Måned: august 2015

Er ikke bare tittelen på en overraskende fin film, men også en passende tittel på dagens dag i dag.

Først bikket vi 1000 likes på dorullnissenes side på facebook, noe jeg egentlig ikke trodde ville skje før nå på slutten. Så bestemte jeg meg for hva den neste dorullnissen skulle bli.

Så sang jeg og lars på We are family i bilen. Jeg så for meg at de som sang den var barnevognmafia, med fem vogner i bredden. Teksten ble mye morsommere da. Prøv det.

Så fulgte en deilig dag på jobb. Oppstart i engelsk gikk bra, første møte mellom ATV og assisterende rektor gikk som en lek, lokale læreplaner funket. Alt var bare ålreit, selvom det er vanskelig å sette fingeren på akkurat hva som var bra.

Så var det hjem til pizza av Norges beste pizzabaker, og spillkveld med gode venner og kollegaer. Litt for mye godteri, men pyttsann.

Og nå helt på slutten ble jeg forelsket på nytt. Om det er feil å falle for ei lita gås i for store klær og matchende solhatt, så vil jeg ikke ha rett!

Og etter alt dette er det vanskelig å huske at jeg våknet altfor tidlig i dag og ble holdt våken i en time av et stankelbein som var idiot på soverommet, eller den dusjen jeg tok på morgenen i dag, sammen med et annet vrak av et stankelbein.

Kjenner jeg blir mer og mer klar for skikkelig høst nå. Det er så deilig å gå hjemmefra på morgenen og kjenne at luften er blitt litt friskere. Blir fint når det begynner å vare litt. Det er fint at det fremdeles er lyst ute altså, men nå ser jeg frem imot å pakke sammen hagemøblene og rake løv. Jeg blir fort nok lei av det løvet, jeg vet det, men jeg er ikke lei nå, og akkurat nå fremstår løvraking like romantisk som luking gjorde tidlig i våres. Kjekt med selektiv hukommelse for å komme seg gjennom årstidene. Snart skal jeg innbille meg at jeg skal ake og drikke kakao i hele vinter også, men det blir vel med det som med årets første bad. Det er noen år siden sist, for å si det sånn.

Litt for sent kom jeg til å tenke på at tacolefser sikkert ikke skal brukes til taco, men til å få pølser til å smake taco. Så det gjorde vi i dag da. Men nå blir det vel ikke taco på en stund igjen. Ikke tacopølser heller.

Ta en potet. Ta fire, ta åtte, taco (for lefser er laget av potet)

Det var så hyggelig å se igjen elevene i dag. Og morsomt å hilse på nye elever og det å være i en ny klasse. Savner litt det å ha en egen klasse , men det skal bli interessant å være timelærer i et år.

Nå skal jeg sette meg ned og se hva slags lekser de skal få i engelsk til neste uke. Får vel starte pent, både for deres skyld og min egen. Neida, jeg er vanligvis veldig snill med lekser. Jeg vil ikke at de skal sitte for lenge med det. Men jeg vil at de skal gjøre såpass at de forstår hva de driver med. Vanligvis liker jeg å gi dem lekser som innebærer at de får se litt tegnefilm også i engelsk, men det får jeg ikke gjort denne uken.

Tegnefilm, sier du forskrekket. Men ta det med ro. Det er bra tegnefilmer. Fra 80-tallet og tidlig 90-tall.

Apropos det, sjekk den evig fine koppen jeg fant her om dagen! Forsiktig med den misunnelsen, det er en dødssynd.

Den største bragden min i dag var at jeg forstod at jeg måtte skifte avspiller til videofilene mine. Tidligere har jeg trodd at jeg måtte brenne hele PC-en, men slik var det altså ikke. Nå spiller den både lyd og bilde igjen. Synkronisert til og med.Så nå kan jeg endelig oppdatere meg på seriene mine igjen.  Og i morgen kommer ungen tilbake på skolen, så det er fint at hjernen har startet opp, om enn litt smått, igjen. 

Stilig tittel.

Før sommerferien laget jeg en ganske lang liste over ting jeg skulle fylle ferien med. Det er fint å ha noe å gjøre i ferien. Slik gikk det med den listen:

Illustrere ferdig monsterboken min. Nope, har fremdeles ikke begynt.
Skrive ferdig boken om Tamsin (i alle fall førsteutkastet). Japp, det har jeg. Førsteutkastet altså. Jobber fremdeles med den, men historien er klar.
Lese minst tre bøker (jeg leser ikke så raskt, så ikke døm meg). Mmmnei. Men jeg har begynt på to. Har lest mye tegneserier da, men det gjør jeg alltid.
Finne minimum 30 Geocacher (i fjor sommer fant vi 52, men de i nærområdet her er tricky). Nei. Vi har funnet kanskje 10, men det kan vi jo fortsette med nå på høsten. Dessuten var de i Danmark så vriende at det ikke var artig engang.
Gjøre ferdig bildene til Lars’ og mitt episke eventyr (nåja, sånn passe episk). Nope. Helt glemt.
Lage en (animasjons)film. Nei. Skrev jeg virkelig det? Hadde jeg en plan eller noe?
Tegne en tegneserie på syv sider (historien er klar, men jeg må få ut fingeren). Nei. Litt usikke rpå hva historien var også. Neida, nå husker jeg det.
Sy gardiner til stua (legge opp er å sy). Å legge opp ER å sy, men jeg har ikke gjort det. Og jeg å snart gjøre det.
Trekke visdomstenner (ok, det er ikke akkurat noe jeg ser frem til). Jada, det der slapp jeg ikke unna.
Dra til Tusenfryd (og vinne ca tusen bamser). Javisst, det gjorde vi jo! Sten vant flest, men jeg tror jeg vant den fineste.
Dra til Liseberg (ditto med bamser). Så mangle flere bamser her enn på Tusenfryd. Og da vi dro til Tivoli fikk vi jo enda flere bamser, og Tivoli stod ikke på lista engang! Suksess!
Male bilder (som blir ferdige). Ikke tatt i en pensel.
Fotografere 12 bilder (jeg har en plan). Jeg har fotografert, men ikke til noe slikt (jeg løy om planen).
Lage ferdig Grådyrfigurene. Neida, de ligger fremdeles urørt siden jeg begynte på dem da jeg bodde i Vadsø.

Hva har jeg lært av dette? At lister ikke funker like bra på meg som jeg trodde? At jeg hadde en så spennende ferie at jeg ikke behøvde å fylle den med alt dette? At jeg bør henge opp lista synlig neste år? Mest sannsynlig det siste.

Og jeg HAR kjøpt meg nye sko, og det er jaggu godt jobba. Kule er de og!

«Så var dagen for hjemreise her. Men vi fortviler ikke. Det skal bli godt å komme hjem igjen til sin egen seng, skikkelig mat og levelig temperatur. For ikke å snakke om rene grilldresser! I tillegg begynner jo gullrekka, Skal vi Danse og Hotel Cæsar igjen snart. Dessuten har vi igjen det beste med hele turen; Taxfree!

Vi ses til neste år. Da er det tilbake til campingen i Arvika. Vi føler oss nok mere som hjemme der, selvom språket er det samme som i Syden.

God høst!
Kolbjørn og Kjersti.»

Godjenta mi, Defa Lucy, skuffer aldri. Så da jeg oppdaget en Dollar Store på turen med svigers var jeg ikke sen om å ta turen inn. Med kameraet. Let the Engrish begin!

Remove the needles by the parents.

Fitment set.
Litt artig formulering. Og litt artig at den veska er  many accessories.
Is true. It do.

Really?

Really are.

Ikke den verste Defa Lucy-engelsken, her synes jeg bare den whiplash-kragen er best.

Jeg hater når selgere kommer på døra og snakker så høyt og så fort at man plutselig har et alarmsystem som tilsvarere en paranoia man burde vært medisinert for. Brannalarmen er jo verdt pengene i seg selv, synes jeg.  Den har visstnok til og med en funksjon som gjør at man kan skru på alarmen kun i dørene når man skal legge seg, så man virkelig kan ligge og kjenne på angsten. Ekstra kjekt når man har en katt som helst både skal være ute og inne på en gang også. Det eneste den alarmen kommer til å være godt for er for å minne meg på at jeg har glemt hvordan den skrus av. Pluss å late som om vi har noe som er verdt å stjele. Det ser kanskje ut som et brunt rekkehus fra treogsøtti, men det er praktisk talt Downton Abbey bak dørene her.

Dorullnissene har ikke steget såpass mye i verdi enda liksom.