Her om dagen så jeg en pose potetgull som var så innmari tøff og barsk og gæærn at jeg ikke turte å kjøpe den.
Nye nyheter
Det kommer kanskje overraskende på en del av dere, men jeg hater å spamme folk. Og selv om jeg ikke har fått noen tilbakemeldinger så tilsier at folk er lei dorullnissene, tenker jeg å separere dem fra resten. Så folk som er fan får masse, og resten får… vel, sikkert noe, ikke ingenting. Hva babler du om, Sebolas? Dorullnisser.com, naturligvis. Det blir uansett bedre til når dorullnissene skal ta over verda. Så får de romstere fritt der, med gjesteopptredener her til blant annet julekalenderen. Siden er ikke oppe og går ennå, men det er det jeg pusler med for tiden. I tillegg til alt annet naturligvis. Hyller og alt!
Dorullnisser.com blir på engelsk, men jeg beholder navnet dorullnisser, såpass får utlendingene lære seg. Kan umulig være verre enn når vi lærer oss leprechaun, smörgås eller harakiri liksom. Men jeg slang på en undertittel. Jeg vurderte ToileTrolls, siden det fikk inn både norske troll og egentlig er et fantastisk ordspill, men det virket ikke som folk forstod det, så jeg droppet det til fordel for et bedre pun.
Stankelbein
Er det stankelbeinår i år? Eller er bare alle hjemme hos meg? De er i dusjen, over do, på kontoret, rundt hele inngangspartiet, på verandaen i stua, på soverommet, i ansiktet mitt, i håret mitt. Jeg har aldri vært borti liknende, kanskje med unntak av da jeg flyttet til Vadsø et år det var lemenår. Det var hakket mer galskap og ikke noe jeg savner. Men stankelbein. KOm igjen, moder jord, her har du feilet vel. De er en spøk. Ikke sant?
Stankelbeinet ser ut som den styggere, dummere fetteren til Langbein. De minner om en full bartender i en fullstendig upassende barnefilm. Og levetiden deres er en dag? På kvelden sleper de seg over skrivebordet mitt som Donald i ørkenen på vei etter en saftbod. Drar seg etter de to eneste beina som fremdeles fungerer.
Jeg har vanligvis ikke noe problem med dem. Sammen med de grønne små fluene er de to de insekteene jeg har minst problemer med. Så langt i år har jeg ikke sett ene eneste grønn flue dessverre. De er favorittene mine så jeg håper ikke det har skjedd dem noe. Jeg håper ikke stankelbeina er involvert i så fall. Tviler på det for de er jo ikke så ekle. Jeg tenke over det her om dagen da vi dusjet sammen, stankelbeinet og jeg. De er ikke så ekle, men hadde man fjernet vingene så hadde de vært motbydelige edderkopper. Er kanskje fullstendig ulogisk, men siden de i tillegg har vinger og kan fly er de mindre skumle enn edderkopper. Antakelig fordi de er helt ubrukelige. Jeg skjønne rikke hvordan de kan få i seg mat eller noe. De kan umulig ende opp der de tenkte, ikke på den måten de flyr. 
Nå er de over alt. Jeg så to som forsøkte å lage flere i vinduskarmen i stad også. De rygger visst inn i hverandre. Ikke engang det kan de gjøre ordentlig. Og navnet. Stankelbein. Er det det de heter? Jeg må google…
Fra wikipedia:
«Stankelbein (Tipuloidea) eller myhank er en overfamilie av mygg. Den omfatter familiene storstankelbein, Cylindrotomidae,småstankelbein og Pediciidae.
De har lange, smale vinger og lange bein. De ånder gjennom bakkroppen. De lever i ofte fuktige områder og deres naturlige fiender er fugler og andre insektetende dyr. Stankelbein er planteetere og larvene hos flere arter lever i jorden av røtter på gress og andre planter.»
Så Stankelbein er altså ikke bare et kallenavn. Den har en god del andre interessante kallenavn da. Her er et lite utvalg;
«Sjanglemygg». Forståelig, min favoritt.
«Langfotakongle». Kongle faktisk…
«Helikopter». Ikke et jeg ville satt på i…
«Gammel-Beate». Naturligvis.
«Krypepinnetynnedyret». enkelt og greit. Kanskje ikke, men veldig beskrivende. Noe man ikke kan si om
«Lille Koreaner’n».
For en forferdelig avslutning på dette innlegget…
Humor – kapittel 1
Man kan si mye om humor, men det beste er å vise det. Kapittel 1: ordspill!
Ordspill er noe av det dummeste, og dermed det morsomste jeg vet om, og til det har jeg den perfekte kjæreste. La meg presentere det jeg skulle med bildene, Sten:
Sten og Stanley
Sten og strøm
Sten, saks, papir
Produktiv
I dag har jeg vært skikkelig produktiv, på en annen måte enn til vanlig. Ingen dorullnisser, men hyller til Stens spiskammers. Det var jo hyller der fra før av, men etter en tur på Coop Obs Bygg Ski og noen timer med sag, skrujern, tommestokk og baufil har jeg mer enn doblet oppbevaringstilbudet til min bakeglade samboer. Lars nevnte at han skulle kjøpe lister i går og jeg kastet meg hjerteløst over ham og forlangte at han skulle ta meg med. Jeg har hatt lyst til å forbedre hyllene i flere rom en stund nå, og det er bedre å hoppe i det enn å krype. Siden jeg med dette som med doruller (og alt annet) jobber uten en altfor planlagt plan, for ikke å snakke om mitt rause antall tommeltotter, måtte jeg ty til kreativiteten både ofte og titt. Vi er godt fornøyde med resultatet og er spent på hvor mye vi får plass til, men det får vente til i morgen.
The Labyrinth
Dagens dorullfangst er en hyllest til en av favorittfilmene mine fra 80tallet. The Labyrinth er en slik film som sikkert snart blir ødelagt med en remake og masse elendig data-animasjon, men frem til da bør vi fortsette og kose oss med de flotte dyrene til Jim Henson (han med muppetene vettu) og ikke minst håret til David Bowie.
Draw something
Da ssiste dagene i sommerferien nærmer seg. De t er storproduksjon av dorullnisser og mye Downton Abbey på dagsplanen. Innimellom slagene er det Draw Something, som flere av dere burde laste ned nå.
På dorullagendaen for tiden står Pantertanter og The Labyrinth. Dere kan jo gjette om det er noe artig å lage David Bowie i dorull eller ikke…
Dorullnisser på charter – Severdigheter
«Hallo der hjemme!
Det er så mye å se her nede. Og ikke bare utesteder og strender, det er opptil flere steder man kan dra og oppleve helt ekte cowboyer for eksempel. Med matchende grilldresser er det jo fint å få blitt med på bildene selv også. Derfor har vi investert i en såkalt selfiestick. Den ligger ikke ubrukt på rommet for å si det sånn. Uten oss på bildene. Kunne vi like godt bare kjøpt noen postkort.
Så langt har vi tatt 19 654 bilder. Gleder oss til å vise dere dem når vi kommer hjem. Sett av en kveld eller to!
Kjersti og Kolbjørn»
Fjelltur og spill
I dag har vi gått tur i fjellet. Antakelig for å bekrefte hvor dårlig form jeg er i. Det ble ikke avkreftet for å si det slik… Men jeg lever. Og jeg har bilder!
Resten av dagen har gått med på å spille spill. Stort sett på mobilen. Vi har også diskutert om det kan kalles sosialt. Jeg synes det kan det når vi sitter fem i samme rom og spiller mot hverandre og snakker sammen samtidig. Bli med og spill draw something du også. Her er et utvalg tegninger jeg er godt fornøyd med.
Skeikampen
I dag gikk turen til Skeikampen for både Sten og meg. Her har storebror hytte, og i morgen kommer jammen meg størstebror også. Da blir det fullt. Vi har naturligvis blitt plassert på regnbuerommet. Det var liksom tilfeldig sist gang også.
Vi blir frem til fredag. Håper vi får spilt det nye spillet vi kjøpte med oss flere ganger. Det het Partners og er et slags Ludo for to par. Anbefales dersom du liker strategi og hater vanlig Ludo like intenst som det jeg gjør.
Sebolas 