Sebolas

Forrige ukes tur til Svinesund var ikke helt forgjeves. Vi fant en butikk som nærmest hadde spesialisert seg på Defa Lucy. Det er spesielt. Sikkert Nordeuropas største samling med Defa Lucy. Tenk å våkne hver dag og tenke den tanken om sin egen jobb. Gudbedre. Noen av bildene snakker for seg selv.

Also she is not modest.

Lurer på hvor ofte noen har forsøkt seg på å kopiere Defa Lucy, som er den mest originale Barbiedukken jeg vet om. Kom igjen, Lucy, hva har Barbie som ikke du har?

Ok. Hva mer?Nettopp!
…hello…

Imagine a new language, like.

Det er så rørende poetisk.

Egner seg altså veldig godt i dåpsgave, eller til navnefesten. 

Om det bare var så enkelt, Defa Lucy.

Yeah, guuurl!
Ikke en dukke, men jeg følte denne burde få være med . Maten var kanskje  ikke så variert, men utrolig kombinert. Happy!Se hvem som har kommet med i den hellige klubben vi kaller venner av  Defa Lucy.  

Deenne setningen kan kun leses med en stemme jeg liker å kalle «drunk sorority girl».

På morgenen i dag fikk jeg lov til å lufte nabohunden. Det er en liten fransk bulldog, og det ble vel mer grynting enn det ble bimmelim og bimmelom, men hun er jo fryktelig søt da. Ca halvparten så stor som katten. Katten ble forresten ca passe sjalu og holdt seg hverken langt unna eller helt nærme så lenge vi var ute. Litt usikker på hvem av de to som hadde mest høy i hatten.

Det var en ganske ok måte å starte dagen på, men jeg er nok ikke et hundemenneske. I alle fall ikke hunder som er mindre enn katta. Men hun er et veldig søtt innslag i nabolaget da. 

Hva gjør man så, når man har vært ute hele dagen på jobb, og været var av slik sort at man fikk hodepine og måtte legge seg og sove etter middag. Jo, da drar man på IKEA. Den perfekte måten å feire at hodepinen slapp taket også denne gangen. Men var ikke jeg der på mandag? Jo, men i dag var det onsdag, og da var jeg også der. Kveldsmat på IKEA? javisst. Stromboli og brus. Det derre fruktvannet deres smaker mer syntetisk enn Jolly Cola.

I dag kom vi hjem med saueskinn i ekte fusk. Til katten. Jeg antar at vi er sånne folk nå.
Det ble forresten ikke noe av den nye katten vi skulle få oss. Da den skulle ta turen fra Stryn til oss hadde den stukket av. Den dukket opp igjen etter noen dager, men da var det mye vanskeligere å få den hit. Dessuten er vi ikke sikker på om Jansson er spesielt interessert i en samboer til. Sten derimot, trenger kanskje en katt som er litt mer offensiv på kosefronten. Jeg tenker også at det kunne vært koselig med en katt som var litt mer kontaktsøkende, men ikke på bekostning av Jansson. Ikke vil jeg at vi skal bli full blown kattemennesker heller. 

For et påfunn å reise på IKEA etter en lang dag på jobb. Noen husker kanskje min ergrelse over besøket vårt til IKEA den gang vi skulle skifte ut kjøkkenet. Denne gangen var det Ester som hadde den samme planen. Hun var dog utstyrt med en rimelig stor dose tålmodighet der hun satt og pirket på computeren, uten spesielt mye assistanse (jeg bare nevner det). Jeg tok heller noen runder rundt i etasjen og plukket med meg litt dukkehusmøbler og noen gaver til Sten. Når hun omsider var klar tok vi runden en gang til sammen før det bar ned i den morsomme etasjen. Det var riktignok lettere å fylle vognen før når man var alene, men det gikk da et par lapper denne gangen også.  Jaggu fikk vi ikke kjøpt oss hver vår ananas!

Jeg trives godt på IKEA så lenge jeg slipper å forholde meg til kjøkkenavdelingen. Philip derimot er ikke like positiv til den magiske handleopplevelsen IKEA kan tilby, så han ble igjen hjemme mens jeg fikk låne kone med bil. Så endte vi turen med stromboli og nordisk fruktvann.

En fin tur, men det har blitt en lang dag, ja. Nå har vi akkurat ramlet inn døra hjemme og jeg ser knapt nok hva jeg skribler ned.

På tur med Sten. Bare oss to. Sten har fått lappen, og det har vi feiret i dag med en tur til Nordby. Sten er velsignet med mye, men stedsans er ikke på listen, så jeg må være kartleser. Men, Sebastian, lurer du nå. Du eier jo heller ikke stedsans. Det er litt feil å si. Jeg har riktignok elendig stedsans, men det er fremdeles bedre enn ingen. Men det fine er jo at jeg føler at jeg har en funksjon jeg også. Vi kjørte oss bort bare et par, tre ganger, og det får jeg kanskje ta på min kappe. Jeg må lære meg å være tydeligere.

Vi var innom Svinesund også. Tok en tur bortom Veteranen. Husker godt turene dit fra barndommen, men jeg har ikke vært der stort siden. Det tror jeg ingen andre har heller, for annet enn TV-Boden og en samling Fuck You-T-skjorter var det ikke mye å se der.  Jo, de hadde forresten en butikk som hadde mer Defa Lucy enn jeg kunne drømme om, men det får bli et annet innlegg. Resten av Veteranen minnet om den mest harry spøkelsesbyen du kan tenke deg. Den innerste bygningen brant jo faktisk opp for en tid tilbake, og det ser ikke ut til at noen har brydd seg om det. Resten av bygningene står liksom igjen og nærmest håper på at det snart er deres tur til å slippe.
Etter Mummikopper og HemTex-løpere på Nordby dro vi oppom svigers og overrasket dem med både Stens sertifikat og vår nye bil. Det var stas. Vi hadde med wienerbrød, som seg hør og bør. Deretter tok vi turen til eldstebror som tok et skritt nærmere femti for en ukes tid siden. Han måtte jo få gaven sin og litt wienerbrød han også.

Sten var veldig flink, det må sies. Dette var bare tredje turen hans uten voksne i bilen, og bortsett fra at vi nå har en hjulkapsel mindre gikk turen ganske smertefritt.

Jeg var egentlig ganske sikker på at hagearbeidet var over for i år. Plenklipping, luking og annet fjas. Litt raking i frisk høstbris kunne jeg saktens se frem imot, men ikke mer. Slik ble det ikke. I dag bar det ut igjen for å klippe plenen på nytt. Det skulle vært gjort for flere uker siden, men da var jeg lat, og så kom det et regnvær som ville gjort selv Sem, Kam og Jafet småstressa. Så tiden gikk og gresset grodde. Den lille trillebåren vår som var full av hageavfall var nå blitt til en bolle med avskyelig grøt som stinket gjæret avføring. Etter å ha dumpet bevismaterialet i et skogholt stappet jeg ørene fulle av Spice Girls, Beach Boys og Marilyn Manson og fyrte opp klipperen. Det var en god del tyngre å klippe nå som hagen hadde kledd seg ut som Everglades. Kantklipperen takket for seg halvveis i kampen mot brenneslene. Nå har du kanskje lært at det ikke lønner seg å utsette hagearbeidet, tenker du? Snarere tvert imot. Jeg skulle vel heller ønske at jeg hadde utsatt det en god stund til.

Høst, kom og drep alt som spirer og gror. Kom, høst, med din nådeløse frelse.

Ikke vet jeg… om du vet hvor utrivelig jeg kan være når jeg må ut og kjøpe sko.
Ikke vet jeg… om hvor forbanna lite trivelig jeg blir om jeg må inn i en sportsbutikk.
Ikke vet jeg… om du har fått med deg at jeg blir skikkelig grinete når jeg er sulten.
Så jeg vet ikke om du kan forestille deg hvordan jeg var da jeg måtte inn på G-Sport for å lete etter sko på tom mage i går.

Det hjalp imidlertid betraktelig å se dette skiltet.

La oss bare si at det ble mer Lego enn sko på meg i går.