En vanlig dag på jobb

Dager som i dag kunne jeg hatt oftere. Først ble vi hentet på skolen i buss og fraktet til Skjeberg der vi så på helleristninger. Kollegaen min, Ellen, er fantastisk å høre på når hun forteller. Hun kan så mye og viste meg at helleristninger er en god del mer interessant enn hva jeg har tenkt tidligere i alle fall. Håper ungene satte pris på det halvparten så mye som meg, for dette var stas. Vi hadde også en super bussjåfør, og det er ikke et uttrykk jeg bruker ofte. Vi spiste lunsj på Solbergtårnet og jeg tror at alle koset seg.

Vel tilbake på jobb var det bare å kaste seg rundt for da skulle flere av lærerne på kanotur. Jeg var heldig og fikk dele kano med selveste rektor. Halvveis over vannet sa hun at dersom jeg tenkte å dra helt over til den andre siden med de andre kanoene fikk jeg sette henne fra meg der på en brygge i nærheten og hente henne når vi skulle tilbake. Jeg syntes ikke det var rare planen, så da satt vi heller stille i båten til bølgene hadde snudd oss, så padlet vi tilbake en god stund før de andre. En lang, god stund. Etter at vi hadde ventet lengre enn langt foreslår jeg at de andre kanskje har druknet.
– Hva gjør vi om det er sant, spør rektor. Kanskje man ikke skal spøke om sånt, jeg vet ikke.
– Vi har jo en varslingsliste, svarer jeg bare og rektor blir stille.
– Har du den med deg, lurer hun.
– Nei, men jeg husker jo hvem jeg skal ringe. Rektor blir stille igjen.
– Alle jeg skal ringe er der ute og har druknet, sier hun.

Så foreslår jeg at de kanskje ikke så at vi snudde. Kanskje de leter etter oss.
-Kansje de tror at VI har druknet. Rektor ser på meg og fomler etter mobilen sin.
– Nei, da hadde de vel ringt oss?
– Man ringer vel ikke til folk som har druknet, rektor.

Hva har du gjort på jobb i dag?

PS. Ingen druknet eller døde i det hele tatt.
PPS. Deilig å ha en rektor med humor.