I går fikk jeg brukt et nytt av gavekortene jeg fikk av Trine til bursdagen min. Jeg husker vagt en gang da dette hadde betydd at vi skulle shoppe klær, kult stæsj og de dummeste lekene vi kunne finne. Nå må man innse at årene har gjort noe med en. Både fordi handlelisten inneholder store mengder doruller, jumbosize vaskemiddel, 20 kg kattesand og en sekk oppvasktabletter, og fordi en har med handleliste. Heldigvis veide jeg det opp med å kjøpe litt lego, og Playmo grunnet økende fasinasjon etter at jeg skrev blogginnnlegget om det.
Kjøpte også et gulvteppe jeg tenker å ha på spisestuebordet. Samt en boks med hårvoks til en tiendel av prisen på hårvoksen til nevøen min.
I bilen mot sverige tok jeg frem en smellbongbong og startet moroa. Følte meg litt snytt da den ikke inneholdt en krone, men heldigvis hadde de en knall vits!
«Hva er det beste trikset for ikke å få fiskebein i halsen? Å spise kjøttkaker.»
Fantastisk. Dette er noens jobb. Noen skriver disse.
Resten av tiden i bilen ble brukt på å avgjøre om vi liker Aviici eller ikke, og om vi egentlig har hørt noen av sangene hens, og var det muligens en av sangene hans på radioen akkurat nå? Vi landet på at vi likte One Republic. I alle fall én sang.
Lærte bort to leker til Trine mens vi spiste frokost-burgeren vår med frokost-pommes frittes. Jeg fortalte at jeg likte å sitte på Joes Diner og late som om ikke de forbipasserende visste om jeg var amerikansk eller ikke og at jeg kalte leker «50/50 amerikaner eller ikke det vet ikke du». Hun virket ganske imponert, så jeg lærte henne også leken der man drar opp sugerøret helt til vannkanten på brusen, så det hele tiden føles som om man er ved å ta den siste slurken. Man vet jo aldri når man når bunnen da, så jeg kalte leken «50/50 siste slurken, det vet ikke du». Det var ikke det at Trine ikke virket imponert over de to nye lekene jeg fant opp, emn hun syntes det ble mye 50/50. Jo, sa jeg, men nå er det jo sånn at alle lekene man leker i bilen også stort sett er variasjoner av bingo. Hun ga seg da. Viktig å leke, forklarte jeg. Ja, sa Trine
Vi tok turen innom den lekebutikken som jeg ikke tror har noe navn. Der lette vi etter Defa Lucy. Jeg måtte nesten klatre for å få tak i Defa Lucy og hesten hennes, derfor var det ekstra synd å oppdage at det ikke var noen morsom tekst på baksiden! Ikke var det en hest heller, men en helt vanlig pegasus. Dessuten var det veldig lite Defa Lucy å se. Skuffende. Heldigvis fant vi andre fine esker med leker. Denne gangen ikke bare i dukkeavdelingen, men blant annet fake Lego.
Så lang advarsel på en Defa Lucy at jeg måtte ta fire bilder og smalne det inn.Forstørr bildet ved å klikke på det.
Rimelig sikker på at de ikke har lov til å bruke Toy Story logoen sånn?
Ironien er til å ta og føle på!
Sebolas 
