Mandagsmigrenen er en tradisjon jeg kan leve uten, tror jeg.
Nok om det. På Torsdag drar jeg og Sten til London. Det gjør vi hvert år før jul. Det er en tradisjon jeg lever godt med. Da er det tjuvstart på julefeiringen . Det er liksom helt greit for meg at de har jul der nede nå, selv om jeg ikke vil at det skal starte opp her hjemme riktig ennå. Jeg gleder meg til å se på juledekorasjonene i butikkvinduene der. De er fantastisk kreative noen av dem. I fjor ble jeg stående og nærmest måpe av et kjøpesenter som hadde bygget opp et vinterlandskap med masse skogsdyr, alt laget av kjøkkenapparater og skinnstoler, tepper og nips. Det var noe av det mest kreative jeg har sett noen gang. Spent på hva de har funnet på i år.
Så skal vi vel få sett en forestilling, kanskje en utstilling, men mest gleder jeg meg til å gå i de samme gatene vi alltid går i der. jeg er jo et vanedyr av dimensjoner, og nå er det en god del steder jeg føler meg kjent i. Vi har også en kinarestaurant vi må innom, og der spiser vi alltid det samme. Denne Londonturen skal blogges, så skal dere få se hva vi bedriver tiden med i London.
Før den tid må jeg legge siste hånd på den franske versjonen av Grådyr-boka.
Tres magnifique, non?
Ensomt med sånn derre migrene du. Det merker jeg i bilen.
LikerLiker