Paradise Hotel

«Æ hetter Lill Barbro, æ e 22 år fra Harstad og æ e søppel!»
Ah, endelig er det her igjen. Det fantastiske hotellet som beviser at samfunnet vårt i sannhet er i forfall. Jeg ba inn Trine og Espen, og så satt vi alle fire og koste oss med marsipankake og så premieren i går. Og jeg kan si med en gang at dette blir en god sesong.

Sitater som: «Jeg kan gi deg alt, bare ikke dance on the floor» gjør det hele verdt det. Eller hva med han svensken som var «livsnyter som ikke jobbet noe særlig», som egentlig var en svensk innflytter som jobbet i Oslo, aka partysvenske.

Det var også stas med han som hadde som taktikk å velge den styggeste jenta, for så å skulle sende henne ut så fort han kunne. I alle verden, hva er det for en slags taktikk? Det kan jo ikke funke. men han vet vel hva han driver med, han hadde nemlig en egen evne til å se hvilke jenter som hadde kjønnssykdommer.
Eller favoritten: han som skulle vinne de tre hundre tusen kronene og så dra til Las Vegas for å spille dem bort. What? Skal han ikke engang prøve å for eksempel doble summen der? Skulle han ned dit bare for å spille dem bort? Skal han bare sette alt på grønt og bli ferdig med det? Første fly hjem. 300 000 fattigere. Mission accomplished.

Jentene så jeg ikke forskjell på i år heller. De var helt like nå også. Ulike nyanser på håret, men ellers så de masseprodusert ut, med null personlighet. En kan si mye om guttene der, men de har i alle fall ulike personligheter. Jada, jeg så at de prøvde å ta på hun ene et par briller og lot henne posere med en bok, men det så liksom ikke like genuint ut som han fyren som sykla avgårde i strandkanten før han pælma sykkelen avgårde så langt han kunne. Eller han som slo til epler med en golfkølle. Det tror jeg på. Jeg tror at det er slik de gutta er. De gjør dette hjemme. Jeg tror ikke hun jenta leser bøker. Tror ikke hun bruker briller engang. Jeg tror alle jentene heter Tina, det gjør de alltid.

Nei dere, det blir noen flotte måneder foran fjernsynet nå.