Et dukkehjem kap. 2 – Stua

I dagens kapittel skal vi hilse på de som bor i nabohylla. Her møter vi også egne og andres kreasjoner.

DSC_1624Harry Potter sitter og forsøker å få til Etch a Sketch-en. -Det må være noe slags magi dette her, sier han, men jeg tror han tuller. Gudbedre jeg håper han tuller…
DSC_1627Gulltopp, gamle tante Humbholdt og lille Macaroni har kommet hit også. Jeg antar at de tok toget.DSC_1628Raphael virker rimelig forbannet. Er det noen som ikke har helt kontroll på Mastercardet sitt her eller? Det er vel ikke den lille ikkeninja, ikketenåring, ikke mutant-skilpadden?
DSC_1629Er det Lammily? Jo, men hun har faktisk en unnskyldning, Ralph. Klærne til Barbie passer ikke til henne. Det er liksom hele konseptet!

Neste kapittel: Kontoret

En skummel historie…

Det er sent på kvelden. Fredag og inntil nylig var jeg hjemme alene. Jeg har nå fått besøk av tre venner. Lars, Kevin og Hilde. Guttene gjør det hele kleint fordi de synes det er teit at sistemann er der fordi hun er ei jente og dermed ikke trenger å være der. Dette i seg selv er vel og bra, jeg liker når det blir litt kleint. Men så hører vi en lyd. Vi vet alle hva det er og vi løper hver vår retning i huset. Vi holder oss langt unna vinduene. Ingen må få se oss. Ikke de som er utenfor huset akkurat nå. Kannibalene.

Kannibalene som er utenfor huset nå minner mest om zombier, men de er smartere og rolige, som mennesker. Men de skal ha oss. Vi forsøker så godt vi kan å gjemme oss ulike plasser, og til slutt er vi ute i garasjen. Der kryper vi opp i bagasjerommet på bilen og gjemmer oss under pleddene som ligger der. Og vi er musestille. Lenge. Minuttene snegler forbi. Så går garasjedøren opp.

Vi er musestille og jeg tenker at dette fremdeles kan gå bra, men uten noe større oppstyr blir vi alle løftet etter hodet og tatt under armen. Så blir vi båret mot huset og jeg ser en annen bil i oppkjørselen, den har også bagasjerommet åpent, men i den ligger det noe helt annet enn mennesker.

Den andre bilen er full av potetgull. Kannibalene skal ha fest og vi er en del av snacksen!

Hjernen min jobber i kreativt høygir for tiden og det gir seg ikke bare fordi jeg sovner.

Og da har vi en overgang til dagens bilder; flere som har følt seg litt kreative.

2015-02-18 16.54.35Kreativ markedsføring.

2015-02-18 16.54.11Dette er vel bare et kupp dersom du ønsker å bli lurt.

 

Ny lærdom…

Dagens smellbongbong lærer oss ale en viktig lekse. Man skal ikke være forutinntatt.

Pettersen satt og rotet i lommene, men han fant ikke det han lette etter.
– Har du en fyrstikk, spør han Olsen.
– kan en sigarettender ikke gjøre samme nvtten, sier Olsen.
– Nei så store huller i ennenne har jeg ikke.

Her er mine favorittdeler av vitsen. De er ikke dus, tross av hva han ber om. Skrivefeilene. Alltid gøy. Skal han pirke med fyrstikkene i hullene han har i tennene? Bør han ikke heller gå til tannlegen?

I dag fikk jeg prøvd meg som lærer i tredje klasse. Jeg lærer mye for tiden, kjenner jeg. Ikke minst av lange diskusjoner om kirkemøtet i Nikea i år 325, kommaregler, og muligens …semikolonets indtog i det norske sprog, jeg vet ikke, jeg falt litt ut. Lærte mye da.
Vel hjemme fikk jeg en Lego Batman vekkerklokke av Sten…av plast av Sten! Sweet!
Sten har fått seg Sous Vide-maskin, så nå blir det hjemmelaget Fjordland fremover!
Vi har nå så mange Batmaner…Batmen… i stua at vi straks må begynne å lese eller se på noe Batman. Jeg ønsker meg den gamle TV-serien. BIFF, BANG, BOM og KA-BLAM, liksom. Blir ikke bedre.

Dagens bilde er av… noe. Jeg aner ikke hvem han er, men jeg kjøpte ham sammen med noen gamle Steiff-figurer av tyske barnetv-figurene Mucki og Micki (barna til Mecki og Micki). De er visst fra 40-årene tror jeg.Han her fulgte bare med. Han likner dem litt og på Ebay prøver folk å selge ham som en Steiff-figur eller bare som en Mecki. Men til og med jeg ser at dette ikke er av Steiffkvalitet.  Jeg veit ting om leker nå.

2015-01-31 22.18.28Kjenner du denne fyren? Si i fra!

Sterke kvinnelige roll… playmofigurer

Da jeg var liten var det Playmo som var det helt store. Overrasket? Trodde du det var lego som gjaldt? Brødrene mine hadde en hel del Lego, men jeg hadde veldig lite av det. Jeg hadde mest Lego Fabuland, men det får vi komme tilbake til ;). Vi har god tid.  I dag skal det handle om Playmobil!

Siden jeg var liten og hadde Sjørøverskuta, sykebilen og bondegården og alle leker ever dreide seg rundt disse tre. Ikke tro at jeg lekte Sjørøver eller bondegård altså, det tror jeg aldri jeg syntes var spesielt interessant. Det var alltid en gruppe barn som rømte fra de voksne. Usikker på hva en barnepsykolog ville sagt om den leken, men det var nå fryktelig spennende. Barna hadde forresten en voksen medhjelper, en blond dame. Jeg syntes hun var fryktelig pen og så så uendelig snill ut.

Jeg er nemlig veldig usikker hva jeg synes om disse settene.  problemet er ikke at de er tyver. Og jeg synes faktisk Playmo skal ha en A+ for kjønnsrollene her. En kvinnelig bankraner og en mannlig ansatt. Flott. Detaljene er også supre. Minibanken, safen, gullbarrene. men pistolen? Den vipper det hele over til litt vemmelig. Men en ting er helt sikkert, jeg vil ha dem! Jeg vil ha dem alle!

article-2276581-1778625E000005DC-729_632x476

article-2276581-17786282000005DC-478_632x520

De neste to karene er innafor. Nok en gang kule detaljer, spesielt tyverialarmen! Ikke noe våpen. Det eneste problemet jeg har her er de årstallene bak Karl August XI. Jeg googlet og det er hverken regjeringstid eller livsløp. Det stemmer bittelitt nesten, men ingen av tallene er riktige og jeg skjønner ikke hvorfor de da gidder å ta dem med. Nå har jo JEG faktisk lært noe av den feilen, og snart vil dere også lære noe, men ungene vil neppe ta seg tid til dette.

$_57Karl August, Grand Duke of Saxe-Weimar-Eisenach
(3 September 1757 – 14 June 1828)
(regjerte 1815-1828)

Men tilbake til denne dama. Playmos blonde femme fatale. Blir kanskje unødvendig å nevne at hun skapte litt bråk i statene da hun dukket opp på Toys R Us, men er det egentlig så farlig? Det finnes naturligvis nok av Playmo politimenn. De må jo ha litt å gjøre? Kunne de bare droppet pistolen hennes og kommet unna med det? Hva skulle hun hatt i stedet? En mindre realistisk pistol?

article-2276581-17786416000005DC-422_632x597

Blir dette settet annerledes? Cowboyene har også veldig realistiske våpen. Er det greiere når ting er fra «gamle dager»?

6278_product_detail

Ungene mine rømte i alle fall fra de slemme ombord i sjørøverskuta når jeg var liten. De gjemte seg i bondegården, og sykebilen var mer en campingbil enn noe annet. De voksne i skuta hadde alltid masse våpen! Sverd og muskedundere og ikke minst kanoner. Men barna vant alltid. Og våpnene var gammeldagse.

Så jeg e rikke sikker på hva jeg synes om pistolen til henne. Eller jo, jeg vet at jeg er skeptisk, veldig skeptisk… jeg er egentlig negativ til den, men jeg vet ikke om jeg kan begrunne det noe særlig.

 

Det er forsåvidt ikke første gangen Playmo har vært ute i hardt vær. Her har vi en full boms som blir plaget av en politimann. Artig for ungene. denne var til «jenteserien» til Playmo som jeg aldri fikk.

5504

Til slutt noen bonusbilder fra andre Playmosett. Det er veldig tydelig at Playmobil ikke er amerikansk, for her er det en del som i beste fall er ømfintlige temaer.

collectible-79069Playmobøddel

330702228_67e3b5aff9Playmo Jesus

Playmobil_NunEn ufarlig, men uvanlig figur; en nonne

playmobil-hospital-doctor-with-incubator_4f55bbccbbc11
Playmokuvøse

Is, brodder og Skjønnheten og Udyret

Da er vi inne i den siste uka i januar og den siste vinneren av julekalenderen har omsider fått premien sin. Det er tradisjon nå, at dette skal ta en stund.

Snart februar allerede, jeg skjønner det ikke. Tiden har ikke alltid gått så fort, det nekter jeg å gå med på. Ikke har det vært spesielt morsomt i januar heller, så jeg kan ikke forklare det med det. Apropos det fikk jeg skryt av noen fremmede på gaten i dag fordi jeg tok på meg broddene mine. Ikke bare Sten som kan få seg venner. Seriøst, uten broddene mine vet jeg ikke hvordan jeg skulle kommet meg ned bakken utenfor huset og til toget i dag tidlig. Jeg hadde sikkert vært halvveis nå.

Katten Jansson har blitt utrolig kosete i det siste. Nå e rhan plutselig den katten jeg alltid har drømt om. Så her er et lite tips i katteoppdragelse: Dersom du ønsker at katten skal komme og ligge på brystet ditt av seg selv – brekk et ribbein!

Obs. Videre følger informasjon du overhodet ikke bryr deg om. Du vil sikkert heller lese om dette, dette eller dette!

I dag ble det offentliggjort at Emma Watson skal spille Belle i Disneys spillefilm om Skjønnheten og Udyret. For en fantastisk nyhet. Skjønnheten og Udyret er favorittfilmen min, og jeg har en stor samling Skjønnheten og Udyret leker og annet. Jeg hadde mer, fordi jeg ikke helt skjønte Disney Princess-serien da den kom, så da kjøpte jeg endel Belle-greier, men etterhvert innså jeg at de bare var crap og at det ikke ville ta noen ende, så jeg donerte en diger eske til Frivillighetssentralen. Nå har jeg stort sett lekene som kom i forbindelse med filmen. Udyret er definitivt juvelen i samlingen. Han er ikke så veldig lett å få tak i. Skulle ønske jeg hadde en matchende Belle, men veldig få dukker likner like mye som denne. Ingen er av samme kvalitet heller. Dessuten er jeg så lei den gullkjolen nå. Dette takket være Disney Princess-serien som gjør sitt beste for å ødelegge veldig gode filmer med gode karakterer, de nedgraderer dem til dumme bimboer som løper rundt i ballkjolen sin… urk, jeg vil ikke snakke om det. Her er Udyret.

…veldig spent på hvem som skal spille ham…

DSC_0135Nei, han har ikke noe navn, selv om mange tror han heter Adam.

Lager enn liv

Har ikke sett Sten siden han gikk for å lunsje med jobben. Jeg forsøkte meg med å minne ham på at han jobber hjemme og alene for tiden, men det funket visst ikke. Krysser fingrene for at han kommer tilbake. Jeg har fått smertestillende i dag, så i natt skal jeg i alle fall sove, og med litt flaks blir det problemfritt tilbake på jobb på mandag.

I dag har jeg fått bunadsleksikonet mitt i posten. Fantastisk. Nå mangler jeg bare en bunad.

Jeg må innrømme en ting. jeg hater å sitte i møter. Jeg skulle allikevel ønske jeg hadde vært til stede på et eneste møte. Møtet der de kom frem til konseptet til Net On Nets reklamer. Jeg har sittet i min del kreative samlinger der man brainstormer og forsøker å finne på ideer til sketsjer, tegneserier, bøker osv. I startfasen er alltid alt tillatt, bortsett fra å si nei. Det er trygt å si at en del syke ting har dukket opp i løpet av årene. Allikevel må jeg si at jeg ikke engang har et forslag på hvordan denne ideen begynte. Eller avsluttet. Jeg kan faktisk ikke engang tenke meg frem til noe de kan ha sagt underveis i prosessen. Det at de har valgt sangen «Larger than life» for bare å bytte ut ordet larger med lager er langt nok uttafor. Det at de ikke har endret noe annet i sangen slik at de kanskje kunne kommet seg halvveis innafor igjen, sender det hele lenger utafor. Så topper de egentlig hele greia med å faktisk få Backstreet Boys til å synge og opptre selv. Greit at de ikke akkurat er toppaktuelle lenger, men noe sier meg at denne kampanjen har kostet en god del penger. Denne kampanjen er noe de har virkelig tro på. Det at ordet larger likner litt på lager er noe de virkelig har tro på. For det er det eneste konseptet de har. Teksten i sangen henger på ingen måte lenger sammen. Og er de virkelig så stolte lageret sitt? Det at Net on Net har et lager skiller dem neppe fra … vel, en eneste nettbutikk eller noen annen butikk? Det hele er så uttafor at det er innafor igjen og ut på andre siden. Dette konseptet er ikke noe konsept. Det er galskap!

Jeg elsker det!

Jeg aner ikke hva man kan få kjøpt på Net On Net, jeg vet bare at de må være en fantastisk nettbutikk. Jeg tør ikke klikke meg inn på den, jeg er redd for å bli skuffet. Jeg tror de selger drømmer.

Også Backstreet Boys da. En ting er å satse pengene sine på dem, jeg vil vel tro at flesteparten som en gang var fans nå har vokst i fra dem, så det er vanskelig å si hvem reklamen sikter seg inn på. Og hva tenker de selv? Skjønner de hva karrieren deres har endt opp i? Og ikke minst hvem blir de neste? Får vi høre «Hit me lager one more time» en gang i nær fremtid? Hva med «Like a lager, touched for the very first time». Eller Justin noen år senere med «Lager, lager lager ooooooooh». Ikke himle med øya, det er ikke verre konsepter enn det som allerede finnes.

Til slutt i dag vil jeg vise dere enda noen skatter jeg har funnet. Disse er fra en svensk billigbutikk.   Jeg snakker naturligvis om de kjente Lovely fairies.

unnamed-9
Nok å ta tak i her: 1. Engrish, naturligvis, alltid gøy. 2. Navnet. Lovely Fairy. Nei nei nei… 3. Hva er det han har med seg? Seriøst hva skal det forestille? 4. Den hvite trusa som matcher sokkene. 5. Og det ansiktsuttrykket! Jeg tror han her bor i den soppen de har smakt på før de lagde Lager than life.

De prøver også å fri til samvittigheten vår. Vi bør visst kjøpe vennen hans i tillegg. Heldigvis har de henne også. Hun har IKKE truse, hun har bare bluse, støvletter og tydelig antydning til genitalia. Beklager, men det er umulig å få det usett. Dere scroller videre på eget ansvar.

unnamed-10

Let it go

Jeg planla ikke at dette skulle bli en syteblogg, så altså kortversjonen: besøket hos kiropraktoren ødela meg helt. Noe helt enkelt som å skulle legge seg forsiktig ned på dne benken, tenk at det skulle gjøre så vondt. Så nå venter jeg på ny sykemelding, men satser på at den kan bli kort. Fikk i alle fall med meg noen relevante bøker hjem fra jobb i går, så jeg kan oppdatere meg litt før jeg kommer tilbake.

Nok om det.

Se hva jeg fant i dag! Jeg føler de hører med i min samling syke leker, selv om de bare er screenshots!

Her er Frozen/Frost-spillene du ikke trodde var mulig. De er naturligvis ikke lisensierte Disneyprodukter, men allikevel. Hva skjer med verden?

Skjermbilde 2015-01-15 kl. 13.32.49

Frozen Anne Give Birth A Baby handler om akkurat det. Du skal hjelpe Anna å føde hennes og Kristoffs baby. Dette er det et marked for. Dette har noen laget. Dette spiller små jenter. Hva skjer?

anna
Spillet starter med å fortelle at dette skjer etter bryllupet i det minste. Først bryllup – så Disney første keisersnitt! dette utfører barnet til bakgrunnsmusikk som heller hadde passet som elskovsmusikk til en Danielle Steel filmatisering. På Annas ene side finner vi tradisjonelle instrumenter fra sykehus (om alle har noe med fødsel å gjøre tør jeg ikke si), og på den andre siden finner vi et utvalg magiske greier. Blant annet finner en tryllestav til å fjerne arr og antakelig strekkmerker.

Og der man finner Anna finner man også Elsa. Her var det ikke like viktig med bryllup, så her må man først hjelpe henne å pakke til hun skal på sykehuset, siden det ikke er noen mann til stede. Jeg innbiller meg at dette blir laget i et land der tradisjonelle familieverdier er ganske viktig, så det er faktisk ganske imponerende at de lar Elsa få denne ungen alene. De kunne ha løst det ganske annerledes? Det ville ikke vært noe mer spesielt med et spill der Elsa måtte fylle ut adopsjonspapirer.
elsa2
Man kan se lausungen hennes frosset i en isklump i luften. Selve fødselen foregår ved at isen smelter og ungen faller ned i fanget hennes, så hva hun skulle med epiduralen du får gi henne aner jeg ikke. Dette er lærerikt! Dette er det altså marked for. Dette vil de ha, jentene. De gærne småjentene som er besatt av fødende Disneyprinsesser.

Og de enda mer gærne som vil se henne skadet. På flere ulike vis! Noen nøyer seg med en influensa-Elsa, mens andre gir seg ikke før hun har brukket nok til at hun er bundet til sengen, med en diger glassbit i hælen.
elsa
Til slutt fikk hun da være sykepleier også. For stakkars Jack Frost i en ganske populær forestilling om en Rise of the Guardians/Frozen crossover. Han har over 40 i feber og trenger både piller, ispose, te og naturligvis en sprøyte med guff for å bli frisk nok til et lite smil.

Noen foretrekker kanskje å se en litt yngre versjon av Elsa skadet og blødende.
Er skeptisk til den snømannen…
Skjermbilde 2015-01-15 kl. 13.47.36

Men fødsler er nå engang mer stas da, for da kan man jo designe mammaklær i et helt eget spill.

Skjermbilde 2015-01-15 kl. 13.54.47

Lammily

Mer dukkeblogg, men denne gangen ikke like artig som Defa Lucy. Men dukken er mer interessant. Hun heter Lammily, men man skal gi henne eget navn. Dette blir bare mine egne tanker, men jeg har lyst til å utsette unger for henne og se hva de sier.

Jeg har ikke sett noen norske blogger om henne, men jeg har sett min del av amerikanske som omfavner dukken nærmest ukritisk og fungerer mer som reklame. Gjerne akkompagnert av sentimental klimpring på piano.
Forhåpentligvis blir bloggen litt artigere enn denne videoen, som bare gjør meg flau. (Sten har nå lest korrektur og kan opplyse om at jeg kommer litt sent i gang med å være morsom, men hold ut, det kommer visstnok.)

Lammily ble skapt av Nickolay Lamm etter en overveldende suksess med hans redigerte bilder av en Barbiedukke. Han ga Barbie anatomisk korrekte proposjoner i bildet, og folk ønsket seg denne dukken på ekte. Så gikk han veien man gjør i dag og spør folket på internett om støtte. Og folk ga. Det vil si de forhåndsbestilte dukken. Det vil si VI forhåndsbestilte dukken. Jeg kunne naturligvis ikke la være.

Lammily-Next-To-BarbieUtgangspunktet skal være en gjennomsnittlig 19 år gammel jente.

Lammily har mottoet Average is beautiful. Det alminnelige er vakkert. Hun skal ha fokus på sunne verdier og idealer. Det synes jeg er supert! Spesielt med tanke på kroppshysteriet som omgir oss daglig. Lammily skal se ekte ut. Ikke hverken proposjonert eller sminket som en Barbie, altså. Jeg gledet meg ganske lenge til å få henne på tross av at sjefen min, når jeg fortalte hva jeg hadde bestilt, så på meg og sa «Så kjedelig?» Jeg hadde forklart kort om personligheten til dukken, det at hun skal være helt alminnelig. Jeg regner ikke med at Lammily, i motsetning til Barbie, blir verken fotomodell, astronaut eller president av yrke med det første, eller at det vil dukke opp havfrue- eller alveversjoner av Lammily heller. Jeg slo kommentaren hennes litt fra meg og tenkte at dette er da virkelig pedagogisk. Det er en sunn, flott dukke som manglet på markedet.

DSC_0105

Jeg slo den ikke helt fra meg, kommentaren. Jeg begynte å tenke på om hun hadde hatt rett. Er ikke alminnelig bare kjedelig? Er Lammily bare kjedelig?
Hun dumpet ned i postkassen min rett før jul. På nett kunne man registrere hva hun skulle hete og skrive ut passet hennes. Jeg skrev det aldri ut, men jeg bestemte navnet hennes før hun kom. Desember heter hun, oppkalt etter en av to figurer jeg alltid spiller Sims 3 med. Så passet det bra at hun kom da hun gjorde også. Desember er vel et litt ualminnelig navn foresten, kanskje hun heller burde hete Kjersti.

DSC_0106

Esken var flott. Resirkulert papp med fine akvareller og med en liten bok der det stod om hele reisen hun hadde hatt før hun kom hjem til meg. Da jeg åpnet esken og så henne for første gang skammet jeg meg litt. For jeg tenkte at hun så litt tjukk ut. Og det hadde vært helt fint med en tykk dukke, men hun er ikke tykk, hun bare…ser sånn ut. Men jeg vet samtidig også at det er fordi jeg har sett så mange Barbier. Og jeg har sikkert blitt litt ødelagt av dette.

Jeg er forresten en av dem som ikke synes alt er så galt med Barbie. Personligheten hennes er ufarlig snill, hjelpsom og intelligent. Dessuten har hun evnen til å få seg alle de jobbene hun vil ha og mestrer dem ypperlig. Og jeg kjenner ingen som har vært spesielt plaget av Barbies utseende opp gjennom årene. Og jeg er en av dem, jeg antar at det har vært flere, som har tenkt at hun var såpass tynn fordi klærne hennes har vært tykke i forhold. En påkledd Barbie har ikke sett så sykelig ut. Når det er sagt, så er jeg glad man har blitt bevisst på hva slags leker barn leker med og hvilke signaler man sender ut, og jeg liker veldig godt at gutter er representert som målgruppe på siden hennes. Derfor var Lammily et kjærkomment syn.

Eller var hun det?

Barbies slagord på 80-tallet var We girls can do anything. Jeg synes det går Average is beautiful en høy gang. Lek skal jo gjerne være en fantasi, ikke en nøyaktig gjengivelse av verden. Det alminnelige kan godt være vakkert, men spesielt spennende er det neppe.

DSC_0100
Av og til står hun på egne ben.

Klærne hennes er ikke med på å gjøre henne noen tjenester. De er sikkert komfortable, og det er sikkert det viktigste, men hun ser ut som en dass i mine øyne. Og det er greit å påpeke, for hun er en såkalt Fashion doll. Dessuten går buksesmekken opp og rumpesprekken synes når hun skal sitte. Hun skrever også veldig når hun sitter. Man kan få kjøpt flere klær på hjemmesiden hennes, men de er naturlig nok ganske dyre siden det er helt i oppstartsfasen ennå. Pluss portoen. Men prisen er ikke det verste. Det verste er at flesteparten av klærne er så …damete. Det er et ord som i utgangspunktet er positivt, men ikke når det gjelder en 19 år gammel jente. Det er større sjanser for at mora di liker klærne enn deg. Det morsomme med klærne er at de er inspirert av ulike steder og land. Skottland, England, Spania og Danmark er noen. Og det er ikke folkedrakter, men alminnelige klær man godt kan se i de ulike landene. Klærne er veldig sømmelige, og det liker jeg. Her finnes null seksualisering. Men… De er ikke spesielt kule eller stilige. De er i beste fall fine. De er alminnelige, fordi alminnelig visstnok er vakkert.

lammily-nov2014-fashion-denmark-1«Celebrating Denmark» eventuelt «Tante Unni på danskebåten»

DSC_0094
Og du kan bare glemme å la henne låne Barbies klær…

Uten klær ser hun ikke tykk ut. Hun ser ikke spesielt grasiøs ut, langt fra en Barbie eller Disneyprinsesse. Hun ser alminnelig ut, som hun skal. Hun lider av den samme hårsykdommen som mange andre dukker, altfor mye hår. Lager du to fletter av håret hennes, er hver flette like tykk som en overarm. Jeg ser at håret får mye skryt fra andre blogger, men det er ualminnelig tykt, glatt og kjedelig. Ualminnelig alminnelig.

Det merkeligste man finner i nettbutikken hennes er klistremerkene. Du kan klistre henne full av strekkmerker, kviser og føflekker. Eller grønske på knærne og brannsår på armen. For slike ting skjer jo i virkeligheten med alminnelige mennesker, og er det noe Lammily er, så er det alminnelig.

marks_pack
Trodde du jeg tulla? Cellulitter og tramp stamp om du vil. 

Hun har ikke sminke, Lammily. I alle fall nesten ikke. Og det er forsåvidt fint. De nyeste Barbiene synes jeg ser mer ut som nyrike russere enn noe annet, så det er bra med litt mindre sminke. Men hun smiler nesten ikke heller. Hun virker litt avventende. Mona Lisa-smil. Øynene virker litt flate på et vis. Altså, de ER flate, de er bare malt på, ikke formet i plast, men de kunne sett mer levende ut bare med maling allikevel.

DSC_0098Hit, men ikke lenger. Lammilys ene lår fyller barbies tettsittende kjole.

Kvaliteten er det ikke noe å si på. Hun kan bøye knærne, hun kan bøye håndleddene, albuene og dessverre også anklene. Desverre, fordi hun ikke kan stå. Hun er for tung i overkroppen. Eller så er bare anklene for svake. Eller en blanding. Hun har faktisk separate tær. Fingre også. Det imponerer meg. Vet ikke hvorfor. Hun har ikke sånne små ubrukelige føtter som Barbie, ikke sånne som bare går til høye hæler. Hun kan ha hæler også, men de skoene ser skikkelig tantete ut. Alminnelige føtter til en alminnelig jente.

Men er alminnelig spennende? Fyrer det oppunder fantasien?

Jeg tror faktisk det gjør det. Eller at det kan gjøre det!  Jeg håper at barn vil lage sine egne astronautkostymer til henne. Lage havfruehale av elektrikertape eller alvevinger av papp. For det ville jeg gjort som liten. For begrensninger gir muligheter. Lammily er nærmest et blankt lerret. Hun virker dørgende kjedelig, og man må nesten gå drastisk til verks for å røske henne ut av den tilstanden. Og det kan jo være spennende. Men treffer det målgruppa? Det er jeg mer usikker på. Vil barn ha henne med ut på eventyr? Jeg håper det. Det er jo tross alt mye viktigere enn at en voksen mann med for stor interesse for leker og med for mange tanker i hodet skal kunne sitte og analysere henne i hjel.

Jeg liker veldig godt ideologien bak dukken, men jeg håper de vil lage noen spennende sett til henne. Kanskje der hun er detektiv eller noe. Men jeg er redd hun kommer til å forbli alminnelig. Alminnelig utseende kan være vakkert, men alminnelig personlighet blir fort kjedelig!

Men det var morsomt å kle på henne Barbies klær. Håper de aldri produserer noe liknende til henne, for hun så ikke akkurat classy ut. Ikke ualminnelig, slett ikke. Svært alminnelig syn på julebord for eksempel.

DSC_0088
Klar for ribbe, akevitt og dansband. Henne her har jeg definitivt vært på julebord med!

Defa Lucy

Du som har lest bloggen en stund vet at jeg elsker Defa Lucy! Hun er det leketøyet jeg samler på kun i form av bilder, men ikke desto mindre er det henne jeg aller helst vil treffe i lekebutikken. Jeg vil bare ikke ha henne med hjem.  Nå er det jo ikke sånn at dukkene i seg selv er hverken utpreget morsomme eller originale, de er jo bare billige etterlikninger av Barbie, det som er så flott er alle ordene. Hun snakker nemlig flytende engrish.

happy-sundayRappet fra engrish.com

unnamed-3Av og til kan man skjønne hva de mener…

 2014-12-06 12.04.12
…mens andre ganger…

Om ikke engrish er et kjent uttrykk for deg så er det altså dårlig engelsk. Engelske ord, men asiatisk oppbygning antakelig, jeg er usikker på hva som har gått feil, men det har gått feil, derom hersker det ingen tvil. Du finner Defa Lucy i små billigbutikker, og butikker som ikke egentlig selger leker, de bare har noe drit. lekebutikken i bakkeplan på Nordby skuffer aldri. De kan finnes ved siden av de ikke helt lisensierte Horry Potter actionfigurene, men Horry og vennene hans får vi nesten komme tilbake til.


2014-12-06 12.03.54
Hvordan kan man mislike en super star splendent fashion leader of the world?

2014-12-06 12.04.01Når hun i tillegg er en vogue of considerate lady…

Jeg har nylig gjort en fantastisk oppdagelse. Jeg visste ikke at jeg drømte om dette, men jeg har nok alltid ønsket å høre henne synge de nydelige setningene sine. Og tror du ikke det allerede finnes? Joda. Og på YouTube! Så lett å finne som ingenting. Så da er jeg stolt av å presentere Defa Lucy the Musical!

Du orker muligens ikke over 7 minutter med dette, men hold ut sangen i alle fall. Ja, dette kommer på prøven!

«Defa Lucy, I am painful to die!»

Jeg aner virkelig ikke hva dette er for noe. Har hun virkelig en egen film? Dette merkelige kreket av ei dame. Hun kan ikke være så populær? Jeg finner nesten ikke noe om henne på verdensveven, men en film skal hun ha? Eller en serie? Jeg bestemte meg for å google videre.

Det er vanskelig å finne noe info. Til å være så morsomme er det vanskelig for meg å forstå at det bare er meg og en til som blogger om henne.  Dukkene er fra 37 måneder og opp. Altså tre år og en måned, da er man klar, da er man moden for å utforske Defa Lucys lærerike verden.
unnamed-1

 

Fortsettelse følger…