I går kom jeg hjem fra IKEA med lomma full av møbler. I dag, mange timer senere er begge skrudd sammen. Og de funker som de skal, både kommoden og kontorstolen, men det skjedde det som alltid skjer. jeg velger å gjøre slike prosjekter på de dagene da alt går galt. På et tidspunkt måtte jeg skru fra hverandre halve kommoden igjen fordi jeg hadde brukt 16 skruer på feil sted. Og da vi senere skulle henge opp TV på soverommet oppdaget vi at alt var feil. Opphenget var for lite, veggen var for hard, og jeg brukte feil skruer bak på tv-en, så gjengene falt av og forsvant inn i fjensynet. Etter så uendelig mye strev fra begge to kom den seg endelig på plass. Men tenke seg til, hva er det som går på tv? Anno! Grøsse…

For et drepende kjedelig program? Vel, først og fremst er det jo Farmen, men på Bryggen i Bergen. Jeg liker Bergen jeg altså! Men de trekker jo ut alt de kan. Kamper og samtaler som ville vært unnagjort på ti minutter på Farmen, bruker her hele programmet. Jeg skjønner jo at siden det er på NRK så vil det knapt dukke om en halv intrige, men at det skulle bli såpass til suppe. Da han modell-Jesus begynte å synge og alle satt og grein… Går det an? Dette er slik som slår an hos lærere sikkert. Lærerikt om fekting og fattighus. Joda, jeg er lærer, men allikevel.

Takke meg til Paradise Hotel.

Resten av dagen har gått med til å skrive på revyen. Og jeg har fått ferdig logoen. Den er sikkert hemmelig fremdeles, så jeg kan ikke dele den her, men jeg kan si at jeg ble godt fornøyd. Skolene i Oslo er veldig på å holde ting hemmelig.
Visste dere at de har offentliggjøring av russebilnavnet? Da går de rundt med gensere og sånn med navnet på, men hør her; det første navnet er alltid et dekknavn. What? Så de går rundt med gensere med feil navn på. Galskap. Vet ikke helt når de avslører det ekte navnet og alt det nye stæsjeet de har handlet med det faktiske russebilnavnet, men er ikke dette det mest utrolige du har lest i hele dag. jeg lurer på om jeg burde begynne i russeutstyr-bransjen, det virker lukrativt.

Så mye av revyen er altså hemmelig. Veldig få som vet noe som helst. Og det kan jeg jo egentlig forstå siden det er såpass til konkurranse og man vil vel ikke at noen skal rappe ideer. Men Renate og jeg, vi som skriver revyen, er ikke snauere selv enn at ikke engang skuespillerne vet alt ennå. Langt i fra. Litt usikker på når vi skal fortelle dem resten. På premieren kanskje, Renate?

Apropos Renate. Jeg må dele med dere julegaven fra henne. Jeg kom til å fortelle henne historien om den gangen jeg gikk forbi ei katte som satt og dr… gjorde sitt fornødne på plenen til naboen i Vadsø. Midt på plenen satt den. Og den glodde olmt på meg. Virkelig stygt. Jeg antar at fortellingen er morsommere når jeg gjør ansiktet til pus … og bevegelsene, i alle fall gjorde den såpass inntrykk på Renate at jeg fikk dette.

Teksten nede er en hyllest til disse forferdelige bildene som middelaldrende damer deler på facebook.
Makaroni er noe hemmelig revygreier.

Kudos til Renate for å ha fått med seg at jeg hater klipsrammer og fargen lilla. Det skal sies at jeg ga henne en tilsvarende stygg gave da vi har en avtale om at man må ha julegaven fremme i et år.