Grand Hotell 3. desember

Dolokk Holmes satt på kontoret sitt og stirret ampert på et julekort han hadde fått av Kjersti og Kolbjørn. Det var slik Dr. Fanny fant ham denne morgenen.
– Smakløst, akkurat som en kunne forvente, murret han.
– Hva, lurte Dr. Fanny. – Er ikke det et koselig motiv da?
– Pingviner og isbjørner har ikke noe med hverandre å gjøre, de bor i helt forskjellige deler av verden. Tenk å sende noe sånt. Også til en mesterdetektiv.
– Hva skal jeg gjøre med julegaven din da, sa Dr. Fanny lavt for seg selv.
– Hva? spurte Dolokk.
– Ikke noe. Her er gjestelisten du ba om, jeg går av gårde nå for å se til pasientene mine. Det var neppe tilfeldig at klokken snart nærmet seg det den pleide å være da Dorit kom innom en tur.

Dolokk studerte gjestelisten til hotellet. For et par dager siden hadde sleden til selveste Julenissen kræsjet der med hele følget hans, og nå bodde de alle på hotellet mens de ventet på at sleden skulle bli reparert, og enda viktigere: at Rudolfs nese skulle bli bra igjen så den kunne lyse vei videre. Mesterdetektiven grøsset da han tenkte på hva som ville skje med julen dersom de ikke fikk sleden i gang igjen.

Og midt oppi det hele var det altså et helt nytt mysterium. Den lange listen over snille og slemme barn hadde blitt borte. Hvem kunne ha tatt den? Dette var et mysterium av den sorten han var vant til å løse. Ikke slike med magiske reinsdyrneser. Så han bestemte seg for å avhøre de mistenkte. Men hvem var de mistenkte? Han så på gjestelisten på nytt. Det måtte være noen av julenissens alver. De som jobbet med gavene som skulle ut til barna hver eneste dag. De burde i alle fall kunne gi ham et spor.
Ganske snart banket det på dør nr 3 på Dorullby Grand Hotell og en liten alv åpnet døren
– Tirilill? Spurte Dolokk Holmes mens han forsøkte å ha tunga rett i munnen.
– Nesten, svarte alven med klirrende stemme. – Det uttales Tirilill, men jeg skjønner poenget ditt. Den lille alven smilte vennlig mot ham. Dolokk Holmes blunket to ganger og forsøkte å finne ut hva poenget hans hadde vært. Hun vinket ham inn på rommet og begynte å romstere litt med kopper og poser.
– Jeg skal komme til poenget mitt, sa Dolokk og latet som om han visste hva hun hadde snakket om.

– Listen over snille og slemme barn er forsvunnet, og vi lurer på hvem som kan ha tatt den. Tirilill mistet smilet sitt. Ansiktet hennes ble blekt.
– Det er jo en katastrofe. Hvordan skal vi da finne ut hvilke leker vi skal lage? Dette har vi virkelig ikke tid til nå rett før jul, sa hun og satte seg godt til rette i stolen sin med koppen sin. Hun grep muggen på bordet og pekte mot mesterdetektiven.
-Vil du ha en kopp kakao?
– Nei takk, svarte Holmes, jeg vil bare ha noen svar. Han følte seg barsk når han klarte å formulere slike svar. Som om han var med i en detektivnovelle til ni og seksti kroner. Cirka.
– Hvor ble listen oppbevart?
– Den lå i hanskerommet på sleden, svarte hun kjapt.
– Vet alle om dette?
– Det tror jeg, men jeg vet ikke. Alle vi i gaveavdelingen vet det, for vi trenger den jo innimellom. De andre har nok med sine oppgaver. Det er tre av oss fra gaveavdelingen med på turen forresten. Jeg er sjefen for sløyfer og papir.
– Er det første gangen den blir borte?
– Langt ifra. Det virker nesten som om allverdens bøllefrø kan lukte seg frem til den, lo Tirilill.
– Når fikk du vite at listen var borte?
– Kan det ha vært to minutter siden, svarte Tirilill og så opp på klokken på veggen.
Dolokk Holmes var skarp, men hun var muligens skarpere. Han takket for seg og gikk ut i korridoren.

Hvem har stjålet Julenissens liste?
Når du vet svaret på ukens mysterium skriver du svaret i kommentarfeltet nedenfor. Ditt svar blir ikke synlig for andre lesere før løsningen er publisert. Du kan svare når du vil, gjerne flere ganger men husk begrunnelse. Svarfristen er førstkommende lørdag. Løsning og vinner publiseres på søndag. Det er også lov til å komme med en hyggelig hilsen i kommentarfeltet. Du kan se bilde av ukens premie HER.