Enkelte dager er veldig varierende. Vanskelig å si om de er gode eller dårlige, eller midt i mellom. I dag var ingen av delene,så.mye er jeg sikker på. Det startet med at det var den sjette dagen med sammenhengende migrene. Det er aldri en god begynnelse på noe. Eller fortsettelse for den saks skyld. Deretter gjespet jeg så hardt at jeg forstrakk en muskel i brystet. Da føler en seg ung og sprek vet jeg.
Men så kom Lina, og det er alltid stas. Vi har et hemmelig prosjekt på gang og satt og skisser og drodle på det. Klippet ut i papp og festet med fyrstikker. Må vise resultatet en gang.
Mens jeg hadde besøk var også hun som vasker her en gang i mellom i ferd med å fjerne all skitten fra siden sist. Det å ha noen til å vaske huset føles ikke like mye som å være med i en episode av Downton Abbey, som det føles som å ha hjemmehjelp. Spesielt når man ligger der med smerter etter en god gjesp. Jeg eldes ikke med stil.
Men jeg unner alle å ha en som vasker hos seg innimellom. Migrene derimot, det unner jeg ingen. Og nå krever Sten at jeg går til legen. Jeg har ikke noe imot å gå til legen jeg, men det er så styr å bestille time. Savner den tiden man bare kunne sykle ned og spasere inn til legen. Jeg innbiller meg at en slik tid fantes. Mulig jeg blander sammen litt fra A Place to Call Home.
Får vel bestille en time i morgen, mens jeg klager over hvor tungvint alt er etter at det ble digitalt. Jeg eldes jo uansett ikke med stil.
Sebolas 
God bedring! Jeg støtter Sten. En legetime er nok lurt. Og det fantes faktisk en tid i riktig gamle dager (da jeg var barn og du ikke var født) da man bare dro til legen og satt pent og ventet på tur. “Værsågod neste” sa legen og satset på at man holdt styr på rekkefølgen selv. Og så var folk som regel greie og slapp de gamle, de med små barn og de som BLØDDE foran. Med andre ord hadde ikke det systemet fungert til fordel for deg. Men jeg skjønner hva du mener. Timebestilling er et styr.
LikerLiker