Kristiansand dag 2

Mulig det regnes som dag 3. Men at det regner, det gjør det. I Kristiansand er det ikke bare konsonantene som er bløte, og jeg tenker at Bergen nok en gang har et ufortjent dårlig rykte. Så langt disse to dagene har det regnet mer her enn jeg noen gang har opplevd i Bergen.

Dessuten er det plutselig søndag, og jeg er usikker på om det var planlagt fra vår side, at vi skulle være på byferie i Norge på en søndag. Dårlig planlagt i alle fall. Heldigvis har vi bøkene med oss, og jeg er ferdig med begge Mummibøkene jeg har pakket med meg. Jeg hadde glemt hvor morsomme de er, og grunnentil at katten heter Jansson blir stadig tydeligere. Jeg har også lastet ned Minesveiper og det er overraskende spennende. Dessuten har vi oppdaget en liten hemmelighet på hotellet. Streken har nemlig gjemt seg et sted i alle etasjene. Så da ble det en aldri så liten innendørs skattejakt.

1. etasje
2. etasje
3.etasje
4. etasje
5. etasje
6. etasje
7. etasje

Dessverre har vi ikke adgang til 8. etasje, så om du har noen kontakter, eller har vært helt der oppe…send meg en Strek da, jeg vil vite!

Regnet ga seg utover dagen og vi gikk langs brygga og så alle brennmanetene som hadde drevet inn. Takket være undervannsrevyen jeg skrev med Hanna og Renate for noen år siden vet jeg for mye om maneter til at jeg kan sette pris på dem. Om noen kan… Sten og jeg gikk og grøsset av tanken på å falle uti og vikle seg inn i dem, og begge kjente på tangen til å hoppe uti. Søtt med matchende tvangstanker.

Sjekk styggen! Svær som ei and!

Hopp, hopp, hopp!

Vi dro etterhvert på escaperoom, det er jo noe vi liker å pusle med. Var rimelig enkelt å greit å slippe unna Hjerterdame, men noe av det beste var at jeg fikk overtalt Sten til at dersom vi får bygget oss den vinterhagen, så skal den få Alice-tema.

Kanskje ikke med denne type dør, men vi får se.

Flukten fortsetter

Fra disse escaperommene altså. I dag ble vi låst inne i et rom i Oslo. Quaint World heter det. Kan anbefales. Vi hadde en time på oss, men på et tidspunkt låser jeg opp en dør og ser en mann rett inn i ansiktet og spør; «What? Did we make it?» og han nikker. Det var litt lett.

Skjermbilde 2015-06-30 kl. 21.35.08Men neste gang skal vi en tur med en tidsmaskin, og det gleder vi os til. men det blir ikke alene. Alle vet man trenger partnere når tidsmaskiner er inne i bildet.

Apropos. Jeg sendte Sten videre til noe sosialisering, mens jeg selv dro hjem til mer Dr Who. Det var vel en grei deal.

Torsdagskapitlet til boken min landet endelig i går. Jeg er veldig positiv til fredagskapitlet. Spent på lørdagen. Søndagen? Vel, det får vente til jeg ser hva som faktisk skjer på lørdagen!

Sommerferien fortsetter

Klokken 12 i dag oppdaget jeg at jeg hadde sett ferdig alle episodene av Orange is the new black. Jeg la også merke til at jeg hadde laget både Aladdin og Sjasmin i dorullnisser. Jeg var ikke, er ikke, helt sikker på hva jeg skal gjøre med dem og om jeg begynne rå bevegemeg bort fra det jeg egentlig tenkte med dorullnissene. Men de er fine da, jeg er fornøyd med alle Disney-dorullene. Men jeg ble altså usikker på hva jeg drev med. Var dorullnisse-humoren helt borte, nå? Hadde jeg blitt til en rar gammel tante som lager Disney-prinsesser av doruller?

Da slo det meg.

Jeg hadde fått den merkelige følelsen jeg alltid får i sommerferiene. Den «Hva i helsike er det jeg gjør med dagene mine»-følelsen. Så jeg rev meg løs fra skjermen og grep en bunke tegneserier og la meg ut på terrassen i solen og leste og drakk brus. Så kom Sten hjem og vi grillet og etter det inviterte naboene seg over på besøk og så ble vi kjent med dem over noen kopper kaffe. Innen den tid var den følelsen helt borte. Og i morgen har vi planlagt en tur til et escaperoom i Oslo, det gleder jeg meg veldig til.

2015-06-23 23.42.35Det finnes verre ting å fylle sommerferien med enn tegneserier.

Nå er jeg på plass foran skjermen igjen og jobbe rvidere på boken min. Den er bygget opp etter en uke, og torsdags-kapitlet har en litt trang fødsel. Målet er å få den ferdig i kveld, for jeg gleder meg til å starte på fredagen, men jeg skal ikke begynne der før torsdagen er unnagjort.

Og dorullene? De er jeg fortsatt litt usikker på. Pocahontas fikk veldig positiv tilbakemelding, så kanskje det er det folk vil se mer av. Om ikke, lærer jeg i alle fall mange nye knep og får ideer til hvordan mine egne figurer kan se ut når det nærmer seg julekalender-tid.

Grabba Elsa

…död eller levande.

Alt var stengt i Gøteborg i går. Det virket i alle fall slik. Så vi booket om, og tok turen til Liseberg i går i stedet. Hverken Sten eller jeg er noe for karuseller og opp-og-fort-og-rundt-og-rundt, men vi liker alt det andre. Derfor går vi alltid hjem igjen med en god del bamser. sten er god på skeeball og jeg er ikke så dårlig på jukeboxen. Derfor har jeg med en stor haug småfrosker og han stiller med en større haug alien-blekkspruter det står bananas på. Men i går oppdaget jeg at det var kommet en ny kanin. Før har man bare kunnet vinne gutten og jenta, og de har vi, men nå hadde de også bamser av den hvite med ulike øyefarger. Det ble dagens mål, vi skulle ikke derfra uten den. Jeg trodde i alle fall at det ble dagens mål, men det var før jeg oppdaget grabbemaskinene fulle av Frozen-bamser. Desverre var det ikke bare jeg som oppdaget dem. Jeg har aldri stått i så mye kø ved grabbemaskinene. Det virket som om hele Liseberg skulle ha en Elsa, Sven eller Olaf. jeg skulle ha en Elsa eller en Sven, og ville ikke gå før det. Helst Sven. Rundt maskinene stod det alltid mange og fulgte med. Hver gang den glapp bamsen sukket, stønnet og uffet folk. 

Etter flere timer og en skummel sum svenske kroner hadde jeg fremdeles ikke klart det. Den lille drittungen og mora hans som to ganger snek foran meg i køen hadde armene fulle. Flere unger gikk hylende, slående og sparkende fra maskinen tomhendt. Det var allikevel på tide å gå. Vi hadde hatt det hyggelig, spist deilig mat og vunnet masse bamser. Min nye nemesis, grabbemaskinen, som en gang hadde vært min allierte i jakten på tøydyr, fikk vinne denne runden. Det hjalp lite hvor godt grep det så ut til at den hadde på bamsene, de glapp ut av kloa før den nådde målet uansett, og det var likt for alle. De med armene full må ha brukt latterlige summer. Slik som jeg.
Men er man fiksert nok på noe… 
Jeg gikk forbi en av maskinen på vei ut. Og jeg måtte. Jeg kastet inn en neve tiere og grabbet i vei. Og Sven ble stadig kastet nærmere hullet. Men han glapp stadig. Til slutt hang han med hodet oppi hullet, men ville ikke ned. Så begynte jeg å grabbe rumpa hans og han vippet stadig nesten oppi. Fantastisk frustrerende. Damen bak meg prustet og peste og håpet jeg snart gikk, så hun kunne tippe ham over kanten. Det måtte ikke skje. En ny bunke tiere inn i maskinen. 

Vipp. Vipp. Vipp. 

Pust. Pes. 

Vipp. Grabb. Velv. 

Pruste. Gispe. 

Vippe. Vippe. Tippe! 

Sven ga opp kampen og deiset nedi sjakten. Lampene blinket. Det ulte. Alle kunne se at jeg var en av dem som hadde klart det. Jeg tror folk klappet og jublet og bar meg på gullstol, men det kan ha vært mest i mitt eget hode. 

   

 Jeg har drømt om Elsa i hele natt…