits eller artig kommentar man vil dele med folk uavhengig om man kjenner dem eller ikke. Men ingen kommer til å søke på disse #-ene. De som vil se bildet av dere foran Eiffeltårnet, de vil se det. Og vil du egentlig vise det frem til verden? Ja? Ok, da er det helt greit. Og det er uansett ikke like ille som

#nå #sitter #vi #og #koser #oss #med #lørdagsgodt #og #barnetv #begynner #snart.

Det er helt sant, det finnes de som skriver slik. Som om og, oss, med, nå, vi og og igjen er ord som er av interesse her. Hvem er disse #-ene til?

Allikevel tror jeg at det verste/beste eksempelet på bruk av # møtte meg i dag da jeg var vikar. En gutt ville fortelle en historie og begynte ca slik

«Jeg har hørt av #storebroren min…»
Han hashtagget rett og slett storebroren sin midt i en setning. En muntlig setning. Jeg tror jeg møtte på kongen av # i dag. Det var fantastisk.

Oppsummering; Ja til #, men bruk det bevisst. Eller blir folk sånn: