Grand Hotell 5. desember

Dolokk Holmes likte følelsen av å gå på de tykke, røde teppene i gangen på det flotte hotellet. Han hadde aldri bodd her selv, men han likte at grunnen til det var fordi han bodde tre minutter unna, og ikke fordi han ikke hadde hatt råd. Det var et gammelt, flott hotell, og selv om det ikke hadde blitt nevnt med et ord i tidligere mysterier, hadde det ligget her hele tiden. Æresord.
Dr. Fanny var igjen på kontoret også i dag. Hvordan Lille Dorit hadde klart å bone alle gulvene på Godset med Delfiafett var for Dolokk Holmes et større mysterium enn noe annet for tiden, men Butler Donald hadde ikke blitt veldig begeistret. Nå gjemte den lille pøbelen seg under pulten til Dr. Fanny mens hun snakket videre på hullet i doktorens hode.
Dolokk Holmes banket lett på døren, og en eldgammel stemme kom fra innsiden. Den ba ham vente litt. Litt ble til litt mer, og snart hadde mesterdetektiven ventet en hel stund. Da banket han på en gang til, og døren for opp. Der stod det en bitteliten eldgammel alv.
– Skrumpemys? spurte Dolokk Holmes litt høyt.
– Ja, men du trenger ikke rope, svarte alven enda høyere. – Det er ingenting i veien med hørselen min. Så gjorde han en slags bevegelse som Dolokk tolket som at han skulle komme innenfor.
Inne var det veldig varmt.
– Jeg må ha det varmt, i min alder blir det gjerne slik. Den gamle alven snakket like sakte som han beveget seg og hadde fremdeles ikke rukket å lukke døren.
– Du vet naturligvis at listen over snille og slemme barn er forsvunnet, sa Dolokk Holmes da Skrumpemys hadde klart å komme seg bort til kjøkkenskapene. Han lurte på hvor lang tid det ville ta for den gamle alven å lage en kopp kakao. Dolokk Holmes hadde god tid, men han lurte allikevel.
– Naturligvis. Det er jeg som har ansvaret for den. Julenissen sjekker den to ganger, som du kanskje vet, men jeg går over den daglig. Snill og slem. Slem og snill. Verden er ikke så sort-hvitt, heldigvis, lo den gamle alven. – Jeg må finjustere den daglig. Dessuten er det ikke alt vi får med oss.
– Hvordan vet dere egentlig hvem som sover og hvem som er våken, spurte Dolokk.
– Det er en gammel myte bare. Kanskje det var vi som startet den, sa han mens han blunket sakte. Dolokk var redd han sovnet, men han fortsatte snart. – Det er uansett greit at barna tror det. Så er de snillere. I alle fall rundt jul, lo han.
Kakaoen var klar på et blunk. Mesterdetektiven forstod ikke hvordan det hadde gått til, men det var en deilig kopp kakao. Han hadde rukket å drikke opp sin før Skrumpemys hadde satt seg ned og tatt sin første slurk.
– Jeg liker å ta meg god tid, smilte han. – Og heller bruke energien min på ting som er viktige. Bare på den måten er det mulig for meg å gå gjennom den lange listen daglig. Om ikke vi finner listen snart, er jeg allikevel redd jeg kommer til å måtte stresslese den og kanskje overse noe.

Dolokk Holmes hadde samlet nok informasjon over de siste dagene til å finne ut hvem som ikke hadde noen grunn til å stjele listen. Samtidig hadde han også på et vis fått med seg hvem det var som absolutt kunne hatt godt av å få fingra sine i den berømte rullen med navn.

Nå har du fått alle hintene. Hvem har stjålet Julenissens liste? Du har til søndag klokken 17.00 til å svare.
Når du vet svaret på ukens mysterium skriver du svaret i kommentarfeltet nedenfor. Ditt svar blir ikke synlig for andre lesere før løsningen er publisert. Du kan svare når du vil, gjerne flere ganger men husk begrunnelse. Svarfristen er førstkommende lørdag. Løsning og vinner publiseres på søndag. Det er også lov til å komme med en hyggelig hilsen i kommentarfeltet. Du kan se bilde av ukens premie HER.