Det er sent på kvelden. Fredag og inntil nylig var jeg hjemme alene. Jeg har nå fått besøk av tre venner. Lars, Kevin og Hilde. Guttene gjør det hele kleint fordi de synes det er teit at sistemann er der fordi hun er ei jente og dermed ikke trenger å være der. Dette i seg selv er vel og bra, jeg liker når det blir litt kleint. Men så hører vi en lyd. Vi vet alle hva det er og vi løper hver vår retning i huset. Vi holder oss langt unna vinduene. Ingen må få se oss. Ikke de som er utenfor huset akkurat nå. Kannibalene.
Kannibalene som er utenfor huset nå minner mest om zombier, men de er smartere og rolige, som mennesker. Men de skal ha oss. Vi forsøker så godt vi kan å gjemme oss ulike plasser, og til slutt er vi ute i garasjen. Der kryper vi opp i bagasjerommet på bilen og gjemmer oss under pleddene som ligger der. Og vi er musestille. Lenge. Minuttene snegler forbi. Så går garasjedøren opp.
Vi er musestille og jeg tenker at dette fremdeles kan gå bra, men uten noe større oppstyr blir vi alle løftet etter hodet og tatt under armen. Så blir vi båret mot huset og jeg ser en annen bil i oppkjørselen, den har også bagasjerommet åpent, men i den ligger det noe helt annet enn mennesker.
Den andre bilen er full av potetgull. Kannibalene skal ha fest og vi er en del av snacksen!
Hjernen min jobber i kreativt høygir for tiden og det gir seg ikke bare fordi jeg sovner.
Og da har vi en overgang til dagens bilder; flere som har følt seg litt kreative.
Kreativ markedsføring.
Dette er vel bare et kupp dersom du ønsker å bli lurt.
Åh, piktogrammer, you so funny!
Sebolas 