Ok, kanskje noen meter, men ikke utenfor tomta. Lenge siden det var så digg å være hjemme. Og katten Jansson har visst savnet meg like mye som jeg har savnet ham. Han har logget inntil meg i hele dag. Holger har ikke nevnt noe. Men Sten er favoritten hans uansett.
Jeg satte opp en lang liste over ting jeg skulle gjøre i dag, men jeg sov og så på tv i stedet. Den to-do listen går vel ingen steder.
Blir kjedelig innlegg dette, når man ikke har gjort noe. Det får jeg nesten ta med meg til i morgen. Da har forresten Sten bursdag. Kanskje han har husket å invitere noen gjester i år. Det vet man aldri, så om du ikke har blitt invitert, fortvil ikke, det er ikke for sent før det er for sent.
Altså, jeg kan godt besøke sørlandet igjen. Kanskje ikke Kristiansand på en stund, men Lillesand virka jo for eksempel veldig hyggelig. Uansett blir det ikke i denne lille ferten av en bil, that I can tell you.
Vi startet dagen i dag med å spise frokost et nytt sted. Nemlig 8. etasje. Den trofaste leser husker da kanskje at det var en drøm jeg hadde, å få kommet opp dit og se etter Streken. Ta da!
8. etasjeStakk ned i kjelleren også og har dermed runda hotellet.
Vi fortsatte dagen med å løse et nytt escaperoom. Vi kom oss ut med 10 sekunder igjen på klokka. Dessuten slapp vi å bli sprengt i lufta av russiske spioner. Det er i alle fall det jeg tror historien var. Belønningen var en ny magnet og straffen var å ha den russiske nasjonalsangen på hjernen resten av dagen.
Så startet vi ferden hjemover, men stanset først på Kristiansand Museum de vi fikk se på gamle hus fra Setesdal og rosemaling. Lærte litt om gamle skjønnhetsidealer også. Ikke visste vel vi at bunadskjørtene i Setesdal var så korte for at damene skulle vise frem de muskuløse leggene sine for å kapre seg en kar. For hva skulle mannfolka med ei dame uten muskler i beina? Men det beste er at det endte opp med at damene fylte strømpene sine med alskens for å se mer veltrente ut. Idéen om botoxlepper og silikonpupper virket brått ikke som noe nytt påfunn lenger.
Resten av turen hjem har vart i hundre timer og at det fremdeles er tirsdag er nesten ikke til å tro!
Sett litt farge på hverdagen sier reklamen for hotellet, og viser fargerike rom med livlige mønstre. Vårt rom har ikke én eneste farge fått utdelt, med mindre man setter på fjernsynet.
Vent, jeg tror gardina prøver å være grønn. Men hvis dette er fargerikt så er militæret en prideparade.
Dagen i dag har gått med til shopping, og Kristiansand har vist seg fra en litt bedre side. Nå dukket små koselige butikker opp. Og jaggu forvillet vi oss ikke opp i et gammelt fort på Odderøya, der vi så to måkeunger prøve å lære seg å fly. Og så havnet vi inne hos en fyr som solgte lp-plater. Hvor kom han fra liksom. Men han solgte vinyl. Det trengte jo ikke vi, men han hadde tegneserier, Playmo og brettspill også han, så vi gikk derfra en høvding fattigere. Bæreposer fulle av brettspill vettu.
Fikk denne lille kompisen av Sten. Fin fyr. Begge to.
Litt nye klær ble det også. Tok endelig skrittet fullt ut og investerte i en leopardskjorte. Såpass må det nesten være. Det er jo tross alt snart jul. I alle fall om vi skal tro Coop Extra her. LUSSEKATTER solgte de. Hvem sover på jobben da? Ferske lussekatter. Nei… Vi dro heller på Kiwi da. Og i morgen bør vi nok dra hjem.
Mulig det regnes som dag 3. Men at det regner, det gjør det. I Kristiansand er det ikke bare konsonantene som er bløte, og jeg tenker at Bergen nok en gang har et ufortjent dårlig rykte. Så langt disse to dagene har det regnet mer her enn jeg noen gang har opplevd i Bergen.
Dessuten er det plutselig søndag, og jeg er usikker på om det var planlagt fra vår side, at vi skulle være på byferie i Norge på en søndag. Dårlig planlagt i alle fall. Heldigvis har vi bøkene med oss, og jeg er ferdig med begge Mummibøkene jeg har pakket med meg. Jeg hadde glemt hvor morsomme de er, og grunnentil at katten heter Jansson blir stadig tydeligere. Jeg har også lastet ned Minesveiper og det er overraskende spennende. Dessuten har vi oppdaget en liten hemmelighet på hotellet. Streken har nemlig gjemt seg et sted i alle etasjene. Så da ble det en aldri så liten innendørs skattejakt.
Dessverre har vi ikke adgang til 8. etasje, så om du har noen kontakter, eller har vært helt der oppe…send meg en Strek da, jeg vil vite!
Regnet ga seg utover dagen og vi gikk langs brygga og så alle brennmanetene som hadde drevet inn. Takket være undervannsrevyen jeg skrev med Hanna og Renate for noen år siden vet jeg for mye om maneter til at jeg kan sette pris på dem. Om noen kan… Sten og jeg gikk og grøsset av tanken på å falle uti og vikle seg inn i dem, og begge kjente på tangen til å hoppe uti. Søtt med matchende tvangstanker.
Sjekk styggen! Svær som ei and!
Hopp, hopp, hopp!
Vi dro etterhvert på escaperoom, det er jo noe vi liker å pusle med. Var rimelig enkelt å greit å slippe unna Hjerterdame, men noe av det beste var at jeg fikk overtalt Sten til at dersom vi får bygget oss den vinterhagen, så skal den få Alice-tema.
Etter noen timer i Kristiansand har jeg kommet frem til at bergensere har et ufortjent dårlig rykte på seg for å være høylytte. Som Onkel Reisende Mac ville ordlagt seg: Kristiansandere later til å være flokkdyr med kronisk utestemme. Og hvorfor er 80% på utdrikningslag? Jeg vet vi er i bibelbeltet, for jeg fant akkurat en bok kalt Gospelquiz, men det er andre ting å gjøre i sommerhalvåret enn å gifte seg.
Vi er altså i Kristiansand, vi kom i går kveld. Selv om dagen i dag i stor grad har gått med til migrene, var gårsdagen verre. Vi bestemte oss for å ta med trekkoppbilen på ferie, fordi hvor vanskelig kan det være? Hahaha, ja hvor vanskelig kan det være?! La oss bare si at før vi var halvveis, hadde Sten lagt ut el-bilen på Finn og begynt å se etter en ny. Det tar ikke ni timer fra Ski til Kristiansand vettu, det gjør ikke det. Greit at det var rush frem til Drammen, men allikevel.
En gammel kjenning har gjemt seg rundt omkring på hotellet.
Årets lydbok på bilturen er tradisjonen tro av Danielle Steel, og selv om vi aldri forventer allverdens av bøkene hennes, var dette et nytt lavmål. Lost and Found heter den, men ikke spør meg hva den handler om. Vi pleier å velge bøkene hennes fordi det ikke spiller noen rolle om vi ikke får med oss alt, men denne gangen er det ikke noe å skulle få med seg.
Det var kun 794 titler å velge mellom fra forfatterinnen vår.
Dagen i dag har gått med til å gå opp og ned de samme to gatene, for retningssansen har vi lagt hjemme. Lunsjen ble fiskesuppe på en dansk restaurant, for vi vet ikke forskjell på dansker og sørlendinger. Middagen ble smørbrød med skagenrøre til Sten og moules frites til meg. Det er første gang på de seks årene vi har vært sammen at han har blitt ferdig med å spise før meg. Sånn blir det når man må rense maten selv. Hvorfor er sjømat den eneste maten man får servert som man så må tilberede selv? Og hva gjør den pommes fritesen sammen med muslingsuppa mi?
Vi har også vært på utstilling i et Sørlandets Kunstmuseum, og selv etter hvor mange års kunstutdanning skjønner jeg fremdeles ikke stort, altså. Jeg er fortsatt overbevist om at en god del kunstnere kun er ute etter å lure systemet. Og det får de til, så gratulerer med det. Hvem er jeg til å si noe, uansett. Jeg lager dorullnisser.
Sebolas 