Den Hodeløse Høna – Slutten

Folket har talt, her er slutten dere ønsket… syke, syke folk…

Det var ikke vanskelig å dukke unna det første angrepet til Sindy. Med en kjole og ansikt fullt av blod hadde hun problemer med å se, for ikke å snakke om å holde ljåen. Men ljåen glapp og delte kroppen til Tuppen Verpe i to. Ganske snart lå den livløs på gulvet.

Da ble døren i etasjen dem over sparket opp og inn trådde ingen ringere enn Cicero! Dette var kanskje litt overraskende siden han ikke var en typisk actionhelt, men nå må dere huske på at denne historien er basert på amerikansk grøss, mens dere er vant til å se Cicero i mer lavmælt britisk krim. Det blir noe annet vettu. Sindy ble desperat. Hun hørte han rope navnet hennes ned trappen.
– Folket har stemt på en happy ending, og en stemme på en lykkelig slutt er en stemme på Cicero! Selv Cicero syntes denne kommentaren ble for mye, men sagt var nå sagt. Sindy grep en eske fyrstikker fra bordet og med hjel av væsken fra et av glassene fyrte hun nå opp et bål. Kanskje måtte Cicero gi tapt og flykte før han fikk kommet seg inn til henne. Hun sparket til en av bjelkene og på altfor lettvint vis blokkerte den for hele døren, så Cicero ble stående på utsiden og hamre. Sindy smilte litt for seg selv. dette var for lett. Folket hadde ikke stemt på den lykkelige slutten! Dette var den grusomme slutten. Hun lo høyt! Hun hadde vunnet!

Med et brak gikk døren opp og inn kom Cicero og siktet på Sindy med et gevær. Spillet var over og hun visste det. Sindy visste at spillet var over…for denne gang! Hun begynte allerede å egge planer for neste års påskekrim.

Idet Cicero hadde festet håndjernene og gått mot døren hørte han en grusom lyd. Det hørtes ut som om noen tok ut proppen av et badekar, etterfulgt av av lyden av en fontene. Alt var rødt. Melody stod med ljåen i hånden, og Sindys hode duppet rundt i alt blodet på gulvet.
– Det er JEG som er helten i DENNE historien, sa Melody. Joey klynket.
– Men, klukket Tuppen. Dersom folk stemte på en happy ending er det vel på tide å få hodet mitt tilbake på kroppen min?
– Beklager, svarte Cicero. Folket har stemt på en grusom slutt, så det er på tide å sette opp farten!
– Men du sa, begynte Joey.
– Jeg vet hva jeg sa, men jeg løy for å vinne litt tid! Cicero var allerede halvveis opp i trappen. Melody grep hodet til Tuppen som lå på gulvet, men hun fikk ikke løftet henne. En demonisk latter fylte kjellerrommet og de så at hodet til Sindy hadde bitt seg fast i Tuppen. Melody klarte ikke å løfte det. Joey var som vanlig ikke til stor hjelp.

Bjelkene foran døren hadde nå tatt fyr og Melody følte seg rådløs. Hun kastet fra seg hodet til Tuppen og sammen med Sindys hode forsvant et inn i flammene. Det var over nå. De visste det alle sammen. Neste års påskekrim måtte handle om noe helt annet. Joey stod allerede å forsøkte å komme seg ut mellom bjelkene. Cicero stod på den andre siden og hjalp til. Melody stod og ventet tålmodig, men syntes nok at kameraten kunne ha sluppet henne frem først, men det var vel ikke annet å vente. Joey hadde irritert henne lenge nå og det var nesten som om hun fikk ønsket sitt oppfylt da en av bjelkene falt over ham og delte ham i to. nesten. Men hun kom aldri til å si det til noen. Synet foran henne var nå så grusomt at det ikke ville gjort seg på bilde. Så vi lar være.
Bjelken som falt ned var i alle fall nok til å lage en passende åpning til Melody, og nå kom hun krypende ut til Cicero. Sammen løp de opp og ut av huset som raskt var dekket av flammer. Cicero gikk mot bilen og gjorde tegn til at Melody skulle komme etter. Cicero var glad for at Peggy, assistenten hans ikke var her nå. Litt fordi hun ikke hadde hatt godt av å se alt som hadde skjedd, men mest fordi han gledet seg til å fortelle henne om det. Han vred om tenningen og ba Melody fortelle ham om alt som hadde skjedd.
-Og vær så snill, sa han med et lite smil. – Ikke spar på detaljene.

Takk til alle som stemte!
Vinneren av konkurransen ble Heida! Gratulerer så mye! Premie kommer!