Da var snart denne pinsen over også. Selveste pinse. Uff. Et helt år igjen til neste gang. Pinse, hæ? Lurer på hvor lenge vi får beholde den høytiden. Jeg aner ikke hva det er meningen at man skal ta seg til i pinsa jeg. Finnes det noen tradisjoner jeg ikke har fått med meg? Jeg elsker jo tradisjoner. Gamle nye, egne andres, så lenge det er en tradisjon kan du regne med meg. Kanskje man skulle snakke kaudervelsk og forvente at folk forstår hva jeg sier? Google kunne vel alltids hjelpe meg.
Det kunne Google ikke. Men hagearbeid er lurt å bruke tiden på. Det er morsomt, det blir fint rundt deg, man får frisk luft og jeg tenkte at jeg var kommet såpass god i gang at jeg var ferdig med det verste. Det skulle riktignok vise seg å være feil, men det var i alle fall derfor du kunne finne meg på alle fire utenfor soveromsvinduet lørdag morgen før frokost. Der lå jeg med en thuja i den ene hånden og den andre hånden full av ugress. Thuja er kanskje litt kjedelig, men jeg synes det ble pent. ikke minst hjalp det betraktelig å bli kvitte den digre, slappe nypebusken som dekket halve vinduet.
Det er ikke ordentlig hage, før hagenissen er på plass, har jeg alltid sagt. Men her lå jeg da og så kom Sten i vinduet og lurte på om jeg ville ha en kopp kamomille-te. Det e ri slike øyeblikk man revurderer livet sitt. Hva er man blitt? Thuja og kamomille… Noe måtte gjøres. Så jeg fant frem et brettspill fra boden. Skikkelig retro opplegg, fantasy med helter og monstre. Vi måtte nerde litt og vi måtte gjøre det nå.
HERO QUEST! Det ser ikke så dumt ut, nei? Detaljene i spillbrikkene er fantastiske. Dessverre skulle det vise seg at dette var ment for barn på 80-tallet, så det er nær sagt umulig for den som spille de onde (meg) å vinne over de gode (Sten). Heldigvis er vi begge barn av 80-tallet, så vi holder ut litt til.
Plutselig var det melodi Grand Prix og Sten forlanget at jeg lagde det norske bidraget i dorullnisser. Oppfordringer og tvang er noe jeg responderer godt på, så her er de:
NRK trykket at de likte dem på twitter. Rødme.
Men hagen fikser ikke seg selv. Bak i hagen lå det jo en diger haug med stein og alt mulig som jeg hadde gravd ut av det store bedet. Der var det 6 trillebårlass med ugress, greiner, og hjelpes meg. I tillegg var det da altså ca 250 steiner i alle mulige størrelser, fra tennisballer til medisinballer (om det er noe folk vet hva er), som vi måtte fjerne. Pluss en trapp som stod helt random et sted. Trappen flyttet vi og plantet en rhododendron (hjelpes; rhododendron, thuja, kamomillete). Det e r jo artig med en diger trapp sånn midt i hagen. Så vi satte litt planter på den.
Perfekt trapp til å sitte på mens man nyter en kopp kamomillete og føler på det å være mann. Alle disse dager som kom og gikk, ikke visste jeg at de var livet, kan man tenke.
Ganske stor forbedring? Vi beholdt noen av steinene. De er like dekorative som de er pøkk umulige å bli kvitt, så det er jo en slags flaks. helt ferdige er vi ikke ennå, men hagen er knapt til å kjenne igjen. Hadde det ikke vært for den noe karakteristiske trappen.
Ååååh, gudbedre, kamomillete er så godt…