Fjerde juledag la vi den norske jula bak oss, dorullnisser og alt, og reiste på nyttårscruise. Vi reiste med selskapet Escape på båten River Navigator. Jeg hadde kjøpt cruiset i 40årsgave til Sten og så for meg et elegant cruise ned Donau, med høy champagnefaktor og fare for å være underdressed. Da vi samles i Budapest og ser at vi er de eneste passasjerene under 70 ble jeg dog litt skeptisk. Da vi får vite at vi reiser sammen med grupper fra Sverige og Danmark, stiger håpet litt om å finne noen jevnaldrende, men idet vi treffer de andre gruppene, skjønner vi at gjennomsnittsalderen, om noe, heller har steget. På vei til suiten våre hører vi den svenske guiden gå fra rom til rom og sjekke om alle er på plass, og jeg sier til Sten at dette minner meg om leirskole for pensjonister.
– Jeg forventer snart at det kommer ei dame med rullator nedover gangen mens hun brøler «Ragnhild, jeg har fått meg ny bestevenn!», sier jeg til Sten, som ikke er sen med å svare:
– Eneste forskjellen er at her er det store sjanser for at vennskapet varer livet ut.
Frank Sinatra Suiten som vi bodde på var rett og slett deilig!
Etter det merker vi ikke så mye til at vi er mye yngre enn de andre. Litt, men det kommer vi tilbake til. En av de største fordelene med å reise med pensjonister er at man slipper barnefamiliene. Det var ikke en eneste unge som skrek på flyet, ingen som løper opp og ned gangen eller griner ved middagsbordet. Ingen av samtalene rundt bordet dreier seg om hvordan det er å ha små barn. Fantastisk. Bordet vi havnet på var dessuten kanskje det aller beste å sitte ved også. Ikke fordi vi satt der, for vi trakk antakelig ned snittet betraktelig, men begge de andre parene er interessante, morsomme, verdensvante og veldig hyggelige. De virket fornøyde med at vi var der også, så stort bedre kunne det vel ikke gått. De kaller oss unge noen ganger, men det var bare hyggelig, kanskje mest for Sten (40).
Den første kvelden i Budapest finner vi et julemarked. Det er et skikkelig julemarked med masse håndverk til salgs, samt god mat og drikke. Når det mørkner og alt er opplyst av små julelys, er det et perfekt marked jeg gjerne skulle ha vært på før jul.
Omvisningen i Budapest andre dagen står vi over, siden vi var der i mai. Vi vandrer heller rundt i byen, selv om jeg antar at det vil være en dårlig ide. Jeg har for så vidt rett i det, for vi finner ikke noe interessant. Vi faller vel heler ikke helt for byen. Den har mange flotte steder, men selve byen er litt sliten og veldig møkkete. Det er søppel over alt. Mulig jeg er litt grinete fordi jeg var så trøtt også, men jeg hadde tatt en reisesyketablett kvelden før, kanskje verst for Sten (40).
Julestemning og chimneycake med pepperkake i Budapest
På kvelden drar vi videre med klassisk musikk på høyttaleren og et opplyst Budapest på begge sider av båten
Turen til Bratislava. Idet vi entrer landet og ser utover landskapet tenker jeg at det er akkurat slik jeg har sett for meg Slovakia. En brun elv langs brune jorder med brun bebyggelse hist og her. Og jeg synes ikke det kommer seg veldig da vi kommer til Bratislava heller. Vi har en dyktig guide som sleper oss av gårde i et tøffetog opp på en festning eller borg eller palass eller hva kan det ha vært. Jeg så ikke noe ut av vinduene som var dekket av dugg fordi det regnet og var kaldt ute. Og når vi står der og ser utover det som er Slovakia i regn og møkkavær, sliter jeg med å se for meg at byen kan bli veldig mye penere med fint vær. Heldigvis drar vi til gamlebyen og får en omvisning der, og gamlebyen er som gamlebyer flest: den aller fineste bydelen. Her er det endelig små morsomme butikker og kafeer, ting å se på og mye interessant historie. Vi avslutter dagen med et Escaperoom og så en tur på et kjøpesenter vi kunne spart oss for.
Joviale turisttog hjalp ikke nok på stemningen i denne byen.
På en liten kaffe og håndverk sjappe i gamlebyen fikk vi denne elegante serveringen av varm sjokolade. Jeg syntes det var et kult konsept helt til servitøren kom og unnskyldte at vi fikk de glassene, men det var det eneste som var rent. Fantastisk.
Den siste byen på programmet er Wien, og jeg er glad turen ikke gikk andre veien, for nyttårsaften i Wien er noe dere må prøve å oppleve. Wien som by har alt det jeg håpet den skulle ha. Den er estetisk vakker, den har interessant historie, flotte butikker, et pariserhjul, det er boder over alt, og ikke minst Stefansdomen som tar pusten fra deg når du kommer inn i den. Definitivt en by jeg vil tilbake til. Gjerne om sommeren, men helst før jul.
Hundertwasser-huset var naturligvis et av høydepunktene på turen.
Jeg må nevne underholdningen på båten. Kveldene er stort sett fylte med kulturelle innslag som folkedans og folkemusikk, noe som er passende på en slik tur. Jeg er bare ikke spesielt interessert, men det er mitt problem. Etter hovedunderholdningen er det musikk som er mer aktuelt for de eldre passasjerene, noe som er synd, for det kunne vært hyggelig å ha et sted å sitte og snakke med de andre uten å føle at du er på konsert på Strømstad-Sandefjord-ferja. Nyttårsaften derimot er dominert av en innleid sangerinne som på sitt beste engelsk synger seg gjennom gamle schlagere. Vi snakker mye Grand Prix, Yes sir, I can boogie, og alle sangene du husker av Abba. Det er vanskelig å ikke le, så jeg håper hun tenkte at jeg hadde en ustyrtelig morsom samtale på gang på bordet. Det hadde vi for så vidt, men det handlet om henne. Slemt? Ja. Slemmere enn å ta betalt av meg for dette? Nei.
Så nærmer klokken seg tolv og alle mann på dekk. Vi teller ned sammen, idet klokkene Stefansdomen begynner å kime. Snart er hele byen fylt av drønnene til kirkeklokker og himmelen dekkes av fargerikt fyrverkeri. Vi går inn i 2019 og det kjennes på hele kroppen. Rett og slett magisk.
Dagen etter går med til en nyttårskonsert i et lite palass, og så en tur på tivoliet i byen. Den avsluttes med en gallamiddag på båten. Det er sjelden hverken romjula, nyttårsaften eller 1. nyttårsdag er noe å skrive om, men dette året ble unntaket. 2019 har litt å leve opp til nå.
Godt nyttår!
Frøken Skarlagen
Dandy
Lady Plum
Sir West
Sebolas 