Jeg hadde planer for i dag, det er jeg sikker på. I alle fall nesten. Jeg tror ikke det opprinnelig var tenkt at jeg skulle bli liggende på sofaen og se Sten spille Fallout 4 hele dagen. Men sånn ble det.
Vi startet dagen med å plugge i PS4-en i fjernsynet. Drømmen min gikk i oppfyllelse da jeg så at den brukte den samme kabelen som PS3-en som allerede var plugget i. Så slapp jeg å skru ned hele fjernsynsapparatet. Det var en god start. Så var det bare å sette i gang og spille. Det vil si, det tok vel en drøy time før vi hadde opprettet alle kontoer, lastet ned alle oppdateringer og installert det som installeres skulle, før vi kunne starte spillet.
Ikke like enkelt som den jula vi fikk den første Nintendoen i hus. Det var plug and play det. Ledning i stikkontakt, kabel i fjernsyn og løp, Mario, løp! I løpet av en time kunne man jo være ferdig. Ikke at jeg noen gang har rundet Super Mario Bros. Selv om landskapet er noe enklere å lese i Mario enn det er i Fallout. Det er litt av en verden han beveger seg i nå. Svært. Detaljert. Og uhyre komplisert for en som Sten som ikke eier et fnugg av stedsans. Så fort han har gått gjennom en dør virker det som om han ikke har noe minne om det rommet han kom fra. Ble sjøsyk etter hvert jeg.
Sebolas 