Hei og velkommen til Sebolas.com, du har vel fått med deg påskekrimmen? Les den HER. Hvis du derimot har tenkt til å lese om dagen min, fordi du allerede har lest påskekrimmen, så kan du gjøre det HER. Her altså…
Her: Vi hadde planer om en avslappende påskeferie. Det vil si; JEG hadde planer om det. Men så fant jeg ut at Sten jo ikke har ordentlig påskeferie, så jeg kunne like gjerne bruke uka til noe nyttig. Vi har en stappfull bod som desperat trenger en opprydning, men for å gjøre det visste jeg at jeg måtte få ryddet opp i garasjen og så flytte mer ned dit. Så jeg kjøpte plastkasser for å unngå fukt og begynner å fylle opp kassene med ting fra boden. Så bærer vi ned kassene og mens jeg skal til å låse opp garasjeporten synes jeg at jeg hører en merkelig lyd. Fossende vann? Det kan umulig være positivt.
Det var ikke det. Ikke noe positivt. Vi har flatt tak på garasjen vår og av en eller annen grunn går det ei takrenne inn gjennom taket og ut veggen. Den var nå ødelagt, og vannet fosset, bokstavelig talt, inn. Det sprutet vann over alt fra den nederste veggen og til midten av rommet. Rommet hadde vært rotete og kaotisk fra før av, men det hjalp ikke akkurat med bløte pappesker som gikk i oppløsning. Ikke akkurat det jeg trengte midt oppi all ryddingen.
Jeg fikk fikset takrenna da jeg opdaget at den bare hadde sklidd fra hverandre, og så plasserte jeg en dør foran den så den ville beskytte for vannet dersom det skulle skje igjen. Noe som antakelig vil skje, skal vi tro naboen som deler den innerste veggen med oss, og som fikk mesteparten av vannet. De hadde opplevd dette før og oppbevarer ikke så mye der lenger. De hadde prøvd å klage til styret, uten hell, så det skal bli artig å se nå fremover. Vi må jo få fikset det. Og da jeg kom ned i dag for å rydde opp oppdaget jeg at den ene planken på ytterveggen var revet av og brekt. Aner ikke hva som har skjedd. Jeg skrev noe om flaks her om dagen? Vel, mitt hell ser ut til å være nærmere den engelske betydningen av ordet.
Men Lars kom til unnsetning. Vet ikke helt hvordan det skulle gått uten ham. Da hadde jeg vel brukt hele uka på å tusle rundt der nede. Men alt var unnagjort på to timer, og nå er det ryddig, oversiktlig og noenlunde tørt der nede. Søpla er samlet sammen og klar til å kastes. Det samme med alt som skal til bruktbutikker. Og mens jeg hadde Lars og bil her bestemte vi oss for å dra og kjøpe en grill til Sten. Det var nesten Lars sin idé, jeg vet ikke hva som gikk av ham, han synes vel det er gøy med grill. Eller å se noen andre svi av noen høvdinger for en gangs skyld. De har jo akkurat kjøpt seg hus. Rett nede i gata her. Vanskelig å ikke ta det som et kompliment!
Artig overraskelse oppå det hele.
Nå begynner det å bli oversiktlig og fint.
Provisorisk lekegrind.
Stikkord: uflaks
Om flaks
Hva har skjedd med øyet ditt, spør folk.
jeg ble påkjørt av en bil, forteller jeg.
Oi, så heldig du var, svarer folk.
Jeg antar at det finnes ulike meninger om hva hell er.
Jeg er ikke heldig. Jeg vinner aldri noe. Tror sist gang jeg vant noe var på barneskolen da jeg vant er helt brett med Fantabokser. Og selv det endte bare opp med at jeg ble ertet på skolen og kalt Fantaboksen. At jeg i det hele tatt har begynt å kjøpe Flaxlodd innimellom kan umulig skyldes annet enn idioti.
For litt siden meldte jeg meg allikevel på Adams matkasse. Man kunne vinne en mulighet til å være prøvekanin for en av kassene hans. Det er kjøtt i kassen, men jeg bor jo med en som er veldig glad i å lage mat, så jeg tenkte å vinne den til Sten. Det vil si jeg tenkte å melde meg på for Sten, jeg visste jo jeg ikke ville vinne. Stor var derfor overraskelsen da telefonen ringte og det var fra Adams! Desverre rakk jeg ikke å ta telefonen og selv om jeg ringte opp igjen med en gang var der ikke mulig å komme frem. Unnskyld, Sten.
Så det burde ikke overraske meg at når jeg i dag tidlig så NSB-ansatte dele ut store gule goodiebags og Kvikklunsj til folk på perrongen, ville ikke jeg ende opp med noen av delene. Jeg skjønte fort at dersom det skulle bli godteri på meg også måtte jeg sirkulere rundt dem. Brått ble den siste gule posen gitt bort, men den store kurven med Kvikklunsj var fortsatt stappfull! Men akkurat idet jeg kom nærme nok måtte damen stanse hos et eldre ektepar. Gah! Jeg har ikke noe imot gamle mennesker, men jeg synes de kan holde seg såpass oppdatert at de klarer å lese skjermen med togtider. Den er kanskje mer moderne, men konseptet er ikke mye endret siden 1920 eller når sist dere så på en timetabell! Greit jeg er kanskje ikke verdensmester i å lære nye ting eg heller, og togtider er noe av det verste, men jeg oppholder da ikke folk når andre står og vil ha sjokolade!
Hei, gamle mennesker, dere skylder meg en Kvikklunsj!
Sebolas 