Den hodeløse høna – en halloweengrøsser

OBS! Følgende innlegg er en fortsettelse på tidligere påskekrimmer her på bloggen. Dersom du vil få med deg historien helt fra starten må du bla deg litt bakover i bloggen og lese Blodig Pumps, Den Kverkede Kylling Kvartetten og kanskje særlig Den Blodige Blondinen. Når det er sagt er dette for så vidt en frittstående fortelling. Godt valg!

hodeløs høne poster

Bladene hadde for lengst skiftet farge, gresskarene lyste opp i hageportene og like sikkert som at detektiver samler sammen en gjeng mistenkte over en kopp te og et varmt lik ved påsketider, var nå en gjeng altfor lettkledde ungdommer på vei langs en øde landevei med kun et tilsynelatende forlatt hus i nærheten; det var halloween!

I bilen var de man kunne forvente. Nicholas kjørte og vinden gled over det glatte blonde plasthåret hans. Ved siden av ham satt like blonde Clara og tenkte, om man kan kalle det det, på om de to matchet godt nok i dag. Hun hadde som vanlig plukket ut begges antrekk, men hun ble litt usikker nå når hun så de blå og rosa tonene mot hverandre. I baksetet satt Kurt, Joey og siste gutt i gjengen; Melody. Kurt var kaptein på basketballaget og fikk være med i gjengen som representant for minoritetene. Joey forsøkte seg på å være den smarte i gjengen, men alle kunne se at brillene bare var tegnet på.

Akkurat da de var på det ødeste stedet på den øde landeveien sluttet batteriene å virke, og bilen stanset. Solen var i ferd med å gå ned, og de var kalde og redde alle sammen. Heldigvis så de et hus på en bakketopp ikke langt unna. Det så forlatt ut, men i det minste ville de ha et sted å sove for natten. Melody gikk først, med sine fornuftige sko og sterk lårmuskulatur. Alle gravstøttene rundt huset gjorde dem trygge på at dette var et hus der generasjoner på generasjoner hadde likt seg så godt at de aldri ville flytte derfra.

2006-01-01 00.00.31

Døren ga fra seg et høylydt skrik da de åpnet døren. Melody fiklet frem noe låsolje og fikset hengslene. Hun testet ut døren mens de andre omsider fikk kommet seg inn i varmen, men av og til ga hengslene fremdeles fra seg et skrik. Joey latet som om han rettet på brillene sine og kom med konklusjonen de alle hadde tatt; det var ikke døren som skrek. Melody skrudde på lyset og alle så seg om for å se hvor skriket kom fra. Alle bortsett fra Clara naturligvis, som fant et speil åp et bord i gangen og ble stående der. Da oppdaget de brått et blodig spor på gulvet. Et spor som førte inn i stuen og bort til et avsagd hønsehode. Kurt kjente det romle i magen, men lot være å nevne det da de andre grøsset. De gikk sakte mot hønsehodet for å undersøke det nærmere. Da skrek høna til så alle rygget!

bilde 1 (2)

Der på gulvet lå ingen ringere enn Tuppen Verpe! Hadde ungdommene plukket opp en avis nå og da ville de kanskje ha dratt kjensel på henne og visst at dette var Påskeharens stedfortreder etter hans tragiske bortgang, og de ville kanskje også visst at den politibilen på utsiden ikke var så betryggende som de hadde tenkt, men at det snarere tvert imot betydde at Påskeharens morderske og Tuppen Verpes kidnapper var like i nærheten! Tuppen hostet opp litt blod og forsøkte å forklare situasjonen for dem.
– Sindy er her et sted, begynte hun. – og hun har kuttet av meg hodet! Hun kommer til å komme etter dere også!
– Hvorfor oss, spurte Nicholas, fremmed for tanken på at noen ikke likte ham.
– Fordi dere nå vet at hun har drept meg, sukket høna bedrøvelig
– Så dersom du ikke hadde fortalt oss det nå, hadde vi vært trygge, utbrøt Kurt!
Tuppen Verpe gulpet litt blod på skoen til Clara, som straks løp bort til speilet igjen, før hun nølende sa at det hadde hun ikke tenkt på.

Ungdommene begynte å bevege seg mot utgangsdøra. De ville ikke være her et sekund lenger med et tanketomt hode og en psykotisk massemorder. Tuppen ba dem vente, men de hørte ikke etter. De stanset ikke før de hørte sin venninne Clara som stod ved speilet ute i gangen.
– Jeg visste jeg ikke burde hatt rosa klær i dag, sukket hun oppgitt. – Rødt og rosa er bare så 2012!
Vennene hennes så på henne og forstod hva hun mente, det var ikke et pent syn. Ikke så mye fordi rødt og rosa ikke er så fint sammen, men fordi venninnen deres var dekket av blod fra halsen og ned. Idet Clara lener hodet fremover for å ta en ekstra titt på motekrisen vipper hele hodet av og blir liggende på gulvet, og vennegjengen har en hylekonkurranse. Tuppen som begynner å bli vant til å være halshugd er dommer og kårer Nicholas til vinneren. Ute fra stuen roper høna til dem at dersom de skal ha en sjanse til å komme seg i live fra huset må de hjelpe henne med å finne kroppen hennes som løper rundt på egenhånd. Da kan hun vise dem hvor nøklene til politibilen er. Kunne hun ikke bare fortelle dem det nå? Klart hun kunne, men så dum er ikke engang Tuppen Verpe!

bilde 5

Melody hjalp guttene med å bli kvitt det verste av blodsølet fra klærne deres før de ble enige om å gå i hver sin retning for å finne resten av høna. Det er dette de gjør i alle skrekkfilmene Nicholas har sett, så det virker som en god ide. Joey og Kurt lurer på om det er greit at de går sammen opp trappen, og det er det dersom de lover Nicholas at de ikke holder sammen i andre etasje. Litt usikre på hvorfor Nicholas fikk lederrollen gikk de to kameratene opp den knirkende trappen. Nicholas fortsatte med å påta seg ansvaret med å undersøke kjøkkenet, mens Melody slapp billigere unna og fikk undersøke kjelleren. I kjelleren er det jo ikke hverken brødkniver, ostehøvler eller utgått melk forklarte Nicholas idet han lukket kjellerdøra bak Melody. Slik logikk og en låst dør var det vanskelig å motsi, så Melody begynte å se seg om etter en lysbryter.

Kurt, som fremdeles var overrasket over at han ikke var den første til å stryke med i denne historien, hadde kommet seg inn på et soverom. Her lå det masse gamle leker som fikk Kurt til å lure på om hele huset kun var en kulisse for å skremme dem. Hva kunne egentlig være hensikten her? Hvorfor hadde denne Sindy hugget hodet av ei gammal høne og så Clara? Lå det noe mer under her? Kanskje var det bare denne høna som egentlig var ond og at noen hadde drept henne i selvforsvar? Og morderen ville uansett ikke være den første som hadde vurdert å knerte Clara. Bak ham hørte han plutselig et par hønsehøtter løpe målløst forbi. Han følte seg et skritt nærmere fasiten på mysteriet og var klar for å finne ut mer. Desverre for Kurt rakk han ikke å tenke ferdig denne tanken før han stod ansikt til ansikt med en blond diva i en hvit kjole. En hvit kjole som ble rødere og rødere foran øynene hans. Rødere og rødere for jo mer blod han mistet. For hvert hugg med saksen fra hobbybordet. Hans siste tanker var en forvirret blanding mellom å irritere seg over å ikke komme lenger i mysteriet og å være fornøyd med å ikke være den første som døde.

bilde 3

I et forsøk på å narre de andre nok en gang ropte Joey ganske høyt at han hadde mistet brillene sine og at han ikke kunne se noe. Hadde han ikke vært den eneste gjenlevende i venneflokken i andre etasje kan det kanskje hende at noen hadde gått på den, men det får man aldri vite. Nedenunder, på kjøkkenet hadde Nicholas derimot hørt noe annet. Han hadde hørt hønseføtter løpe over gulvet i etasjen over, og han lette nå etter en kjøttkniv eller en brødkniv eller ostehøvel eller hva som helst til å beskytte seg med før han gikk videre inn i huset for å finne høna. I den anledning tok han naturligvis også av seg skjorta. Desverre kunne han ikke finne noe som helst skarpt. Det var nesten som om noen hadde fjernet dem med vilje, uten at Nicholas kunne komme på noen god grunn til hvorfor noen ville det. Av og til er det sånn at man ikke får svaret på det man tenker på før man legger seg for å sove på kvelden. Andre ganger får man ikke svar på spørsmålet sitt før man står med et helt knivsett, pluss vinopptrekker og salatbestikk i ryggen og gulper opp blod utblandet med utgått melk. Dessverre for Nicholas var det ikke det første eksempelet som ble gjeldende for ham denne dagen.

bilde 4
I kjelleren hadde Melody akkurat løftet unna noen digre bjelker og oppdaget en mystisk dør med et underlig lysskjær fra nøkkelhullet. Med kun et kraftig spark var døren åpen, og Melody tenkte som så at det nesten virket som om de som hadde skjult noe her inne ville at hun skulle finne det. Hun oppdaget glass på glass med kroppsdeler, og lange bord med blodig verktøy. På et av bordene stod det et førstehjelpsskrin. Hva var det som foregikk her? Da så hun tegninger på veggene av en hønes anatomi og fotografier av en bygning hun ikke hadde sett siden hun var liten. Påskegodset!

bilde 2 (1)
Et digert brak bak henne skremte henne nesten. Hun snudde seg og fikk se Joey komme løpende mens han tviholdt på brillene og illusjonen. Han forsøkte å løfte unna en bjelke, men endte opp med en over den ene foten sin. Melody løp mot ham for å hjelpe ham da hun hørte hva han løp fra. Det var skritt i toppen av trappen. Og så kom det. Først kom det en hodeløs hønsekropp løpende nedover trinnene før en dame i en lang hvit kjole dekket av blod kom skridende ned mot dem, med hodet til Tupen Verpe i hendene.

Sindy la fra seg hodet til Tuppen på et av bordene og grep det største våpenet hun kunne finne. En ljå!
– Jeg antar at dere har forstått alt nå? Spurte Sindy med et ondt smil
– Ja, svarte Melody.
– Ja, løy Joey.
– Så da trenger jeg vel ikke forklare dere at jeg planlegger å operer Tuppen Verpes ansikt rundt mitt eget, slik at alle vil tro at jeg er henne? Sindy hevet ljåen og lo slik man gjør rett etter en slik grusom bekjennelse. – Det var dumt at dere dukket opp akkurat da dere gjorde, så jeg måtte ta en liten pause og drepe dere. – Men snart er alt dette over, og da er påsken min!
Tuppen skrek, Joey hylte og Melody beit tenna sammen idet Sindy svingte med ljåen!

bilde 1 (1)

Hvordan vil dette gå?
Vil Sindy omsider overta påsken en gang for alle?
Vil Tuppen Verpe ende opp som nuggets?

Det er opp til DEG! Stem på den slutten DU helst vil lese. Happy ending, eller la alt håp fare? Blod vil spilles uansett, stol på meg, og dette vil ikke være et mareritt noen våkner opp fra, men det er ikke for sent med en lykkelig slutt… på en måte… eller er det det?

Stem stem stem stem stem!

Når du har stemt må du legge igjen en kommentar på hvem du er og hva du stemte. Da er du med i trekningen om en halloweenpakke! Kommentaren blir ikke synlig.

20 Comments on “Den hodeløse høna – en halloweengrøsser

  1. Jeg har stemt for en lykkelig slutt som lovet;-). FIn historie, og jeg tror jeg får sove i natt til tross for alt blodet (mulig han med vinopptrekkeren, salatbestikket og resten av serviset i ryggen kan gi litt mareritt, men satser på at det går fin;-)

    Liker

  2. Blod og gørr og gørr og blod! Men ingenting er skumlere enn utgått melk, altså.

    Liker

  3. Kan ikke bli noen lykkelig slutt her, den må nok bli blodig ;-9

    Liker

  4. nææ, nå glemte ho hva ho stemte. hmm. tror det var grusom slutt. nesten sikker på det. i hvertfall 50 % sikker. (

    ps: Artig lesing. Kudos!!! 🙂

    Liker

  5. Jeg ønsker selvfølgelig en lykkelig slutt. Synes for øvrig du kan legge inn en prinsesse eller to neste gang du tilfører nye karakterer:)

    Liker

    • Synd at det gikk så dårlig da. Men jeg kan love deg at neste gang dukker det opp MINST ei prinsesse!

      Liker

  6. La den hvitkjolede ljåe hodet av se selv. La blodet flyte. Jeg stemmer for mer blod!!
    Helsing din kollega Jan 🙂

    Liker

  7. En grusom slutt selvfølgelig, det er jo Halloween!!!

    Liker

  8. Hei Sebastian. Så gøy at det kom en kriminalhistorie nå. Jeg hadde ikke trodd det skulle skje noe på bloggen din før jul.

    Jeg stemmer for happy ending. Jeg vil alltid ha happy ending i bøker og filmer. Og jeg tør ikke tenke på hvordan påsken vil bli i framtida hvis Sindy får overta. Dessuten er jeg spent på hvordan du skal klare å snu denne bloddryppende og skrekkelige historien til noe som i det hele tatt kan minne om noe forhåpningsfullt!

    Jeg drikker kaffe av grådyrkoppen min i kveld og bildet står på peishylla 🙂

    Liker

  9. Nå er jeg skikkelig i tvil altså – måtte gruble litt frem og tilbake for å velge rett!! Instinktivt har jeg jo på en måte veldig lyst til at det skal gå bra til slutt, men hvordan i all verden går det an å redde denne situasjonen??

    Nei, det blir for absurd. Like greit å fortsette å den allerede flommende blodbølgen -og satse alt på en skikkelig god og blodig slutt… whooaahhhaha, whooaahhhaha – eller noe sånt 😉

    Morsom lesning Sebastian!!
    Klem fra Yvonne 🙂

    Liker

  10. Har ikke endret mening, en lykkelig slutt hva nå enn det er, liker jeg best:)

    Liker

  11. Tilbaketråkk: Høns! | Sebolas

Legg igjen svaret ditt her

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

%d bloggere like this: