Sommerferien fortsetter

Klokken 12 i dag oppdaget jeg at jeg hadde sett ferdig alle episodene av Orange is the new black. Jeg la også merke til at jeg hadde laget både Aladdin og Sjasmin i dorullnisser. Jeg var ikke, er ikke, helt sikker på hva jeg skal gjøre med dem og om jeg begynne rå bevegemeg bort fra det jeg egentlig tenkte med dorullnissene. Men de er fine da, jeg er fornøyd med alle Disney-dorullene. Men jeg ble altså usikker på hva jeg drev med. Var dorullnisse-humoren helt borte, nå? Hadde jeg blitt til en rar gammel tante som lager Disney-prinsesser av doruller?

Da slo det meg.

Jeg hadde fått den merkelige følelsen jeg alltid får i sommerferiene. Den «Hva i helsike er det jeg gjør med dagene mine»-følelsen. Så jeg rev meg løs fra skjermen og grep en bunke tegneserier og la meg ut på terrassen i solen og leste og drakk brus. Så kom Sten hjem og vi grillet og etter det inviterte naboene seg over på besøk og så ble vi kjent med dem over noen kopper kaffe. Innen den tid var den følelsen helt borte. Og i morgen har vi planlagt en tur til et escaperoom i Oslo, det gleder jeg meg veldig til.

2015-06-23 23.42.35Det finnes verre ting å fylle sommerferien med enn tegneserier.

Nå er jeg på plass foran skjermen igjen og jobbe rvidere på boken min. Den er bygget opp etter en uke, og torsdags-kapitlet har en litt trang fødsel. Målet er å få den ferdig i kveld, for jeg gleder meg til å starte på fredagen, men jeg skal ikke begynne der før torsdagen er unnagjort.

Og dorullene? De er jeg fortsatt litt usikker på. Pocahontas fikk veldig positiv tilbakemelding, så kanskje det er det folk vil se mer av. Om ikke, lærer jeg i alle fall mange nye knep og får ideer til hvordan mine egne figurer kan se ut når det nærmer seg julekalender-tid.

Dugnad

I dag er det dugnad i gata.

Jeg liker faktisk dugnad. Jeg synes det er så fint å komme sammen med folk og jobbe sammen mot et felles mål. Noe som gagner oss alle. Dessuten får man betalt dersom man er med på denne dugnaden.

Problemet er bare det at jeg er såpass introvert at jeg ikke tør å gå ut og bli med. Dugnader der jeg kjenner noen er ikke noe problem, det er bare stas, men her sitter jeg og håper at ingen legger merke til meg. Spiller av ulike scenarioer i hodet mitt. Der jeg tar på meg litt arbeidstøy og tusler ned til… garasjene? Vet ikke hvor vi skal møtes jeg. Vet ikke når det er. Vet i alle fall ikke hva vi skal gjøre. Vet ikke hvem som har ansvaret. Hva skal jeg si, hvem skal jeg se på, hvem skal jeg presentere meg for, hva skal jeg ha med, hvor skal jeg gå, hva skal jeg gjøre?

Sitter her til det går over jeg.

2015-05-01 20.45.34
Jansson tilnærmer seg nye naboer som sin eier. Varsomt.

Men har du ikke en samboer du kan ta med da, Sebastian? Så kjenner du noen? Jeg har en samboer som ikke deler min oppfatning om dugnad i alle fall. Han foreslo at han kanskje kunne være inne og bake til dugnaden. Jeg sa at det ikke er sånn det fungerer. En kan ikke drive med hobbyen sin inne, og late som om man er på dugnad. Jeg kan for eksempel ikke sitte inne hele tiden og så dukke opp med en sketsj eller dugnad-dorullnisse på slutten av dagen. Skulle tatt seg ut. Så her sitter vi. Et friskt pust i nabolaget.

Det blir i alle fall mer penger til de som faktisk tør og gidder å ta turen ut da. Men jeg skal prøve å bli kjent med noen i nabolaget. Snart. Hvert øyeblikk nå. Noen som ikke er en katt. Antakelig. Så til neste år. Definitivt!

…kanskje…