Om Januar

Ja, jeg skriver dette litt sent på året. Mars har akkurat begynt, så jeg er i alle fall en måned for sent ute. men bedre sent enn aldri. Det er sånne uttrykk jeg ikke bruker til vanlig kjenner jeg, og jeg er usikker på hva jeg synes om å skrive det ned. Jeg lar det stå.

Januar 2018 var ikke veldig innholdsrik før helt på slutten. Sten pleier å dra bort til Spania, og besøke mora til eksen sin der borte, for det eren helt normal ting alle gjør. Jeg har jo en jobb jeg pleier å møte opp på, så jeg har ikke vært med tidligere. Men i år fylte hun 75 år og siden jeg har en del studiedager i år fikk jeg også tatt turen ned.

Jeg er usikker på hva stedet heter… jeg har lyst til å si… Ciudad Cervesa, men det kan ikke være riktig? Jeg skal sjekke en av de grelle kjøleskapsmagnetene jeg kjøpte med hjem som gaver, men ikke tør å gi bort allikevel. Ciudad Quesada heter det, og kan best sammenliknes med Spanias svar på Mysen. Ikke et vondt ord om Mysen, men det er kanskje ikke…noe der? Det er det ikke i Ciudad heller, men det var visst ikke poenget. Vi dro for å komme oss bort fra snø og kulde, og for å besøke Tone, som hun heter, og Inge da. Inge er eksen til Sten, og jeg synes det er morsommere å kalle ham det, enn å si at de er kamerater, for jeg liker å være en moderne familie©.

Et av høydepunktene var vel det at jeg fant 29 nye typer ostepop til bloggen min. Jeg vet ikke om dere kan så mye om ostepop, men 29 typer er ganske mye. I alle fall på fire dager. Mer om det på en annen blogg 😉 Tilbake til Spania.

Sten foran leiebilen vår. En splitter ny (urørt) BMW til halvannen mill.
Ja, det er frykt du kan skimte i øynene hans.

Der nede var det litt varmere enn i Norge, men vi fikk ikke mye bruk for shortsen eller T-skjortene vi hadde pakket. Bassenget forble så og si urørt, Jeg tok noen skritt uti bare for å gjøre det. Dagene startet ganske sent for resten av gjengen, men jeg var tidlig opp hver dag og satt og nøt en koffeinfri kaffe og januars bok: Medlidenhet av Knut Nærum. Da de andre våknet fikk jeg grinet meg til en tur ut, og sånn startet stort sett alle dager.

Noe av det beste med hele Spania var de gigantiske Kina-butikkene. Det var det aller første jeg fikk grinet meg til.  Det vises dårlig på bildet, men dette var altså en butikk på størrelse med en hangar, fylt med drit. Enormt! Kjempegøy!

Bare sjekk denne lekre blomsterpotta! Den er ganske stor, så man må ha den ute, men da får jo naboene nyte den også, så det er jo en trøst.

 

Min favoritt fra Kina er allikevel ho Joyce. Her har ho kledd seg ut som Snøhvit. Er sikkert fest med alle fra kontoret i kveld, og da må det være  lov å kle seg ut. Men blir det nok ikke noe drekking, for Joyce ser nå meg ut som en som går på antibiotika for både det ene og det andre. Går an å kose seg allikevel, sier ho Joyce. Angrer på at jeg ikke kjøpte henne.

Apotekene var også morsomme, med litt andre alternativer enn hva vi finner her hjemme.

Vi gjorde litt ordentlig sightseeing også, altså. Denne broen for eksempel. Den kjørte vi og så på. Fin? Historisk også, men jeg leste ikke noe om den. Spør Sten, han leste alt. Usikker på om han så broen. Vi utfyller hverandre turistmessig.  Jeg så egentlig mest på endene, de var awesome!

Tones bursdag var tilfeldigvis på samme dag som nasjonaldagen til…. det landet som har dette flagget. Da må det flagges dobbelt. På kvelden var vi ute og spiste på en fin restaurant, og alle pyntet seg som best de kunne. Tone hadde sydd sin egen kjole, og hvis ikke det er imponerende vet ikke jeg.  Jeg hadde heldigvis funnet meg en skjorte på den Kina-butikken. Ikke le, jeg så faktisk veldig bra ut.

Jeg var rett og slett å kjekk at jeg vurderte å fri til Sten. Hvordan skulle han kunne si nei til noe sånt? Men det ble med tanken. For så vidt…