Grand Hotell 24. desember

Endelig er dagen her. Julen ringes inn i dette øyeblikk. Samtidig har jeg den ære av å presentere årets siste kapittel av Dolokk Holmes mysterier, og ikke minst årets siste vinner. Trommevirvel: Plysj og propell! Fra bloggen med samme navn. Gratulerer. Premien kommer i posten.

Dolokk Holmes hadde samlet alle de 24 gjestene på Dorullby Grand Hotell rundt det store juletreet ved hovedinngangen. Flere av Dorullbys innbyggere hadde også tatt turen, det var tross alt ikke hver dag de kunne se selveste Julenissen i egen høye og brede person. Han stod nå ved Dolokks side og ventet spent på hva mesterdetektiven hadde å si.
– Dere lurer sikkert på hvorfor jeg har samlet dere her i dag.
– Ikke egentlig, sa forsamlingen i kor. – Vi regner med at du har funnet ut hvem sabotøren er. Dolokk var imponert over hvor samkjørte de var.
– Naturligvis. Jeg har jo snakket med hver og en av dere, begynte Dolokk Holmes, for å tvære ut tiden på en ekte mesterdetektivs vis. – Desverre var det lite dere sa som avslørte synderen. Derfor aner jeg faktisk ikke hvorfor vedkommende gjorde som den gjorde.
– Hvorfor har du samlet oss her da, lurte en liten stemme.
– Fordi det er julaften. Ikke flere episoder. Dolokk så ut over forsamlingen. – Dessuten vet jeg jo hvem det er.
– Å ja, sa den lille stemmen fornøyd.
– Jeg måtte tenke på hvem det er som ikke passer inn her. Dere er 23 som dro fra Nordpolen, men det er 24 gjester her. Så kom jeg til å tenke på barneboken jeg vil få i julegave fra Dr. Fanny, og det er bare en av dere som ikke hører til på Nordpolen.
– Vet du hva du får til jul? Dr. Fanny var spak i stemmen.
– Pingvinen! Dolokk pekte, og alle så mot lille Adelie. – Pingviner finner vi ikke på Nordpolen.

Julenissen skjøv Dolokk Holmes til side og gikk sakte mot lille Adelie.
– Jeg aner ikke hvordan du klarte å infiltrere rekkene våre på turen vår, men jeg bryr meg ikke om det. Det jeg virkelig vil vite er hvorfor?
– Jeg ville ødelegge for deg fordi du er over alt, men aldri hos oss.
– Jeg skjønner ikke.
– Tegninger av pingviner finnes på alle mulige slags julekort sammen med isbjørner og deg, men det er jo bare tull. Du er ikke på Sydpolen. Du har steder i Norge, i Finland, Alaska, Canada… Overalt, men aldri Sydpolen.
– Men lille venn. Vet du ikke hvorfor vi var ute på runden vår nå i november? Vi lette etter nye steder vi kunne sette opp verksted. Du skulle bare sagt at det var interesse for å ha oss på Sydpolen også.
– Jeg vet ikke om det er så mange som er interesserte i det, altså, sa Adelie.
– Kanskje det bare er deg?
– Kanskje?
– Kanskje du heller vil komme og jobbe hos meg?
– Hun er visstnok veldig flink med juletrær, sa Dr. Fanny.
– Perfekt, sa Julenissen med et stort varmt smil. Adelies øyne ble store av ren glede.

Dolokk Holmes så seg rundt på alle de glade ansiktene i Dorullby. Han kunne se Lille Dorits familie dra opp mot Grevinnens gods for å feire jul. Han så reinsdyrene omfavne den lille pingvinen før de gjorde seg klare til å fly videre igjen. Og han kunne se Oberst Dobørstens ansikt lyse opp da Marie Ann-Toilette overrekte ham gaven.
– Når enden er god, er allting godt, smilte Dolokk Holmes.
– Ikke alt, svarte Dr. Fanny. Nå må jeg jo finne en ny julegave til deg! Hva synes du om Makaroniengler™?

God jul!
Hilsen Sebastian