Jeg har rotet rundt på gamlebloggen og kommet over flere skatter. Her er bilder av en bok jeg fant på en hytte som den forrige skolen jeg jobbet på disponerte.
Det er mildt sagt fasinerende at slike bøker var helt ålreit.
Håper bare han vet forskjell på når det er greit å bruke børse og når det er greit med kamera…
…men den tittelen var kanskje ikke så ille, tenker dere. Dere tar naturligvis feil, men ok, han skriver nemlig så flott videre i boken om de han møter. Et kapittel er dedikert Hottentotten, men det kommer vi tilbake til. Her er Susanna!
«Åtti år og ser ikke en dag yngre ut». For en sjarmør av en forfatter!
Også tenk at hun er renslig enda så sort hun er!
Tillat meg å gjenfortelle:
«Hottentotten som en tid var min veiviser så nokså ussel ut; kroppsbygningen var
spinkel og ansiktet intetsigende. Nesen var flat og uformelig, pannen smal og bredden
mellem kinnbenene stor. Haken var stor og øinene små. Til dette kom en skitten-
gul hudfarve. Tross sin tilsynelatende dårlige fysikk var han en fin og utrettelig sporer»
Poesi…ren poesi!
Det var bilde av forfatteren også, og det var ikke Brad Pitt akkurat! Men han var hvit, og da er jo mye gjort!
Lurer på om boken ligger der fremdeles?
Du store alpakka! Ikke alt var bedre før nei 😉
LikerLiker